Ytringsfrihet

I går ble det kjent at Dagbladet har bestemt seg for å anke dommen der de gikk på et durabelig tap for Erik Schjenken. Hvis twitter er en målestokk, får ikke Dagbladet mye støtte for et slikt tiltak – spesielt ikke moralsk. Folk ber Dagbladet om å la Schjenken få være i fred. Men ser vi bort fra den belastningen en anke er for Schjenken, er en ny vurdering av saken godt nytt.

I går ble det klart at rettssaken mot Geert Wilders fortsetter i Amsterdam. Dette betyr at hva som er tillatt å ytre eller ei fortsatt skal være uklart for den jevne nederlender. Eksempelvis bør bibliotekarer – i multikulturens navn – passe nøye på hvilke bøker som presenteres i reolene – altså bøker om islam, ikke om kristendommen, og jødedommen osv, da islam har fått en særlig juridisk beskyttelse. Samtidig vil det nå uklare skillet mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt få lov til å forbli uklart, uant hvor lenge.

Saudi-Arabia sprer salafismen ikke bare til Norge og Europa, men jobber antakelig vel så intenst opp mot den muslimske verden, ikke minst i disse dager i det urolige Midtøsten. Nå kommer det frem gjennom wikkileaks-document at Saudi-Arabia, og De forente arabiske emirater, også pøser inn penger til et av de mest eksplosive landene i verden, Pakistan, i størrelsesorden rundt 100 millioner US dollar årlig. Hvordan skal verdens statsledere forholde seg til den aktive ideologiske og grenseløse mørkeleggingen?

Nå fem år etter Muhammed-krisen, hvor foregår den viktigste ytringsfrihetskampen? I avisredaksjonene der modige redaktører tar vanskelige avgjørelser, som da Flemming Rose i Jyllands-Posten i september 2006 publiserte tegningene av Muhammed? Nei, kampen for ytringsfriheten er langt på vei flyttet inn i rettssalen, skriver redaktøren av sappho.dk, Katrine Winkel Holm.

”Det vi trenger nå er ingen slapp dialog, men derimot en kraftfull nytenkende verdimobilisering. Skal vi i Norge klare å videreføre et harmonisk bredt folkelig verdifellesskap, må vi ha et mye tydeligere fokus på de av verdiene våre som er umistelige. Det betyr at islam som politisk og juridisk ideologi må vike plassen for enkeltindividets frihet. Det frie og åpne demokratiet må videreutvikles, og hat og ekstremisme må fryses ut,” skriver Trond Temte Haug.

Det er ikke bare bakstreverske islamister som har vansker med å anerkjenne den kvinnelige halvdelen av menneskeheten. En rettroende jødisk avis i USA har tråkket i baret ved å fjerne utenriksminister Hillary Clinton fra et offisielt bilde – fordi hun er kvinne. Saken har vakt bølger i USA.

Venstrelederen Trine Skei Grandes utspill i kronikk i Aftenposten om islamofobi som vår tids rasisme, var en varm håndsrekning til marxister, leninister og selvsagt islamister, anført av OIC. Utspillet var en kald skulder til samtlige av verdens frihetselskende muslimer og kjernen i våre frie samfunn i den kristne verden. Mener Skei Grande at den islamske konfesjonen er så ekstraordinær, så fornem, at den er hevet over enhver rasjonell tilnærming?

”De siste årene har Abid Raja og andre norske muslimer talt med to tunger i det offentlige rommet. Det bekymrer meg.” Dette skriver Kristin A Sandberg på det nye nettstedet opplystemuslimer.no. Sandberg mener sentrale talspersoner definerer seg ut av det sekulære fellesskapet og styres av indre justis. Samtidig krever de at samfunnet skal ta mer ansvar.

Rasismedommen mot Lars Hedegaard sverter Danmarks internasjonale renommé. Utenforstående må jo tro at Danmark er plaget med fremmedhat og rasisme, ja, at ”de fremmede” behandles som på 30-tallet i Tyskland. Dette er i alle fall konklusjonen etter drøftelser i FNs Menneskerettighetsråd i Genève i forrige uke. Danmark oppfordres til å styrke innsatsen for å bekjempe rasisme og fremmedhat ved å begrense ytringsfriheten. Dette skjer parallelt med at islamismen er på fremmarsj – men som FN selvsagt ikke er opptatt av. Var det dette den danske regjeringen ønsket seg?

Lars Hedegaard ble som kjent dømt for rasisme for å ha påpekt et faktum: seksuelle overgrep er utbredt i islams kretser. Men sannheten teller ikke – endog ikke i landet som fører an i innvandringspolitikken og –debatten i Europa. Det handler tvert om om opplevde krenkelser. Kanskje noen krenkes av at homofile under islams fane skal drepes? Pytt, pytt, who cares, for det finnes jo eksempelvis ikke homofile som tilber Allah – knapt en håndfull – har jo Islamsk Råd uttalt. I dag og i morgen bør vi alle være Lars. Og det haster, for islams makt er på offensiven.

Dagens ”kulturnyhet” om at en ”muslimsk organisasjon” har skrevet et brev til FN og bedt om at Flemming Roses bok ”Taushetens tyranni” på norsk må stoppes, må kunne kalles et understatement. Organisasjonen det er snakk om, er OIC. Det vil si en sammenslutning av i underkant av 60 muslimske land, som i flere omganger har kuppet FNs menneskerettighetsråd – samtlige ganger for å få stoppet en eller annen kritikk av islam.

For tre dager siden ble Trykkefrihedsselskbates leder, Lars Hedegard, dømt for blasfemi. De som tror at Hedegaard er en knust mann tar grundig feil. Hedegaard kommer til å kjempe mot tyranni og for frihet så lenge det er pust i han. Og støtten fra internasjonalt hold er massiv.

03.05.11: Trykkefrihedsselskabets leder, Lars Hedegaard, er dømt for rasisme til bot på 5 000 kroner fordi han uttalte at muslimske jenter voldtas av mannlige familiemedlemmer. Lagmannsretten underkjenner således dommen fra Byretten tildigere i år som frifant Hedegaard. Dommen vil vekke internasjonal oppsikt.

Tidligere i dag ble Lars Hedegaard, leder av danske Trykkefrihedsselskabet, dømt for nettopp å ha benyttet trykkefriheten. Han sier nå at han vanskelig kan være forbauset over dommen. ”Om jeg er forbavset over Østre Landsrets dom? Det ved jeg ikke, om man kan sige, for det har været en politisk proces,” kommenterer Hedegard.

Det er et ordtak som heter at i krig og kjærlighet er alt tillatt, noe Asle Toje har avkledd som fullstendig meningsløst for alle som ønsker å kalle seg et sivilisert folk, idet det finnes en rekke regler for krig, både skrevne og uskrevne. Men hva så med kjærligheten? Muhammeds etterkommere, forenet i bevegelsen Profeten forener oss, hevder seg krenket av Danmarks publisering av Muhammedtegningene og gikk til rettssak mot tegnere og journalister – i Jordan. Etter tre års pause er saken nå gjenopptatt. De anklagede selv er ikke tilstede. Er dette legitim og legal fremferd?

Noen er mer tunglærte enn andre, og atter andre er både tunglærte og nær sagt kriminelt naive. At en slik person tilhører Den norske kirken, er ikke unaturlig, for der trives dialogen så ualminnelig godt. Domprost Dag Olav Hauge ønsker seg således besøk av Yusuf al-Qaradawi i Norge, dette fordi ”han er en viktig person for grupper i den islamske verden, og også for noen i Norge”.

Registrert at jeg ikke er særlig imponert over Norges journalister? I dag gjør jeg derfor noe høyst uvanlig: Skryter av en journalist som flere ganger har utmerket seg med integritet. Ei som ikke lar seg ikke styre av strømmen og som heller ikke synes særlig lettskremt – ikke engang når det kommer til krenkelsesfenomenet i islam.

Et fotografi av kunstneren Margareta Bergman ble kjøpt inn av Universitetet i Bergen. Fotografiet viser en kvinne som ligger på magen med en bok på baken, og bærer tittelen ”Boken”. Men for noen var det var ikke boken som tiltrakk seg oppmerksomhet, men baken. Det ble klaget til ledelsen - og fotografiet ble raskt flyttet til en plass det ”ikke er til sjenanse”.

I fjor deltok den ekstreme islamisten Bilal Philips på Islam Nets Fredskonferanse. Media tidde. Til helgen åpner Sentrum Scene dørene for tusener av unge sjeler som skal lytte til og lære av nye ekstremister. Foreløpig er media taus. I Danmark derimot raser debatten etter at det ble kjent at den samme Philips er på vei til Danmark, invitert av Islamisk Trossamfund. Skal Phillips stanses ved grensen eller skal han møtes med debatt?

– Egoet til den muslimske verden er så stort at vi ikke makter å ta et ransakende blikk på oss selv og reformere islam. Utvilsomt må vi eksempelvis ta et oppgjør med oppfattelsen av at islams grunnleggere var ufeilbare. Utvilsomt er umenneskelig straffemetoder som avhugging av hender, menneskeskapte lover som bør avvikles. Selvsagt står mennesket over religion. Men takket være den varmblodige karakteren til mine medmuslimer, er moderate som meg livredde for å fremme et slikt synspunkt. Det er åpenbart at det minste kritiske utsagnet kan føre til en livstruende situasjon: de lærde vrir og vender på hva man har sagt og dermed er mobben klar for aksjon. Dette er en tragedie, for som en muslim burde jeg ha retten til å definere det som er svært personlig og privat, nemlig min egen spiritualitet, sier Rooshanie Ejaz.

Mandag ble skuespiller, filmmaker og fredsaktivist Juliano Mer-Khamis skutt og drept i Jenin på Vestbredden. Han ble henrettet av islamister med fem skudd foran øynene på de to barna sine som satt i bilen og ventet. Juliano etterlater seg også kone, gravid med tvillinger. Nyheten om drapet har fått noen overskrifter, men fortjener mer omtale. Ikke minst er tiden overmoden for noen tanker om hva sentrale samfunnsstemmer som Torbjørn Jagland og Bjørn Olav Utvik legger i begrepene demokrati og frihet.

RETTELSE. Forfatteren Arne Berggren langer ut mot ”den religiøse ytringsfriheten i vesten etter at pastor Terry Jones brant en koran og uskylige FN-ansatte ble drept i Afghanistan. Berggren vil om nødvendig ”bure inne idioter” som Jones for å beskytte uskyldige sivile mot voldsmobben. Da er spørsmålet: vil Berggren også forby de delene av koranen som formidler har o som oppfordrer til hat? For det er vel den logiske konsekvensen av tankesettet hans?

Det overordnede menneskerettssystem som vi har bygget opp, er dypt problematisk. Det ignorerer hensynet til meningsfull uenighet. Ved å ta hele dette problemkomplekset ut av den demokratiske beslutningsprosess og i stedet legge det inn under en juridisk menneskerettighetsdomstol, har man redusert demokratiet til noe sekulært. ”Dommen” faller fra filosofen og forfatteren Kai Sørlander.

Det ligger an til fellende dom over Geert Wilders i juni i år. Den nederlandske rettsstaten vil i så fall prøve å påtvinge folk selvsensur. Dette betyr at ”farlige” meninger – uansett om meningene er faktabaserte – først og fremst knyttet til koranen, Muhammed og islam, bør man holde for seg selv. Slik innledet nemlig aktoratet saken mot Wilders da den åpnet i oktober i fjor: "Det er irrelevant om Wilders snakker sant. Det viktige er om hans kritikk er ulovlig." Ny rettspraksis i Nederland kan også føre til fellende dom dersom uttrykk eller uttalelser kan gi folk "assosiasjoner".