Ytringsfrihet

Adil byr opp til ny dans

Adil Khan, eller bedre kjent som danse-Adil etter at han tidligere vant Norske Talenter og deretter tok plass i dommerpanelet i samme program, har igjen uttalt seg om integreringspolitikken. Også denne gangen er Khan nådeløst ærlig: - Følg reglene eller forlat landet! Men utfordringen for Khan er flere. For eksempel hevder VG at Khan ikke er redd for å provosere, men selv sier han at han ikke er ute etter å provosere. Responsen fra de som kanskje opplever seg rammet lar derimot ikke vente på seg, og det er kjente strategier som benyttes.

Rita Karlsen, HRS

Det er i siste utgave av magasinet Det Nye at Adil Khan (28) tar et oppgjør med den norske integreringspolitikken, og hevder at innvandrere som klager på Norge må sette pris på godene de får her – eller reise hjem, melder VG Nett, som i går fanget opp saken.

– Jeg mener løsningen er ganske enkel: Skal du bo her, i det rikeste og mest fantastiske landet du kan tenke deg, må du lære deg norsk, ta av deg den greia du har på hodet og oppføre deg som en nordmann. Følg reglene. Og oppfører du deg dårlig, slåss, selger dop eller voldtar, da skal du ut, sier «Norske Talenter»-dommeren i intervjuet.

VG Nett påpeker at når de tar kontakt med Khan for å få han til å presisere uttalelsene, er det en svært engasjert mann som svarer:

– Jeg mener jo ikke å angripe utlendinger. Det er mer et angrep på den norske politikken, som jeg mener er for snill. Vi må våge å forandre ting hvis vi mener det er det rette, sier Khan og fortsetter:- La meg ta et eksempel: Lander du på en flyplass i Midt-Østen eller Pakistan, vil du få beskjed om at du er i et muslimsk land, og bli bedt om å ta hensyn til den lokale kulturen når det kommer til klær. Dette er noe som blir respektert, om det så er vanlige folk eller Angelina Jolie. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme for et land vi kaller vårt hjem, og som kommer til å være hjemmet til våre fremtidige generasjoner? Ingen har jo bedt oss om å komme hit, vi har reist av egen fri vilje.

Men, dessverre for Khan, så møter han en journalist i VG som tydeligvis for lengst har kjøpt ideen om at det ikke eksisterer noe særegent norsk, eller i alle fall at det legitimt å stille spørsmål ved det:

– Du sier at utlendinger må oppføre seg som nordmenn. Hva legger du i det?– Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som kommer til Norge må kle seg i bunad eller bikini. Det jeg mener er at man må følge de norske lovene, og ta imot de godene man får her.

Å bli møtt med en slik holdning fra media er rett og slett med på å fordumme oss som kulturnasjon. Vi er stappet så full av såkalt flerkultur at vi ikke lenger tror vi har noen egen kultur. I den siste tiden har dette også tatt en enda strengere dreining – ikke minst fra aktører i EU-systemet – med hentydninger om ”økt nasjonalisme” som ensbetydende med noe negativt og egotistisk.

Og så kommer ”innvandreren” Adil Khan og forteller oss at Norge er det mest fantastiske landet en kan tenke seg! Makan til nasjonalist!?

Khan tar også til ordet for at eldre generasjoners verdisett, forankret i religion, blir overstyrende for de yngre generasjonene, og viser blant annet til krav hva gjelder kleskodeks.

– Mener du at det er til plage at noen velger å gå med hijab?– Nei, jeg er ikke motstander av hijab, men når det blir brukt som et religiøst symbol og tvunget inn i samfunnet mener jeg det er feil. For meg har ikke hijab noe med islam å gjøre.

Ett av de mest sentrale – og viktige poengene – til Khan er etter min mening nettopp at Khan vil dytte religion tilbake i det private rom:

Khan, som selv har afghansk mor og pakistansk far, sier til VG Nett at han mener religion og kulturelle preferanser bør holdes innenfor husets fire vegger.- Slikt skal ikke tvinges på samfunnet, vi kan ikke kreve det. Hijab er kun et tradisjonelt plagg fra Midtøsten, akkurat som vi har slør i India og Pakistan. Der blir slør brukt av alle, enten det er sikher, hinduer eller kristne, fortsetter Khan.

Men om Khan kjenner forskjellen på hijab og slør, er jeg redd at nettopp en slik uttalelse er noe av det som vil vekke de sterkeste reaksjonene. Hijab er blitt symbolet på islam – og en kampsak for mange muslimer – dessverre med samfunnets forvirrede velsignelse. For nettopp at hijab er blitt akseptert som del av ”religionsfriheten” har de samme klart å bringe tvangen inn bakveien: Mange muslimske jenter opplever å måtte bruke hijab og annen tildekning i frykt for å bli stemplet som uærbare.

Også Khan presiserer at det er et fåtall av innvandrerne som ødelegger for flertallet. Utfordringen er bare at dette ”fåtallet” er de som bruker det som etter hvert burde være kjente triks for å oppnå innpass i maktens korridorer – for eksempel ved å hevde at de taler på vegne av alle muslimer, plante ut løgner og rykter om de som de misliker eller kommer med trusler, direkte eller indirekte. Og mange av disse har oppnådd tilgang til makten, der de opptrer som ”rådgivere” for politikere som er så engstelig for trå feil.

Khan er således opptatt av å fremme alle dem som gjør det bra, men at også suksess er betinget:

– Jeg er kjempestolt av pakistanske ungdommer som går på BI, går medisin og alle som står på. Vi har kommet så langt! Men de få som ødelegger skjønner jeg meg bare ikke på. Norge er verdens beste land å bo i, og tar imot oss med åpne armer. Det er som Harvard University, ikke alle kommer inn, man må bevise at man kan bidra positivt til samfunnet, eller kastes ut.

Men i motsetning til hva VG synes å tro, da det heter i bildeteksten ”Adil Khan (28) er ikke redd for å provosere”, sier Khan selv at han ikke ønsker å provosere:

– I Norge tør vi ikke si eller gjøre noe som helst i frykt for å bli kalt rasister, sier Khan også i intervjuet. Han har selv blitt drapstruet for å ha ytret sine meninger i samme magasin.– Når du kommer med disse uttalelsene til Det Nye, er du ikke bekymret for å provosere igjen?– Grunnen til at jeg har disse meningene er at jeg ikke fikk en regelbok i hånden da jeg ble født. Jeg har hatt foreldre som har lært meg å stille spørsmål ved ting i samfunnet, og være takknemlig over å få bo i verdens beste land, sier han, og legger til:- Jeg er ikke ute etter å provosere. Jeg er en ærlig fyr med sterke meninger, som ikke er redd for å si hva jeg mener når jeg får et spørsmål, avslutter Khan til VG Nett.

Jeg antar derimot at Khan bare ventet på negative reaksjonene. Det er ikke første gang Khan er trakassert og drapstruet, og vi husker at hans søster, Deepika, nå Deeyha, opplevde seg tvunget til å rømme landet etter trusler fordi ”noen” mente hun var for lettkledd. Saken om Deeyha har også vakt oppsikt utover Norges grenser.

Derfor var jeg lite overrasket da danse-Adil på sin blogg i går fortalte om ”dagens drama”. Khan skriver:

I forbindelse med et portrettintervju jeg gjorde i Det Nye ble jeg spurt om litt av hvert. Mine svar på spørsmålene om integreringspolitikk har forøvrig blitt et interessant emne for VG og TV2. I tillegg til dette har drapstruslene igjen begynt å fylle mailboksen min. Alt fra detaljer om hvordan søsteren og moren min burde voldtas, til at de vet hvor jeg bor. Har vært offer for dette en gang tidligere da jeg i et intervju fortalte at jeg ikke syns noe om de trangsynte, ekstremistene i det pakistanske miljøet som står i veien for ungdommens frie utvikling. Dette var ikke noe hyggelig forrige gang, og jeg kan vel ikke si at jeg syns det er hyggelig nå heller. MEN, en ting skal jeg si, og det er at jeg ikke er ute etter å provosere noen. Jeg blir spurt om mange ting i intervjuer, og da velger jeg å være 100 % ærlig og si det jeg mener. Det mange kanskje glemmer men som er viktig å huske er at vi faktisk bor i Norge og her har vi noe som heter “FREEDOM OF SPEECH”.

Blogginnlegget ble fanget opp av TV2, men Khan avstår fra å si mer om saken. I alle fall ikke enda, antar jeg.

Men vel så interessant er en del av kommentarene som Khan får på bloggen sin. Ett av disse sier kanskje en del:

Kristine: Du sier det ikke var for å provosere.. Neivel? “Ta av den GREIA du har på hue” føler jeg meg ekstremt provosert av, iallefall!

Jeg er etnisk norsk muslim, og jeg har den GREIA på hue, og er alikevel mer norsk enn det du noen gang kommer til å bli, så skjerp deg, Adil! Neste gang bør du kanskje ordlegge deg litt bedre! Ellers er jeg forøvrig enig i det du sier..

”Mer norsk enn det du noen gang kommer til å bli”…? Vel, jeg velger meg Adil.

Jeg håper danse-Adil en gang byr meg opp til dans, jeg lover å gjøre så godt jeg kan med fotarbeid, innlevelse og koordinering av armer, bein og hode, men satser likevel på at han fører. Enn så lenge kan jeg bare konstatere at jeg har latt meg forføre av Adil.