Ytringsfrihet

Unge muslimske menn i Europa er svært stigmatiserte, de er marginaliserte, og politiet driver klapperjakt på dem. Dette var mantraet til Nazneen Khan-Østrem på Litteraturhuset da de røde skulle prøve å parkere den frie ytring ved å angripe Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold. Khan-Østrem nevnte ikke muslimske jenter og kvinner med ett eneste ord. Ei heller islam i seg selv som et hinder for verdslighet og kritisk fornuft. Mon tro hvorfor?

Jyllands-Postens redaktør Flemming Rose kommer med bok om Muhammed-karikatruene på femårsdagen for den verdenshistoriske publiseringen, 30.september. En del røster har advart mot økt terrortrussel når karikaturene gjenopptrykkes. Tidligere operativ leder for Politiets Etterretningstjeneste (PET), Hans Jørgen Bonnichesen avviser spekulasjonene som sannsynlige. Radikale krefter har allerede brukt kariakturene så ”optimalt” i propagandaøyemed som mulig er, mener han. ”Det blir på et tidspunkt trivilelt, og man får en fornemmelse av metthet,” sier Bonnichsen.

”At mennesker fra andre kulturer er velkomne i Norge, har nordmenn bevist i flere årtier. Innflyttere har derimot ikke forkjørsrett. Den pågående kulturkampens oppgjør med multikulturalismen innebærer en kursendring som gir europeisk kultur forrang i Europa. På samme måte som saudiarabisk kultur har forkjørsrett i Saudi Arabia og pakistansk kultur dominerer i Pakistan. Dette innebærer ingen reduksjon av andres kultur, men en respekt for nasjonalstatens suverenitet og en aksept for kulturens råderett innenfor eget geopolitiske territorium.” Dette skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland i anledning at Samtiden henger Per Edgar Kokkvold i gapestokken fordi han benytter ytringsfriheten slik den har formet seg gjennom flere tidsaldere i Norge.

Per Edgar Kokkvold ga Nazneen Khan-Østrem den ene kilevinken etter den andre på Litteraturhuset i går, og som alltid fremførte bautaen over ytringsfriheten i Norge poengene ikledd eleganse til fingerspissene. Khan-Østrem kan umulig gå skadefri fra seancen hun selv ba om.

Det var ikke Per Edgar Kokkvold som skulle sittet på Litteraturhusets tiltalebenk i går, men Nazneen Khan-Østrem. Khan-Østrem kan neppe ha fått med seg at for 77 år siden ble Arnulf Øverland trukket for retten, for så å bli frifunnet for blasfemianklagene. Hvilken ballast gir høyskolelektor Khan-Østrem journaliststudenter?

Så er hun i gang igjen. Høyskolelektoren som åpenlyst svermer for de militante uttrykkene. Sammen med blodsvenninnen Catrine Sandnes, redaktøren av Samtiden, prøver Nazneen Khan-Østrem å fremstille Per Edgar Kokkvold som innvandrerfiendtlig, les islamfiendtlig. Jeg har derimot ikke glemt at Østrem-Khan svermer for svarte burkaer i Teherans gater, med tilhørende gevær – for eksempel. I boken hennes, ”Min hellige krig”, avkler hun sitt ideologiske mørke bedre enn noen annen, blant annet holder hun døren på gløtt for å gå i døden som selvmordsbomber. Det er derfor på tide å gå opp løypa i hennes personlige tekster.

I beste sendetid i går ble Dagfinn Høybråthen og KrF omfavnet av islamisten og imamen Mehboob ur-Rehman i Islamic Cultural Centre i Oslo. Sakens anledning er at KrF nå vil legge trosparagrafen i skuffen og slik åpne for muslimer som politikere for partiet. Dette var som søt musikk i ørene til ur-Rehman, for KrF og Rehmans folk har visstnok ”de samme familieverdiene”, som ur-Rehman formulerte seg i Dagsrevyen i går kveld. Man får vel nesten bare kondolere Høybråthen og co med tvangsekteskapet?

Jyllands-Postens redaktør Flemming Rose har skrevet bok om Muhammed-krisen som lanseres neste måned. Det var samme mannen som bestemte seg for å teste om det hadde oppstått en frykt og derav selvsensur overfor islam i det danske samfunnet i 2005 da ingen tegnere våget å illustrere en Muhammed-biografi. Testen, å trykke Muhammed-karikaturer, ble til verdenshistorie. Nå advarer terroreksperter Rose mot å publisere boken som forteller historien rundt det som ble Danmarks verste internasjonale krise siden andre verdenskrig. Selv sier Rose at tegningene, som nødvendigvis må gjengis i boken om Muhammed-krisen, kommer til å ende opp på museum.

Kritikk av islam burde være venstrefløyens store tema, sier Mark Steyn, kanadisk forfatter Mark Steyn. Han føyer til: ”Jeg er sosialkonservativ. Når mullahene overtar, vil jeg la skjegget mitt gro, ta et par ekstra koner og bøye nakken. Det er feministene og homsene som det vil gå mest utover.” Den internasjonale stjernekommentatoren har utmerket seg med kombinasjonen veldokumenterte samfunnsanalyser, kompromissløshet, satire og ureddhet. Derfor mottar han nå Trykkefrihedsselskabets journalistpris.

Rasismeanklagene mot Lars Hedegaard i Danmark handler muligheten for å uttale seg fritt om tabubelagte og betente tema – også i unyanserte og friske vendinger. Statsadvokaten har nå tatt ut tiltale, og sappho.dk kan påvise at anklageskriftet ikke en gang refererer presist hva Hedegaard faktisk sa like før jul i fjor. Den historiske saken vil gi en klar pekepinn om ytringsfrihetens kår de kommende årene.

Bokhøsten er rett rundt hjørnet, og det skulle overraske oss svært mye om ikke Karen Jespersen og Ralf Pittelkows bok ”Islams magt”, blir høstens mest debatterte utgivelse i Danmark, og med betydelig oppmerksomhet også i Norge. I dagens Jyllands-Posten kjører Jespersen og Pittelkow ut sine første tanker. Det handler om verdier, verdier, verdier. Forfatterparet tar et kontant oppgjør med embetsverket og politikernes verdimessige prinsippløshet, ikke minst krystallisert i møtet med burkaen. Document og HRS har sammen invitert Jespersen og Pittelkow til Norge denne høsten i anledning bokutgivelsen. Dette kan bli årets største debattsamling i landet.

Det er unektelig en ironi med en tragisk klangbunn over Lars Hedegaard-saken. Danmark som etter tusenårsskiftet har ledet an i vår tids nye frihetskamp, har valgt å sette en av sine fremste på tiltalebenken for rasisme. Dertil en person som leder den fremste organiserte gruppen for ytringsfrihet i landet, Trykkefrihedsselskabet. Dette har fått mang en dansk skribent, forfatter og kommentator til å reagere med indignasjon og bestyrtelse. Også fra internasjonalt hold reageres det: Danmark kan miste sitt ry som ytringsfrihetens fremste forkjemper i Europa.

”Menneskerettigheter” får et stadig større nedslagsfelt. Det er etablert en holdning om at ethvert land med respekt for seg selv og sitt folk har gitt sin tilslutning til både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter, samt FNs barne- og kvinnekonvensjon, ja endog har noen land gitt disse konvensjonene forrang for landets egne lover. Det har Norge gjort. Spørsmålet er om det er det smarteste vi har gjort. Det vi kanskje sjelden tenker på at er disse menneskerettighetskonvensjonene setter grenser for lovginingsmakten. Er man tilhenger av menneskerettighetskonvensjonene, vil man samtidig være tilhenger av begrensinger i demokratiet og flytte makt fra folket til en snever krets av jurister. Denne viktige påminnelsen kommer fra dr.jur. i offentlig rett ved Aarhus Universitet, Søren H. Mørup.

Den siste tiden har religiøse argumenter, spesielt siden ”vi fikk et folk med tro”, blitt stadig vanligere i politiske debatter. Det kan være å leve med, all den tid man faktisk kan forholde seg til disse argumentene. Langt verre er det når religiøse argumenter i seg selv uteblir, og man bare ”hever seg over” kritikken ved å henvise til ”trosfrihet”. Slik ble nemlig kritikken mot omskjæring av gutter møtt. Ingen argumenter, bare henvisning til trosfrihet. Case closed?

Rammes frastøtende holdninger av rasismeparagrafen? Det er spørsmålet som nå koker i dansk debatt. Utgangspunktet er at Lars Hedegaards uttalte at muslimske jenter voldtas i egen familie. Noen mener uttalelsen er rasistisk, og således rammes av rasismeparagrafen, mens andre mener den – tross sin frastøtenhet – har sin plass innenfor ytringsfriheten. Det som dessverre har falt helt ut av debatten er Hedegaards motiv for uttalelsen: Hadde den noe for seg?

Senterpartiets Ola Borten Moe gjør det igjen. Han hevder på nytt at nordmenn er i ferd å miste sitt identitetsgrunnlag, og at vi har store problemer i møte med fremmede kulturer. Og så hevder han at ”Vi har ikke mye å lære av den arabiske verden”. Slikt snakk liker ikke ledelsen i Adresseavisa, som hever det gule kortet. Og det til tross for at avisa ikke kommer nærmere enn siste istid når de skal finne eksempler på hva vi kan lære fra den arabiske verden.

Det danske Trykkefrihedsselskabet (TFS) har foretatt noen endringer i styre og stell. En svært spennende person som er kommet til i styret, er Ahmed Mohamoud. Han er nå nestleder i TFS, noe som overrasker han selv. Men som han sier, hans møte med Danmark har forandret han som menneske. For mens han før satte koranen foran alt, er det nå grunnloven som står først. Ikke minst skyldes det at Mohamoud har lært å sette pris på ytringsfriheten.

YouTube, Amazon, MSN, Hotmail, Google, Yahoo og Bing samt 17 mindre kjente internettområder vil heretter bli kontrollert av tjenestemenn fra den pakistanske regjeringen. Dette for å sikre at innhold som er støtende for muslimer ikke finner internettveien til pakistanere.

Skal vi tro Irans FN-representant i menneskerettighetsrådet er det full fart på disse møtene. Iran blir beskyldt for det meste, særlig av USA, men Norge bakker opp, hvilket ikke gjør så mye for Iran har betydelig støtte i rådet. Men dummest av alle er visstnok danskenes tåpelige statsminister, og Vestens såkalte islambekjempelse vil bare skade oss selv. Ja, og i 2025 har København muslimsk flertall.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstolen, men når domstolen behandler saker er det ikke alltid lett å forutsi utfallet. Flere ting kan tyde på at Europarådet og dens egen domstol har ulik tolkning av EMK. Forklaringen kan være så enkel at mens det sitter politikere i Europarådet, er det jurister i domstolen. Men uansett byr det på en utfordring, da det nettopp er Europarådet som gir (politiske) råd til medlemslandene.

Vi lever i et moderne, sekulært og fritt land hvor vi nyter stor frihet. Kvinner og menn er på de fleste praktiske områdene helt likestilte, og alle har friheten til selv å bestemme over eget liv. Dette er ihvertfall noe vi liker å tro. Men er det virkelig sant? Spørsmålet stilles av Himanshu Gulati og Aina Stenersen, begge FpU, som mener at også ungdommen må ha en stemme i verdikampen. Det er i så fall en utfordring som vi bringer videre.

I FNs menneskerettighetsråd i går kritiserte Norge menneskerettighetssituasjonen i Iran. Det heter at dette skjedde på vegne av mer enn 50 land. Den felles uttalelsen ble holdt i forbindelse med at det er ett år siden det omstridte presidentvalget i Iran.

Nye tall i Eurobarometer-undersøkelsen fra EU-kommisjonen avdekker at tilliten til regjeringer og borgerne mellom faller i hele Europa. Den økonomiske krisen og tilhørende tiltak får skylden. Men kanskje enda viktigere; tillitstapet forventes å fortsette. Det lover ikke godt for land i en ”globalisert tid”. Samtidig vil noe kvele debatten. I Norge står Antirastisk senter som et slående eksempel.

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt, meldte rights for kort tid siden. Det er fremdeles mulig å sikre seg det rundkjøringshunden.