Bakgrunnen for avsløringen av de flere hundre barneekteskapene beskrives i rapporten som er utarbeidet i delstaten Baden-Württemberg:
Den 31. juli 2026 offentliggjorde utdanningsdepartementet i delstaten Baden-Württemberg et informasjonsskriv fra kvinnerettighetsorganisasjonen TERRE DES FEMMES med tittelen «Tvangsekteskap i ferien – hvordan kan du hjelpe hvis du ikke er direkte berørt?». Dokumentet gir lærere i Baden-Württemberg anbefalte fremgangsmåter for håndtering av saker som gjelder tvangsekteskap blant elever.
Ifølge delstatsregjeringen ble initiativet utløst av den økte risikoen for at elever fra skoler i Baden-Württemberg kan reise til et annet land i sommerferien for å bli tvunget inn i ekteskap, og deretter ikke vende tilbake til Tyskland. Tvangsekteskap er straffbart i henhold til paragraf 237 i straffeloven. Delstatsregjeringen er derfor opptatt av å forebygge slike lovbrudd og øke bevisstheten rundt problematikken knyttet til tvangsekteskap.
De mest alvorlige tilfellene som er nevnt i rapporten gjelder en irakisk jente på 11 år som i 2020 ble gift med en 17 år gammel irakisk gutt, og en afghansk jente på 14 år som i 2018 ble gift med en mann på 30. I begge tilfeller er det uklart når eller hvorfor ekteskapene eventuelt ble annullert. Fra 2015 og utover er det registrert 350 slike ekteskap, og de fleste bortgiftede barna kommer fra Syria, Irak og Pakistan. De fleste som var mindreårige da de giftet seg, er jenter.
Uforenelig med tyske verdier
Daily Mail, som har omtalt saken, har referert uttalelser fra de to AfD-politikerne som initierte rapporten. Nikolaos Boutakoglou hevder at nesten 40 prosent av barneekteskapene er inngått mellom syrere, mens ekteskap mellom to tyskere utgjør bare 0,3 prosent. Hans partikollega Emely Knoll sier at barneekteskap er uforenlige med tyske verdier, og at barn har rett til trygghet, utdanning og en selvbestemt fremtid. Hun krever et effektivt vern og tidlig inngripen.
At nesten 40 prosent av tilfellene gjelder syrere, må ses i sammenheng med at Tyskland tok imot hundretusener av syriske flyktninger etter 2015. Går vi ti år tilbake i tid, omtalte vi nettopp barnebruder i Tyskland:
Ifølge tall fra Tysklands migrasjonskontor kom 1.475 mindreårige flyktninger og migranter til landet i 2015 som allerede var gift. De fleste var jenter, til sammen 1.152. Flertallet av gifte mindreårige kom fra Syria (664), Afghanistan (157), Irak (100), Bulgaria (65), Polen (41), Romania (33) og Hellas (32). Hele én av fire skal være under 14 år.
Kun 26 av barna har permanent oppholdstillatelse, mens omlag 516 har midlertidig oppholdstillatelse, sier rapporten. Det heter videre at problemet med gifte mindreårige migranter i Tyskland ikke er ny. For eksempel forteller en regjeringsrapport fra 2012 at mer enn halvparten av alle muslimske ekteskap i Tyskland involverer en brud under 18 år. Det påpekes at problemet også er avdekket i andre land, hvor det blant annet vises til Norge, Danmark og Sverige.
Tallene reiser flere spørsmål som de ansvarlige myndighetene bør svare på. Hvor mange av ekteskapene som er avdekket i Baden-Württemberg i dag var inngått før ankomst, og hvor mange etter bosetting i Tyskland? Hva har barnevernet og andre instanser gjort i hvert enkelt tilfelle? Og hvorfor er det ikke åpnet flere saker om annullering?
En norsk parallell
Ingen bør tro at barnebruder ikke finnes i Norge. Det gjør de. Et eksempel belyste vi i saken Høyesteretts ja til barnebrud er høyst problematisk. Saken omhandlet den 12 årige barnebruden fra Syria, som etter årevis i norsk rettssystem fikk endelig opphold i Norge.
Nettavisen gjengir av rettsprosessen at både UDI og UNE mente det ville være støtende mot den allmenne rettsoppfatningen å godkjenne et ekteskap inngått da kvinnen var 12 år, og at hun derfor fikk avslag på søknaden om å komme til Norge. Hvem som har iverksatt hele søknadsprosessen sier avisen ingenting om, men det er i det minste betryggende at både UDI og UNE forstår hva saken dreier seg om.
Men lure advokater gir seg ikke så lett, og avslagene ble anket helt til Høyesterett. Man skulle anta at en slik tid- og pengetrøyte i det norske rettssystemet skulle ende i et endelig avslag. Men nei, tvert imot. Nettavisen kan melde at Høyesterett nå har gitt kvinnen og barna medhold i anken, slik at de nå kan komme til Norge.
– Høgsterett kom samrøystes til at avslaget på søknaden om opphaldsløyve var ugyldig. Den lange tida som hadde gått, det faktum at søkjaren no var over 18 år og hadde eit reelt ynske om å halde fram med samlivet med ektemannen, talte for at det vil vera i strid med rettskjensla å nekte henne og borna opphaldsløyve på grunn av ekteskapet, skriver Høyesterett i avgjørelsen ifølge Nettavisen.
Dermed ble et klokkeklart nei til barnebruder til et endelig ja til barnebruder.
(…) – Det er tale om eit etablert familieliv som er verna av EMK artikkel 8. <Kona> og ektemannen budde saman i tre og eit halvt år før han flykta frå Syria. Spørsmålet er om familielivet har krav på vern på vedtakstidspunktet – ikkje kva som var situasjonen i 2012, står å lese i dommen.
Den som vil ha en grundig gjennomgang av norske lover i møte med fremmede skikker, anbefales å lese Trond Ellingsens artikkel Barneekteskap godkjent av Oslo tingrett, som omhandler samme sak. Følgende avsnitt er gjengitt fra artikkelen:
Stygg signaleffekt
Ekteskapsalderen i Norge er 18 år. Tidligere kunne fylkesmannen gi dispensasjon dersom det forelå «sterke grunner», men denne adgangen ble opphevet i 2018. Samtidig gjelder ikke norsk lov i Syria.
Det som gjør at dette «ekteskapet» åpenbart fremstår i strid med «ordre public», dvs. at det er støtende og i strid med vår nasjonale rettstradisjon, behøver vel knapt forklares nærmere. Det som gjør saken ekstra ille er at den 12 år eldre fetteren gjorde jenta gravid slik at hun fødte barn som barn. Dette anses i Norge som grov voldtekt av en mindreårig. I henhold til straffelovens § 300 har det en strafferamme på fra 3 til 15 års fengsel dersom jenta er under 14 år. Å inngå ekteskap med en under 16 år rammes dessuten av strl. § 262 som har en strafferamme på 3 års fengsel.
Men selv om slikt straffes meget strengt i Norge, så kan ikke fetteren dømmes for det han har gjort i Syria. I denne sammenheng er det ikke til å unngå å trekke en parallell til vår egen «sexkjøpslov» dvs. straffelovens § 316 som gjør det straffbart å kjøpe sex fra en voksen, samtykkende person. Denne bestemmelsen har til og med blitt gjort gjeldende for sexkjøp i utlandet, selv i land der slikt er fullt tillatt.
Det må være helt klart at når Oslo tingrett godkjenner dette «ekteskapet» som grunnlag for familiegjenforening med hjemmel i EMK, så kan det fremstå som nærmest en oppfordring til å inngå barneekteskap og deretter voldta jenta for å gjøre henne gravid – som igjen gir grunnlag for senere familiegjenforening. I alle fall er det ikke et signal om beskyttelse av unge jenter i land der slik praksis er legalt og legitimt. Selv om jenta i dag er 19 år og ønsker å flytte til Norge med begge barna, så er signaleffekten ved å innvilge familiegjenforening på et slikt grunnlag høyst betenkelig.
Baden-Württemberg og Tyskland generelt forholder seg etter all sannsynlighet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) på akkurat samme måte som Norge, og vil derfor neppe få bukt med barne- og tvangsekteskapene. Straks barnebrudene har fått barn selv, kan det vises til EMK artikkel 8.