Ytringsfrihet

Å bry seg om hijab, er “småtteri”, sammenliknet med halshugging av minoriteter og journalister i Irak. Ja, du verden, det kan vi enes om, Espen Ottosen. Men ser du sammenhengen mellom hijab og halshugging?

Konservative tanker og analyser kommer, når der er brug for dem, dvs. i stærkt ideologiske, humanistiske og fremtidsforherligende epoker som vores, skriver Mikael Jalving.

Mohammad Usman Rana skrev i Aftenposten om sin beundring for tidligere utenriksminister i Pakistan, Hina Rabbani Khar, som har sagt følgende: ”Pakistanske kvinner trenger modernisering, ikke vestliggjøring”. Khar var som Benazir Bhutto politiker i en annen kulturell sammenheng enn vår. Hun var nødt til å pakke inn sine tanker i formuleringer som ikke provoserte et svært tradisjonsbundet samfunn med en religion som ser på kvinnens frigjøring som moralsk oppløsning.

Vårt politiske lederskap undrer seg: hvorfor blir så mange av borgerne våre så hatefulle mot samfunnet som gir dem alt av friheter, rettigheter og goder? Et helt avgjørende svar ligger rett foran nesene til politikerne: Spredning av ekstrem ideologi. Verken barn eller voksne spares. Siste avsløring er å finne i Tower Hamlet i London. Der er ekstremismen på innsiden av veggene der skolebarn undervises. Mens i Halden rekrutteres det til Al-Shabab.

En kunstutstilling i London ble stengt etter èn dag i London etter at aktivister beskyldte den for rasisme. Den kontroversielle utstillingen, som i de siste månedene har vært på 12 forskjellige steder i verden, ble gjenstand for voldsom kritikk i sosiale medier i Storbritannia og demonstranter utenfor museet krevde at…

-Europa har våknet til et mareritt. IS er på innsiden. Dere produserer IS-krigere, og IS-sympatisører er i gatene deres. Dere må handle. Dere må stoppe spredningen av ekstremisme. Så langt fremstår det politiske lederskapet som handlingslammet. Tiltakene er fåfengte. Dette skrives i et eksklusivt essay sendt rights.no av en mann som var på Tahrir-plassen i 18 dager da verden håpet at Egypt ville humaniseres og demokratiseres. Alfred Raouf sier vi må gå til problemenes røtter: de som finansierer ekstrem ideologi, og de som sprer ideologien i Europas byer. De må stanses. Og: den europeiske politikken overfor Midtøsten og innvandring må legges om.

Det påståtte veiskillet 25.august med demonstrasjonen mot Den islamske staten, kunne blitt et veiskille dersom 10.000 muslimer møtte opp og med harme viste sin avsky for de nidkjære shariatilhengerne i IS. Men det ble et mageplask, uansett hva mediene prøver å fortelle oss. Det virkelige veiskillet for Norge i disse istider, kunne vært en realitet kl.17 i dag. Se for deg titusener – på tvers av etnisitet og religion – som møtte opp på Universitetet i Oslo og viste sin avsky for dem som i høyeste grad forpester muslimsk ungdom. Da handler det om studenter og hatpredikanter – som altså våre fremste institusjoner slipper inn i varmen. Skal vi snakke om ytringsfrihet og fascisme også i disse Ubaydullah-dagene?

”Arbeid for fremtidens Norge er ikke en kamp for å bevare felles verdier,” påstår Lars Laird Iversen (VG 24/9). Han maner til uenighet om verdier som er grunnlag for demokratiet.

I Oslo sentrum i går kjørte en bil rundt med et stort IS-flagg ut bakvinduet. Blir det mer slik reklame for massedrap, voldtekter, slaveri og barneekteskap, må vi møte dem med norske flagg, mener Oslos ordfører Fabian Stang. Han synes det hele…

Filmreggisør Ulrik Imitiaz Rolfsen har 4–500 norskpakistanske slektninger. Han bør kunne tilskrives innsikt i integreringsnivået blant ”sine egne”. Bildet han tegner er et monument over totalt feilslått integrering. Tar politikerne dette til etterretning og utformer en innvandringspolitikk som på sikt kan bli bærekraftig?

Ville det ikke blitt ramaskrik om norske kirkesamfunn huset terrorister og jihadister? Spørsmålet stiller jeg hos dagbladet.no nå.

"Skal mediene fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det." Slik åpner jeg kronikk hos Vår Land i dag.

På søndag går svenskene til valg. Man kan si det slik at svenskene har ikke hatt den samme type valgkamp som vi har i Norge eller Danmark. Det skyldes først og fremst at Sverige er et land med åpenbare totalitære trekk.

Ingen når henne til ankelen – ei heller i Vesten. Asma Jahangir, høyesterettsadvokat, med mye mer, har utrettelig stått på barrikaden i over 30 år for menneskerettigheter, omringet døgnet rundt av væpnede vakter, og med vinduer mot gaten barrikadert med bokhyller for å beskytte seg mot skarpskyttere. I Norge prøver enkelte å trekke henne ned i søla. Er det fordi hun også forsvarer dem som straffeforfølges for blasfemi?

Linda Alzaghari takker for seg i norske islamistmiljø. Det forteller oss mye om viktigheten av åpenhet. Vi håper nå på enda mer åpenhet og informasjon fra Alzaghari i kampen mot ekstremisme.

Islamkonvertitten Linda Alzaghari i Minotenk har tatt et oppgjør med ekstremisme hun har møtt i ulike miljø. Det er fortjensfullt. Ikke alle er like glade for Alzagharis erkjennelser. En av dem er en annen islamkonvertitt, Karima Solberg. Solberg går faktisk i strupen på Alzaghari som omtales som ”løgner, hykler og forræder”.

Kurderen Zuheir Rasho fra Syria, bosatt i Kristiansand, ble slått ned fordi han talte mot IS under demonstrasjon i Kristiansand. Han forteller at voldsmennene var arabere. Hva forteller dette oss?

”Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett?” Slik åpnet jeg kronikk hos Aftenposten for noen år siden, en kronikk som (dessverre) er svært aktuell. Men det er lyspunkt i horisonten. En av dem heter Linda Alzaghari.

Samfunnsdebattant og masterstudent Umar Ashraf er lite begeistret for tilsvaret fra Hege Storhaug i Aftenposten. Sistnevnte har nemlig "iverksatt en organisert frihetsberøvelse"; tydeligvis i den hensikt å forby muslimske kvinners frivillige bruk av hijab.

Forfatteren fra Algerie, Boualem Sansal, har lagt seg ut med alle i hjemlandet sitt og med alle islamister i hele regionen. Likevel fortsetter han ufortrødent sin kamp mot vår tids største totalitære kraft, islamismen. Derav tittelsitatet. Sansal frykter at den eksplosive utviklingen i Irak og Syria kan resultere i en parallell til nazi-Tyskland. Han mener bestemt at den passiviteten Europa utviste overfor Hitler på 30-tallet, minner om den passiviteten Vesten nå utviser overfor islamismen.

Koranens budskap er dessverre ikke nestekjærlighet, ydmykhet og godhet.

”Islam er i krise, i den islamdominerte verden, og i Europa og Norge. Enhver person med ærlige briller på, ser tragedien. Hva gikk galt?” Slik åpner jeg tilsvar på kritikk fra en ahmadiyyamuslim i Bergens tidende.

11 menn i alderen 19 – 33 år er i politiets søkelys etter at de skal ha opptrådt som ”religiøst” politi i byen Wuppertal. Mennene etterforskes for å ha prøvd å få folk i det offentlige rommet til å avstå fra alkohol, gambling, narkotiske stoff og pornografisk material. Regjeringen sier at den ikke vil akseptere utvikling av ”parallelle lovverk”.

Ingenting er mer splittende i vårt land enn islam. Når er nok faktisk mer enn nok? Skal man fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det.