Ytringsfrihet

"Fremtiden må ikke tilhøre dem som bakvasker profeten Muhammed", sa president Obama tre år før massakren i Charlie Hebdos lokaler, der terroristene ropte at de "hevnet profeten" mens de plaffet ned vårt tids hedersmenn og -kvinner. Obama har så langt fått rett. For hvor mange våger å tøyse med eller kritisere den beste mannen som noensinne har levd, Muhammed?

Når skal våre politikara klart og tydeleg kalle ein spade for ein spade, og at ei bok fortsatt berre er ei bok?

Hva hjelper det om vi snur ryggen til det vi ikke liker?

Han kaller seg verdens sterkeste mann og veier over 400 kilo. Den berømte pakistaneren Khan Baba har lagt ut en video med åpne drapstrusler mot lederen av SIAN, Lars Thorsen.

Politidirektør Benedicte Bjørnland innrømmer indirekte at politiordren om å stanse offentlig koranbrenning ble feil. Nå er en ny ordre på vei - og så?

Nå har universitetslektor og forfatter Espen Goffeng fått nok: er det lov å begynne å bli litt bekymret nå? Og aldri så littegrann forbanna? spør han, og viser til at vi er endt opp med "government by lullaby".

I møte med den islamske verden har det oppstått en gisselsituasjon med terror som pressmiddel og innskrenking av ytringsfriheten som gevinst.

Spørsmålet i dag, fire år etter utgivelsen, er høyaktuell etter reaksjonene mot SIANs brenning av koranen : Ville politiet - da de ble kjent med forhåndssalget av boken med denne tittelen - dukket opp på døren for å stanse lanseringen av boken?

YouTube har tatt ned et foredrag om innvandringen til Sverige. I foredraget legger journalist Gunnar Sandelin frem offentlig statistikk. Statistikk og sannhet defineres som hatretorikk av YouTube. Det hele fremstår som orwellsk.

Skal det være forbudt å kritisere religion for ikke å tråkke på andres følelser? Debatten har igjen blusset opp i Danmark da en undersøkelse viser at halvparten av ikke-vestlige etterkommere vil ha forbud mot kritikk av islam, men også hver femte etniske danske ønsker forbud mot religionskritikk. I Norge kommer nok også debatten ytterligere å ta seg opp, ikke minst på grunn av den bebudede "handlingsplanen mot muslimhat".

Klassekampen har gått til sengs med islamister i sitt forsøk på å svine til HRS på det mest groteske. Ser virkelig ikke avisens ledelse hvilket farlige spill de holder på med?

Nei, svarer en historiker, for hensikten med slike nye lover er å kontrollere sannheten. Mens en annen historiker sier dette: Kritikk av islam er i dag like viktig som kritikk av kirken for 500 år siden. Kanskje vi heller bør lytte til historikere enn politikere?

Hvem er det som skal bli invitert til universitetene? Skal det være plass for de ubehagelige og kontroversielle debattene eller ønsker vi amerikanske tilstander?

Facebook har dømt en viss person ut av det gode selskap. Nevnes hans navn, blir man sanksjonert. Det hele er absurd, fordi vi gis ikke anledning selv til å bedømme hvorvidt Facebooks dom er riktig eller gal. Mannen som ikke må navngis, til tross for sine over 1,2 millioner følgere, skal bare opphøre å eksistere i Facebooks verden. 

I postmodernismen er alt like bra og ingenting bedre enn noe annet. Det ender opp i identitetsløse samfunn som mangler en felles plattform, og hvor selvoppnevnt meningspoliti benytter rasismeanklager som sitt våpen.

Alle leirene jubler over at Regjeringen skal lage en handlingsplan mot muslimhat. Forstår de samme at hvitvaskingen av angivelig muslimhat undergraver både vårt språk, vår kultur og vår "hellige" ytringsfrihet?

Forskeren Sindre Bangstad har i flere år spredd løgner og konspirasjoner om HRS generelt, og meg spesielt. Sist skjedde dette i Arendalsuka. Vi har lydopptak av den lite sjarmerende opptredenen.

De politiske kampene vinnes med udemokratiske midler: sensur, utestengelser eller godkjenning av oppførsel og meninger. Og det er de samme som skaper synden som selger frelsen.

Utviklingen i Sverige, eller det noen av oss kaller svenske tilstander, er gått så langt at en kan miste troen på at landet lar seg redde. Det begynner å bli betimelig å stille det rent ut absurde spørsmålet: Er svenskene blitt syke?

De fleste har vel fått med seg at "faktasjekkerne" i dette faktisk.no er svært selektive med hvem og hva de sjekker. Men én ting kan du være sikker på - de nileser HRS, og Hege Storhaug spesielt, for å se om det er noe de kan vri til "faktisk helt feil". Og det gjør de med stor kreativitet, og målet er åpenbart å bidra til at Facebook nedprioriterer de faktisk.no ikke liker i sin nyhetsstrøm. Dette er en farlig utvikling for ytringsfriheten - og pressefriheten.

I år, som andre år, har vi valgt å ta ferie i juli. Men i år, som andre år, viser det seg at det er vanskelig å holde seg helt unna nyhetsbildet. Vi har dermed forsøkt å holde oss rimelig oppdatert hva som foregår rundt oss, og kan vel bare konstatere at verden ikke blir et bedre sted. Dog, en gladnyhet kan vi presentere for deg.

Kampen mot såkalt hatprat og fake news tar stadig farligere retninger. Nå har Facebook underlagt seg president Macrons ønske om å utlevere identifikasjonsdata på brukerne hvis de beskyldes for å bedrive eller ikke forhindrer hatprat og fake news. Men hvem skal avgjøre hva som er hva? Når hatprat sidestilles med terrorisme, som Frankrike gjør, så henger ytringsfriheten i en tynn tråd. Utvilsomt er taperen "den lille mann" i gata.

Den svært så populære - eller "kontroversielle" - psykologen Jordan Peterson planlegger en ny sensurfri plattform. Den skal være like om hjørnet. Meld deg på her!

En av verdens ledende aviser, The New York Times, vil ikke lengre publisere politiske satire- eller karikaturtegninger. Ytringsfriheten innskrenkes, mens krenkelseskulturen vinner terreng. Dette skjer også i raskt tempo i Europa.