Ytringsfrihet

Frankrike er i fare. Ikke bare på grunn av den økonomiske krisen, men også selve vår sivilisasjon, vår kulturelle identitet, er truet. Det er på tide å si stopp! Vi må bli kvitt vårt kompleks i forhold til islam. Ordene tilhører franskmannen og kommunisten André Gerin, han som fikk den franske nasjonalforsamlingen til å forby niqab og burqa, her i et intervju med HRS.

Dagens melding om at Geert Wilders ikke kan straffes for at han har kritisert islam hadde nok helst Journalistisk Venstreparti kastet på St.Hans-bålet. Hvordan kunne nederlandsk rett finne på å frifinne denne ekstreme fyren, denne kontroversielle, høyreorienterte og fiendtligorienterte mannen, denne fyren som er islamhater. Har ikke dommerne i Nederland skjønt noe som helst? En frifinnelse for å kritisere islam er jo grønt lys for å hisse opp til hat mot bestemte grupper. --- Og så spør noen seg hvorfor det ikke går fremover?

Endelig kan et nordboende folk tre ut av vinterfrakk og polvotter, å ønske en etterlengtet sommer velkommen tilbake. Men med varmen kommer også en ny isende kulde: Jenter som kan frykte å bli overfalt på åpen gate og voldtatt. Ikke av hvem som helst, men av ikke-vestlige menn. Likevel skal vi forledes til å tro at det i liten grad handler om kultur. Men når det kommer til endret seksualkultur, se da stiller saken seg i et annerledes lys.

Tidligere i år tok David Cameron et oppgjør verbalt med multikulturalismen. Spørsmålet man satt igjen med var om ord ville følges av handling. Signalene som nå kommer er oppløftende. Regjeringen introduserer en forebyggende strategi mot radikalisering, og den kritiserer universitetene for ikke å ta radikalisering av muslimske studenter på alvor. Bevilgninger til ”islamske grupper” som ikke respekterer ”britiske nøkkelverdier” skal stanses. Organisasjoner som ikke omfavner ”menneskerettighetene, likehet for loven, demokrati og full samfunnsdeltakelse”, skal defineres som ekstreme. Hvor mange blir da igjen på budsjettet?

Med dansk statsstøtte vises kunstutstillingen "Speech matters" i Venezia i år, der publikum kan tråkke på ansiktene til Flemming Rose, Pia Kjærsgaard og Geert Wilders, med flere. Samme kunstner har portrettert terroristen Ulrike Meinhof i en positiv og revolusjonær stil. Politisk forutsigbart i kunstens verden?

Bawer er tilbake i Ottawa etter to år, med seg denne gangen har han HRS’ informasjonsleder, Hege Storhaug, som er hovedinnleder. Bawer introduserer Storhaug med å fortelle hvordan han oppfatter situasjonen i Norge, ikke minst i forhold til HRS’ kamp for å overleve. Storhaug høster stående applaus for sitt foredrag.

Onsdag 1.juni fikk nederlandske Geert Wilders mulighet for å komme med sin avsluttende bemerkning i rettssaken mot han. Dommen i saken er forventet 23.juni. Det danske nettstedet sappho.dk har fått oversatt talen til dansk, som du kan lese her.

I dag er det den svenske nasjonaldagen, der svenskene skal feire seg selv og hedre sitt land. Det har svenskene problemer med, om vi skal tro lederen i svenske Aftonbladet. Der benyttes dagen til å hedre det flerkulturelle Sverige ved å gå i strupen på dem som mener at Sverige har en kultur det er verdt å verne om. Igjen benyttes islam som bakteppe.

I går ble det kjent at Dagbladet har bestemt seg for å anke dommen der de gikk på et durabelig tap for Erik Schjenken. Hvis twitter er en målestokk, får ikke Dagbladet mye støtte for et slikt tiltak – spesielt ikke moralsk. Folk ber Dagbladet om å la Schjenken få være i fred. Men ser vi bort fra den belastningen en anke er for Schjenken, er en ny vurdering av saken godt nytt.

I går ble det klart at rettssaken mot Geert Wilders fortsetter i Amsterdam. Dette betyr at hva som er tillatt å ytre eller ei fortsatt skal være uklart for den jevne nederlender. Eksempelvis bør bibliotekarer – i multikulturens navn – passe nøye på hvilke bøker som presenteres i reolene – altså bøker om islam, ikke om kristendommen, og jødedommen osv, da islam har fått en særlig juridisk beskyttelse. Samtidig vil det nå uklare skillet mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt få lov til å forbli uklart, uant hvor lenge.

Saudi-Arabia sprer salafismen ikke bare til Norge og Europa, men jobber antakelig vel så intenst opp mot den muslimske verden, ikke minst i disse dager i det urolige Midtøsten. Nå kommer det frem gjennom wikkileaks-document at Saudi-Arabia, og De forente arabiske emirater, også pøser inn penger til et av de mest eksplosive landene i verden, Pakistan, i størrelsesorden rundt 100 millioner US dollar årlig. Hvordan skal verdens statsledere forholde seg til den aktive ideologiske og grenseløse mørkeleggingen?

Nå fem år etter Muhammed-krisen, hvor foregår den viktigste ytringsfrihetskampen? I avisredaksjonene der modige redaktører tar vanskelige avgjørelser, som da Flemming Rose i Jyllands-Posten i september 2006 publiserte tegningene av Muhammed? Nei, kampen for ytringsfriheten er langt på vei flyttet inn i rettssalen, skriver redaktøren av sappho.dk, Katrine Winkel Holm.

”Det vi trenger nå er ingen slapp dialog, men derimot en kraftfull nytenkende verdimobilisering. Skal vi i Norge klare å videreføre et harmonisk bredt folkelig verdifellesskap, må vi ha et mye tydeligere fokus på de av verdiene våre som er umistelige. Det betyr at islam som politisk og juridisk ideologi må vike plassen for enkeltindividets frihet. Det frie og åpne demokratiet må videreutvikles, og hat og ekstremisme må fryses ut,” skriver Trond Temte Haug.

Det er ikke bare bakstreverske islamister som har vansker med å anerkjenne den kvinnelige halvdelen av menneskeheten. En rettroende jødisk avis i USA har tråkket i baret ved å fjerne utenriksminister Hillary Clinton fra et offisielt bilde – fordi hun er kvinne. Saken har vakt bølger i USA.

Venstrelederen Trine Skei Grandes utspill i kronikk i Aftenposten om islamofobi som vår tids rasisme, var en varm håndsrekning til marxister, leninister og selvsagt islamister, anført av OIC. Utspillet var en kald skulder til samtlige av verdens frihetselskende muslimer og kjernen i våre frie samfunn i den kristne verden. Mener Skei Grande at den islamske konfesjonen er så ekstraordinær, så fornem, at den er hevet over enhver rasjonell tilnærming?

”De siste årene har Abid Raja og andre norske muslimer talt med to tunger i det offentlige rommet. Det bekymrer meg.” Dette skriver Kristin A Sandberg på det nye nettstedet opplystemuslimer.no. Sandberg mener sentrale talspersoner definerer seg ut av det sekulære fellesskapet og styres av indre justis. Samtidig krever de at samfunnet skal ta mer ansvar.

Rasismedommen mot Lars Hedegaard sverter Danmarks internasjonale renommé. Utenforstående må jo tro at Danmark er plaget med fremmedhat og rasisme, ja, at ”de fremmede” behandles som på 30-tallet i Tyskland. Dette er i alle fall konklusjonen etter drøftelser i FNs Menneskerettighetsråd i Genève i forrige uke. Danmark oppfordres til å styrke innsatsen for å bekjempe rasisme og fremmedhat ved å begrense ytringsfriheten. Dette skjer parallelt med at islamismen er på fremmarsj – men som FN selvsagt ikke er opptatt av. Var det dette den danske regjeringen ønsket seg?

Lars Hedegaard ble som kjent dømt for rasisme for å ha påpekt et faktum: seksuelle overgrep er utbredt i islams kretser. Men sannheten teller ikke – endog ikke i landet som fører an i innvandringspolitikken og –debatten i Europa. Det handler tvert om om opplevde krenkelser. Kanskje noen krenkes av at homofile under islams fane skal drepes? Pytt, pytt, who cares, for det finnes jo eksempelvis ikke homofile som tilber Allah – knapt en håndfull – har jo Islamsk Råd uttalt. I dag og i morgen bør vi alle være Lars. Og det haster, for islams makt er på offensiven.

Dagens ”kulturnyhet” om at en ”muslimsk organisasjon” har skrevet et brev til FN og bedt om at Flemming Roses bok ”Taushetens tyranni” på norsk må stoppes, må kunne kalles et understatement. Organisasjonen det er snakk om, er OIC. Det vil si en sammenslutning av i underkant av 60 muslimske land, som i flere omganger har kuppet FNs menneskerettighetsråd – samtlige ganger for å få stoppet en eller annen kritikk av islam.

For tre dager siden ble Trykkefrihedsselskbates leder, Lars Hedegard, dømt for blasfemi. De som tror at Hedegaard er en knust mann tar grundig feil. Hedegaard kommer til å kjempe mot tyranni og for frihet så lenge det er pust i han. Og støtten fra internasjonalt hold er massiv.

03.05.11: Trykkefrihedsselskabets leder, Lars Hedegaard, er dømt for rasisme til bot på 5 000 kroner fordi han uttalte at muslimske jenter voldtas av mannlige familiemedlemmer. Lagmannsretten underkjenner således dommen fra Byretten tildigere i år som frifant Hedegaard. Dommen vil vekke internasjonal oppsikt.

Det er et ordtak som heter at i krig og kjærlighet er alt tillatt, noe Asle Toje har avkledd som fullstendig meningsløst for alle som ønsker å kalle seg et sivilisert folk, idet det finnes en rekke regler for krig, både skrevne og uskrevne. Men hva så med kjærligheten? Muhammeds etterkommere, forenet i bevegelsen Profeten forener oss, hevder seg krenket av Danmarks publisering av Muhammedtegningene og gikk til rettssak mot tegnere og journalister – i Jordan. Etter tre års pause er saken nå gjenopptatt. De anklagede selv er ikke tilstede. Er dette legitim og legal fremferd?

Tidligere i dag ble Lars Hedegaard, leder av danske Trykkefrihedsselskabet, dømt for nettopp å ha benyttet trykkefriheten. Han sier nå at han vanskelig kan være forbauset over dommen. ”Om jeg er forbavset over Østre Landsrets dom? Det ved jeg ikke, om man kan sige, for det har været en politisk proces,” kommenterer Hedegard.

Noen er mer tunglærte enn andre, og atter andre er både tunglærte og nær sagt kriminelt naive. At en slik person tilhører Den norske kirken, er ikke unaturlig, for der trives dialogen så ualminnelig godt. Domprost Dag Olav Hauge ønsker seg således besøk av Yusuf al-Qaradawi i Norge, dette fordi ”han er en viktig person for grupper i den islamske verden, og også for noen i Norge”.