Støres gode venn Jensemann er tilbake! Jeg vil tro at hele Ap jubler. Det har gått så dårlig med Ap (og Sp) etter at de dannet en mindretallsregjering i 2021, med SV som støttehjul, så da er det selvsagt at den svært dyktige og omgjengelige Jens Stoltenberg – dertil med et svært bredt kontaktnettverk – sees på som en redningsmann for det synkende partiet.
Men la oss se litt på bruddet mellom Ap og Sp.
Merkelig brudd
Da statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre skulle forklare bruddet, var det med resonnementer som ikke hang sammen. Det ble begrunnet med innføring av tre EU-direktiver, i denne sammenheng av en pakke med totalt åtte direktiver i den såkalte Ren energi-pakke, direktiver som Ap godt vet at Sp er motstandere av. I tillegg ser Sp samtlige åtte direktiver som én pakke. Det uforståelige er at disse tre direktivene er så viktige for Ap å innføre så raskt som mulig, mens de øvrige fem ikke skal innføres, i alle fall ikke nå. Heter det.
Det viktige for Ap med å innføre de tre direktivene nå, er hovedsaklig at det likevel er sammenfallende med norsk politikk, samt den pågående handelskrigen som USAs president Donald Trump har innført – og som kan true utenfor-landet Norge (vi er «bare» EØS-medlem og derav ikke medlem i EUs tollunion). Derfor er vi nødt til å innynde oss i EU, slik at EU ikke kaster oss under bussen hvis de reiser mottiltak mot en eventuell straffetoll.
Men hva med de fem andre direktivene? Er ikke de relevante for EØS-avtalen? Tror Ap at EU ikke bryr seg om at Norge ikke innfører disse?
Da regjeringsbruddet var en realitet, var Støre klar på at det ikke var dette han ønsket. Han ville fortsette med en Ap/Sp-regjering. Det henger heller ikke på greip, for selv Støre og resten av Ap måtte da innse at regjeringens stadige fall på meningsmålingene ikke kunne fortsette. Hvor lenge skulle de fortsette å kommentere meningsmålinger med «dette er for dårlig»?
Det kom også frem at Sp skulle ha opplevd seg presset ut av regjeringen. Det ga i alle fall meg mening, da fordi det kunne gi Jonas Gahr Støre en glimrende anledning til å styrke sin egen posisjon. Han kunne sette sammen et lojalt lag i regjeringsapparatet, som er lojal både mot ham (som har blitt presset som partileder) og mot regjeringens politikk.
Men Sp var ikke engang ute av regjeringskontorene før Støre solgte ut en fastprisavtale på 40 øre/kWh på strøm – som imidlertid ikke skal begynne å gjelde før etter høstens stortingsvalg (fra 1. oktober). Hvorfor i all verden er ikke dette tilbudet kommet før? Vi kan jo anta at da måtte regjeringen finne penger til det.
Det er å anta at Sps svar på denne fastprisavtalen er at de snur når det gjelder elektrifiseringen av Melkøya. Den støtter de ikke lengre, noe som fikk energiminister Terje Aasland (Ap) til å hevde at «Slik styrer man ikke et land».
Og nå – for første gang på 25 år – får vi en ren Ap-regjering. Men regjeringen er enda mindre i Stortinget enn før regjeringsbruddet.
Målet er å redde Ap
Spekulasjonene i mediene om hvem som skulle overta de åtte statsrådspostene og erstatte de i underkant av 30 statssekretærer og politiske rådgivere, begynte selvsagt raskt. Men uansett spekulasjoner sto finansminsterposten tom nesten helt til slutt. Da det ble tydelig at Jens Stoltenberg kunne gjøre et comeback i norsk politikk, ble det en stor overraskelse. Mange ser nok dette som en en slags degradering av Stoltenberg, som blant annet har vært Norges statsminister, generalsekretær i Nato og leder for den internasjonale sikkerhetskonferansen.
Så da kan man ikke la være å spekulere. Hva er det som driver Jens Stoltenberg til å vende tilbake som Norges finansminister (som han også har vært før)?
Uten tvil er det nettopp Stoltenberg journalistene har vært mest opptatt av i dag. På spørsmål fra medier til Støre om når Stoltenberg ble spurt om å bli en del av Ap-regjeringen, var det et noe unnvikende svar. Men vi fikk vite at han ble kontaktet på torsdag og svarte ja på lørdag – og det er sikkert sant, i betydningen at han fikk et konkret spørsmål og svarte. Men hvor lenge har de egentlig snakket sammen?
Personlig tror jeg Stoltenbergs «plikt», som han selv kaller det, for komme tilbake handler om å redde Ap.
Selvsagt ser Stoltenberg, som veldig mange av oss andre, at Støre ikke klarer å holde Ap sammen og at han ikke har de lederegenskapene som må til i en krevende tid. Det må ha vært ondt langt inn i hjertet til en «ekte sosialdemokrat», som Støre mente at Stoltenberg er, å se hvordan partiet bare faller og de interne konfliktene bare øker.
Hvis jeg var i Støres sko og hadde en venn som Stoltenberg, hvem ville jeg da ha kontaktet for gode råd – og det for lenge siden? Selvsagt ville jeg kontaktet Stoltenberg. Da skulle det ikke forundre meg om den erfarne politiske strategen Stoltenberg ba Støre kvitte seg med gnagsåret Sp – og igjen føre «ekte» Ap-politikken. I alle fall opplevde vi plutselig et hamskifte hos Støre – og det før det ble snakk om regjeringsbrudd. Støre fremsto mer selvsikker og trygg, både på seg selv og regjeringen. Har Stoltenberg vært hjernen bak dette?
Så når Støre kontakter Stoltenberg om å bli statsråd – da kan man forstå hans bruk av begrepet «plikt».
Og nå gleder de seg, ifølge Støre, til å gå til valg som «ett parti» – og at Stoltenberg er glad i valgkamp. «Hele Norge» vil nok snart ha Stoltenberg på besøk.
Spørsmålet er om jeg tillegger politikere for mye evner til å bedrive politisk kløkt og bevisst strategi. Som regel snubler de jo mest i sine egne føtter. Men det er vel også her Stoltenberg kommer inn. Det var nok ikke så mange andre å ta av.