Klassekampen bommer: hitler seg selv
Klassekampen har knapt noensinne plumpet så stygt ut i ekstremistisk søle som nå på lørdag, da avisa gjorde sitt for å prøve å brunbeise HRS etter terroren i Oslo og på Utøya. Over tre sider skulle avisa koble HRS til høyreekstremisme, særlig gjennom teorien om Eurabia. Klassekampen falt for eget grep. Klassekampen fant nemlig et sitat fra et intervju som jeg, Hege Storhaug, skrev i 2006, der jeg henviser til at islamisten Yusuf al-Qaradawi sin våte drøm er et Eurabia, denne mannen som selv vil medvirke med egne hender til å fullføre Hitlers utrydding av jødene. HRS tar altså sterk avstand til Qaradawi, mens Klassekampen gjør det motsatte? Hvem er reaksjonær? Hvem er det som støtter oppunder voldelige krefter?
Vi har sett det i flere runder nå: terroren i regjeringskvartalet og det ufattelige som skjedde på Utøya, brukes av ytterliggående krefter for å demonisere frihetselskende personer og organisasjoner som HRS. På lørdag falt imidlertid Klassekampen for eget grep.
Jeg hadde en journalist ved navnet Simen Tallaksen på telefonen i to lange runder i forrige uke. Mer om det senere. Tallaksen var særdeles opptatt av teorien om Eurabia, som Anders Behring Breivik skal ha omfavnet, og at vår tidligere kollega Jens Tomas Anfindsen i to runder omtalte denne teorien bredt på rights.no og også lenket til Fjordman. Mer interessant er det derimot at Klassekampen klarte å hente frem et sitat fra et intervju jeg, sammen med andre som Bruce Bawer og Bat Ye’or (forfatteren av boka Eurabia) ga
Frontpage i 2006 fra våre respektive kontor rundt i verden. Mitt hovedfokus er menneskerettigheter, særlig hvordan Europa må løfte muslimske kvinner og barn inn i frihetsverdiene. Når Eurabia-teorien kommer på banen fra annet hold i intervjuet, skriver jeg følgende:
The European political establishment haven’t at all understood the power that Qaradawi and his companions in Europe possess. Neither have they understood how focused these leaders and movements are working towards their goal: to turn Europe into Eurabia, to use the term of the distinguished Bat Ye’or.
Dette er et faktum som enhver opplyst leser allerede kjenner godt til. Det bør også bemerkes at i et internettsymposium som dette, er det vanlig høflighet å omtale de andre debattantene i hyggelige termer, hvilket jeg altså gjorde med Bat Ye’or. Jeg gikk imidlertid aldri inn på å debattere substansen i Eurabia-teorien (som jeg også kjenner for dårlig), men holdt meg først og fremst til det som er HRS sitt felt: menneskerettigheter og frihetsverdier.
I en tresiders artikkel i Klassekampen på lørdag (ikke på nett), er det overnevnte sitatet brukt, der tematittel til Klassekampen er ”Terror i Norge”, mens tittelen på artikkelen er denne: ”Eurabia: Human Rights Service fraskriver seg ansvaret for å ha støtte konspirasjonsteori:
Spredde tankegodset”.
Man kan med rette nå spørre seg: går Klassekampen virkelig god for Hitlers jødeutryddelse, nå som avisa åpenbart bruker Qaradawi som bevis på at vi i HRS er ekstreme på den brune kanten? Har avisa kortidshukommelse, altså fikk ikke avisa med seg at Qaradawi ønsker å fullføre Hitlers prosjekt? Har Klassekampen heller ikke fått med seg at Qaradawis våte drøm er kalifatet – inkludert Europa under halvmånens flagg?
I to lange samtaler med Klassekampen la jeg fra første stund ikke to fingre imellom. Jeg sa rett ut at det luktet lang vei at avisa var på HRS-jakt og at jeg ikke har tillit til dem. Og med god grunn, forklarte jeg Tallaksen, og pekte på tidligere sverte- og løgnkampanjer fra dette holdet. Jeg spurte han rett ut hvorfor i all verden vi skulle stille opp til intervju når vi uansett kom til å bli behandlet uredelig. Jeg påpekte også at i disse dager begraves barn og unge, og at tiden kanskje ikke er den rette til å prøve å koble folk som jobber for frihet og menneskerettigheter til en massemorder. Jeg var til meg å være sjeldent krass. Det hele endte med at jeg fikk oversendt skriftelige spørsmål som jeg kunne svare på. Det gjorde jeg til slutt motvillig. Men man vil jo gjerne prøve å bidra, det er aldri hyggelig å avvise media.
Klassekampen var imidlertid ikke fornøyd med svarene mine, og strøk sentrale deler av hva jeg svarte, som min kritikk av Klassekampen, som min henvisning til at Behring Breivik har sitert fra Muhammed, Mao og den voldelige venstre- og høyresiden, og at han hentet tankegods ut fra islamismen, og mye mer som avisa ikke liker er tilfellet. Avisa vil altså ikke at jeg skal få fortelle hva jeg mener, men ønsker å sette mine svar i sin egen virkelighet. Deres ”klipp og lim – journalistikk” er uredelig, og derfor trakk jeg hele intervjuet.
Når nå avisen likevel, som forventet, lager en reportasje som åpenbart skal tjene deres formål, velger jeg i dag å gjengi intervjuet slik det opprinnelig forelå, det vil si før Klassekampens ”redigeringer”:
Hvordan tror du de grusomme hendelsene fra 22. juli vil påvirke debatt om innvandring, integrering og islam fremover?
Her har media et nesten avgjørende ansvar, som også er grunnen til at jeg svært motvillig stiller til intervju i Klassekampen, da nettopp denne avisa har medvirket til å redusere min personlige frihet gjennom løgn- og svertekampanjer. Min tillit til at Klassekampen klarer å behandle meg redelig, er således nær nullpunktet.
Det gode som kunne komme ut av 22/7 – som jeg håpet de par første dagene – var at debatten videre ville forløpe langt mer faktuelt, der vulgærretorikk og personsjikane legges bort. Så langt har media generelt ikke klart dette, blant annet ved å legge opp til økt konflikt ved at det gås løs på meningsmotstandere som kobles til en totalitær massemorder. Etter denne første skuffelsen er håpet at politikerne tar bedre ansvar enn media når sørgeperioden er over og valgkampen starter. Jeg er langt mer optimist på vegne av det politiske lederskapet. Å misbruke politisk en voldstragedie kan umulig noen tjene på – sier min indre stemme, men jeg kan jo ta feil igjen. Selv kommer jeg, og HRS, til å fortsette vårt arbeid og debatten som før, men enda mer årvåkne for hvilke ord og metaforer som brukes i hvilke sammenhenger. Det er vår måte å hedre ofrene og de pårørende på.
Du skriver at media ikke har opptrådt fintfølende, men har sluppet til ondskap og hat i kjølvannet av 22. juli. Hva mener du med dette?
Akkurat hva jeg sier. Man aksepterer fullstendig uanstendige ytringer som er ren personsjikane og som ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre. Aktører får koble en massemorders forskrudde, totalitære og infame tankegods til frihetselskende mennesker, for å slå politisk mynt, og for forsøke å ødelegge for en fornuftig, nødvendig og anstendig debatt når nasjonen er klar for det, det vil si når sårene forhåpentligvis ikke blør lenger. Selv et antatt seriøst program som Dagsnytt 18 har eksempelvis tillatt total nazifisering av meg, det endog før vi hadde navnene på alle de savnede. Det var rett og slett sjokkerende, og et varsel om hva mer som kan komme når statskanalen legger seg på et slikt nivå.
Teorien om et ”Eurabia” ser ut til å være en helt sentral del av ABB sin ideologi. Er ikke dette et tankesett som har fått stort rom i offentligheten, og ikke bare i høyreekstreme miljøer?
Det kan umulig være tilfellet at Eurabia har stor plass i det offentlige ordskiftet, da jeg selv, og heller ikke daglig leder Rita Karlsen, ikke bruker denne termen, ei heller har vi lest boka til Bat Ye’or. Dessuten har ikke ABB én ideologi, ut fra hva jeg leser i mediene. Vi har heller ikke lest hans såkalte manifest. Hans tankegods er visstnok hentet fra alt fra voldsradikale på venstre- og høyresiden, fra islamisme, han siterer alt fra Muhammed, Mao og Ulrike Meinhof, til Churchill, Ayaan Hirsi Ali og Jon Stuart Mill (og merk: i følge kilder som har lest manifestet henviser han aldri til HRS eller meg, ikke underlig da vi er for innvandring og jobber for et velfungerende fleretnisk og flerreligiøst samfunn). ABB synes videre inspirert av anti-globaliseringsideer, han angriper forbrukersamfunnet, kvinnefrigjøring, borgerskapet. Det er ikke islam som er hans hovedfiende, men det liberale, individualistiske, demokratiske, sekulariserte og kapitalistiske Vesten, det Vesten som jeg ånder for.
Kan man tolke ABB sine tanker ut i fra en større sammenheng, eller er han en ensom ulv som står på utsiden av samfunnet?
Ut fra svaret mitt over ligger det i kortene at jeg tror ABBs eventuelle ulveflokk er sterkt begrenset. Ja, det er mange som med god grunn er bekymret over utviklingen av samfunnene i Europa grunnet de åpenbare integreringsproblemene og fremveksten av den totalitære ideologien islamisme. ABB har imidlertid dannet seg et voldskonspiratorisk univers jeg tror de aller færreste av oss noensinne vil klare helt å fatte. Sagt med enkle ord: det er så vilt og galt som det kan bli. Han mener tydeligvis at et parti som Ap bevisst handler i ondskapens navn for å ødelegge vår sivilisasjon. Min kvalifiserte påstand er at alle partier på Stortinget i årenes løp har hatt humanisme og gode intensjoner i front. At mange har vært naive, vurdert innvandringens konsekvenser feil og dermed også implementert feil tiltak, er en helt annen skål. Å ta feil kan tilgis.
Er det ondskapsfullt å se på sammenhengene mellom ABBs ideologi og resten av samfunnsdebatten?
Jeg kan som sagt ikke se at han har én ideologi. Det trenger ikke være bevisst ondskapsfullt, men det kan få onde følger ved en infisert samfunnsdebatt videre nå. Det ville være en fjær i hatten i ABBs tankeunivers. Nettopp det må unngås.
Hvorfor/hvorfor ikke ta denne debatten?
Jeg er opptatt av
hvordan debatten tas, at den tas anstendig og basert på redelige forhold. Eksempelvis å jakte nå på en frihetselskende politiker som Christian Tybring-Gjedde (FrP), som jeg oppfatter i kjærlighet til det frie åpne demokratiet har påtatt seg den tunge rollen å dra det politiske debattlasset omkring multikultur og islam, er et uhyre skittent spill. Tybring-Gjedde har påtatt seg et samfunnsansvar med betydelige personlige omkostninger. Det bør man heller verdsette, for ikke mange politikere våger å gjøre det samme. Ja, ordbruk fra alle hold kan kritiseres, men hva er hans budskap?
HRS har tidligere postet to artikkelserier om Eurabia på deres hjemmesider, henholdsvis 01.10.2007 og 03.04.2008. Begge er skrevet av Jens Tomas Anfindsen, og har referanser til den mye omtalte bloggeren Fjordman. Står HRS som organisasjon inne for de artikler som publiseres på nettsidene, eller er dette bare frittstående enkeltbidrag?
Dette er et vanskelig spørsmål. I HRS arbeider vi også etter mottoet at det ikke bare er
lov å være uenige, men at uenighet er
bra, for uenighet
strekker tankene litt lengre. Anfindsen var ansatt i en periode i HRS. Vi var den gang ytterligere to fast ansatte som aldri har vært opptatt av Eurabia-teorien, som reflekteres i arbeidet vårt. Som jeg nylig har skrevet på rights.no kommer vi til å justere kursen. Verken eventuelle nye ansatte eller eksterne bidragsytere får publisert noe på rights.no som ikke er representativt for HRS sitt formål. Konkret svar på om HRS står inne for publisering av artiklene, må likevel bli et ja. Daglig leder er jo redaktør på siden, og kan ikke løpe fra redaktøransvaret. Det kan heller ikke Braanen gjøre, og han er jo overhodet ikke enig i alt som settes på trykk i Klassekampen. Han har jo eksempelvis publisert mange av mine innlegg – både mot den multikulturelle ideologien, min bekymring for islamismen og min kritikk av hijab.
Kjernen i Eurabia-teorien er at Europa er truet av en demografisk overtakelse av muslimer, hvor den europeiske kulturen er truet av en farlig islamistisk ideologi, og at medier, forskere og politikere har løpt islamistenes ærend i det som vil munne ut i en fremtidig konflikt. Er dette prediksjoner du er enig eller uenig i?
Norske politikere har handlet ut fra gode intensjoner og humanistiske ideer. Det samme vil jeg hevde langt de fleste forskere og medier også har gjort. Konspirasjonen om en bevisst ødeleggelse av den vestlige sivilisasjonen fra disse holdene er nettopp en konspirasjon – som er hinsides. Faktiske forhold kan man dog ikke løpe bort fra, som at islamismen er i kamp med frihetsverdiene, og at kraften fra islamistisk hold har økt i dette årtusenet, også betydelig i Norge.
Demografisk spådom er vanskelig som all annen spådom. Som HRS og jeg har sagt uttallige ganger, er de første ofrene for den totalitære formørkelsen islamismen, ordinære muslimer som søker personlig frihet. Det er det viktigste å understreke i dag også. At internasjonale forskere mener at muslimer som gruppe kommer i flertall ved århundrets utgang, forholder jeg meg til faglig, ikke minst i den forstand at skulle dette skje, er det avgjørende for friheten og velferden til Europas fremtidige befolkning at islam privatiseres, altså sekulariseres. Dette er antakelig vår tids største utfordring, og den blir ikke mindre grunnet en person som fremstår som et voldsmonster, kanskje med en omfattende diagnose.
ABB har laget et politisk skrift på 1500 sider, og han begrunner handlingene sine politisk og ideologisk. Bør man ikke da ta en grundig diskusjon om bakgrunnen for denne ideologien?
Som sagt har jeg vansker for å se at dette er én ideologi. HRS og jeg vil uansett aldri avvise relevante debatter som føres i saklige vendinger.
Hvilket forhold har HRS til Bruce Bawer? Har han jobbet som rådgiver for dere, og hvor lenge har dere hatt kontakt?
Ut fra spørsmålet tolker jeg dette til at dere vil fortsette med sjikanen av den kritikerroste og bestselgende forfatteren, typisk ved å trekke frem et løsrevet sitat, slik dere før har gjort. Bruce ligger flere hoder foran Klassekampen når det gjelder kunnskap og analyse, han er en stor humanist og et åndsmenneske. Han var ansatt som skribent i HRS inntil Klassekampens løgnkampanje mot oss sommeren 2009 førte til at bevilgningen i 2010 ble utbetalt et halvt år på etterskudd, da Lysbakken måtte innse at det var nettopp løgnkampanje dere kjørte. Bruce kunne derfor ikke fortsette under de økonomisk usikre forholdene. Bruce er vår venn, og vi ble kjent med hverandre i 2002.
Hvilken kontakt har HRS hatt med Lars Hedegaard?
Den tidligere marxisten, som fremdeles bruker marxistisk analyse som verktøy i analyseringen av innvandring og islams rolle, ifølge han selv, inviterte meg til å bli medlem av Trykkefrihedsselskabets rådgivende organ, hvilket jeg med ydmykhet takket ja til. Jeg har aktivt støttet han, også i avisspalter i Jyllands-Posten, etter at han ble siktet for hate speach. Han er en av de mest kunnskapsrike personene jeg har møtt, han er helt og holdent en demokrat som står på frihetsverdienes side, og han er en satiriker av høy rang – som således i ny og ne sleiver litt vel mye, selv etter min smak. Han har en del kontakter på den ideologiske høyrefløyen i Europa som HRS ikke ønsker kontakt med, da vi ikke deler mange av deres standpunkt og misliker en del av retorikken. Hedegaard tåler en støyt, også når den kommer fra oss. Vi har ganske jevn kontakt med han, og treffes flere ganger i året for gode, og også kverulerende, samtaler. Det er en kontakt vi vil fortsette å ha.
Kan du hjelpe meg med å si noe om hva som er bakgrunnen her? (Hva jeg skrev i Frontpage, min merknad her.) Er du riktig gjengitt i denne oppsummeringen, og hvor fant denne debatten sted? Satt alle deltakerne i ett panel?
Bakgrunnen er suksessen med boken Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser (2006). Frontpage inviterte meg til å delta. Fikk skriftlig spørsmål, og svarte på mail fra kontoret i Oslo. De andre svarte fra sine computere rundt i verden. Når jeg her – antakelig for første og eneste gang bruker Eurabia – er det fordi Bat Ye’or deltar i samtalen (høflighet), og fordi islamistenes våte drøm er nettopp et Eurabia.
