I dag går det amerikanske mellomvalget av stabelen, og i forkant av dette holdt president Donald Trump en tale mandag, der han i kjent stil gikk til retorisk angrep på demokratenes kandidater. Han omtalte mellomvalget som det viktigste i sin levetid, og pekte spesifikt på trusselen fra Det muslimske brorskap. Det hadde han all grunn til. Det er ikke lenge siden vi skrev om Brorskapets fotfeste i amerikansk politikk:
Ifølge en gjennomgang fra Fox News har El-Sayeds kampanjemaskineri blitt smurt godt med Brorskapets dollars:
Abdul El-Sayed, kandidat til det demokratiske senatet i Michigan, har samlet inn mer enn 115.000 dollar fra personer som jobber for eller har hatt lederstillinger i Council on American-Islamic Relations (CAIR), som er blitt utpekt som en terrororganisasjon av De forente arabiske emirater og formelt utpekt eller stemplet som sådan i Florida og Texas.
En gjennomgang fra Fox News Digital fant at El-Sayed, som har gjort det å få «penger ut av politikken» til et sentralt kampanjerop, har akseptert donasjoner fra minst 41 personer som enten jobber for CAIR, tidligere har jobbet for CAIR, eller har hatt lederstillinger i organisasjonen.
Særlig interessant er El-Sayeds svigerfar, Jukaku Tayeb, som har donert store beløp. Fox News skriver at Tayeb har sittet i grunnleggelseskomiteen til Islamic Society of North America (ISNA) og at han tidligere var president for CAIR Michigan. Både CAIR og ISNA ble navngitt i den amerikanske rettssaken mot Holy Land Foundation, der organisasjonene ble knyttet til finansiering av Hamas og Det muslimske brorskap.
Koplingene illustrerer hvordan nettverk med ideologiske røtter i Brorskapet har bygget politisk innflytelse i USA gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, diaspora-mobilisering og strategiske donasjoner. El-Sayeds seier i Michigan, en nøkkelstat med betydelig arabisk-amerikansk befolkning i områder som Dearborn, som vi nylig belyste, fremstår som et symbol på denne tilstedeværelsen.
En enda mer omfattende dimensjon er den systematiske finansieringen fra Qatar. Instituttet for studier av global antisemittisme og politikk (ISGAP) har dokumentert at Qatar har pumpet inn titalls milliarder dollar i amerikanske universiteter og utdanningsinstitusjoner, og funnene er blant annet beskrevet av New York Post.
Qatar Foundation som er kontrollert av den regjerende Al Thani-familien, står sentralt. ISGAP dokumenterer at finansieringen er del av en langsiktig strategi knyttet til Det muslimske brorskap. Qatar har historisk både gitt tilflukt til og støtte til Brorskapet og dets proxyer, inkludert Hamas. Pengene har gått til å forme akademiske miljøer, studentorganisasjoner som Muslim Students Association og studier som fremmer anti-israelske og islamistiske narrativer. De bruker såkalt «myk makt»-strategi, der ideologien spres gjennom eliteinstitusjoner som utdanner fremtidige beslutningstakere, journalister og diplomater.
Dette skaper en infrastruktur der politiske kandidater med bånd til de samme miljøene kan mobilisere ressurser og velgere. Når en kandidat som El-Sayed mottar støtte fra personer knyttet til CAIR og ISNA, mens Qatar finansierer den bredere akademiske og kulturelle sfæren, ser man hvordan ulike lag av innflytelse forsterker hverandre.
Trumps garantier
Og nettopp overfor Qatar bør den amerikanske presidenten se seg i speilet når han advarer velgerne mot å stemme på kandidater med Brorskaps-tilknytning, for det er en vesentlig endring på Trumps holdning til det terrorfinansierende mikrolandet fra første til andre presidentperiode. I første presidentperiode innførte Trump innreiseforbud fra muslimske land og kritiserte Qatar for terrorstøtte, i andre periode besøkte han Doha som den første sittende presidenten noensinne.
Den 29. september i fjor signerte Trump en presidentordre som utvider sikkerhetsgarantier til Qatar på et nivå som minner om NATO-artikkel 5, altså en forpliktelse om kollektivt forsvar der et angrep på en alliert betraktes som et angrep på alle. Vi belyste det i saken Hva betyr Trumps NATO-lignende garantier til Qatar?
Trumps visjon om Abraham-avtalene utvider seg nå til å inkludere Qatar som «brobygger», men ignorerer MBs anti-vestlige kjerne, Organisasjonen anser vestlig demokrati som korrupt og har en global islamisering som mål. Ved å garantere Qatars sikkerhet, legitimerer Trump et regime som huser Hamas-ledere mens de planlegger angrep, og som bruker Al Jazeera til å spre konspirasjonsteorier om jøder og USA. Dette er en farlig normalisering. Trump berømmer Qatars «fantastiske» mekling, men overser at Doha har blokkert flere våpenhviler ved å gi Hamas økonomisk ryggdekning.
Den transaksjonelle logikken undergraver til og med Trumps egen «America First»-retorikk. Qatar er ikke en nøytral aktør, det er en aktiv sponsor av MBs nettverk, som har infiltrert vestlige universiteter med qatarske donasjoner på milliarder, og formet det anti-vestlige jødehatet som strømmer ut av amerikanske universiteter. Konsekvensene av Trumps garantier er skremmende og flerlags. For det første sementerer det Qatars dobbeltspill. Landet kan trygt fortsette å huse Hamas-ledere, mens USA bærer byrden av å forsvare dem mot israelske eller iranske angrep.
Med USAs støtte bak Qatar, får Brorskapet en indirekte sikkerhetsgaranti som kan spre seg til avdelinger i Tyrkia, Egypt og Europa. Dette er en strategisk feilgrep: Qatar har finansiert terrornettverk som Al-Nusra og Taliban, og Trumps presidentordre gir dem indirekte fritak fra ansvar. I Middle East Forum Observer skriver Gregg Roman at Trump begår et strategisk feilgrep. I Vesten betyr det økt infiltrering og også mer polarisering, mer antisemittisme og et svekket NATO, der allierte som Tyrkia (en annen MB-venn) krever lignende garantier.
I en tid der Trump har stilt krav til Europa om å rydde opp i egen åpne grenser-politikk, har han selv åpnet døren for global islamisme. Derfor står ikke hans advarsler mot jihadister og Brorskapet til troende.