Ytringsfrihet

Under tittelen "Kan landet leges" slår leder i Antirasitisk senter et slag for bekjempelsen av høyrepopulister i Norge, men han oppnår bare å bevise sin egen uvitenhet. Så her er helt andre enn landet som bør leges.

Sylvi Listhaugs tale fredag 4. august 2017 i Sarpsborg, der hun tok et oppgjør med islamisten Tahir ul-Qadris forkastelige verdier, bør føre til et historisk skille: Slutt på fornektelse fra politisk hold av islamistiske krefter i Norge. Det kan dog bare skje dersom NRK og andre hovedstrømsmedier nå tar et oppgjør med moskeer og bevegelser som forfekter vår tids totalitære ideologi, islamismen. Vi har ikke mer tid å miste. NRK klages derfor inn til Kringkastingsrådet.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre bør beklage sin opptreden overfor Vebjørn Selbekk under Muhammed-krisen i 2006. Ifølge nestleder Trond Giske er det "underlig og meningsløst" av Listhaug å ta opp saken 11 år etter. Er det? Bare hvis man har glemt Støre og Aps tvilsomme krumspring under og etter krisen. Mediene, som ikke har noen grunn til å være stolte av sin egen oppførsel den gangen, ser åpenbart ingen grunn til å opplyse leserne om kjensgjerningene.

Den 70-årige kvinnen står tiltalt i Mora tingrett i Sverige.

Stadig flere synes å bli utestengt fra Facebook (FB) i kortere eller lengre tid uten at det er klart hvorfor. FB har opprettet et "angiveri-system" og grupper av faktasjekkere som skal forhindre falske nyheter, men systemet kan vel så gjerne - og kanskje aller helst - benyttes for å fjerne meninger og tolkninger en ikke liker. På kort tid har f.eks. kunstneren Thomas Hebdo fått karantene, det samme har lederen av Ex-Muslims of Norway, Cemal Knudsen Yucel, mens Hanni Afsar har fått sin konto deaktivert.

Det kanadiske parlamentet har vedtatt en ny blasfemilov som er spesialdesignet for å beskytte islam. «Islamofobi» fordømmes av de folkevalgte. Ja, du leste riktig. Kan man nå spørre hvem som inspirerer IS? Kan man si at en terrorist var en muslim? Kan man peke på islams egne hatefulle og voldelige tekster uten å bli trukket for retten?

Lars Vilks Komiteen insisterede på normalitet og fri debat og uddelte sin ytringsfrihedspris til ukuelig syrisk forfatter, der forklarer, hvorfor arabisk storhed er blevet til muslimsk misere, skriver Mikael Jalving.

Mens noen norske politikere ser at Tyrkias valgkamp-fremstøt mot tyrkiske diasporaer i Europa ikke er "business as usual", heiser andre ytringsfrihetsfanen. Som om det er Norges ansvar å ivareta ytringsfriheten til utenlandske representanter for et stadig mer diktatorisk og aggressivt regime. Særlig Nederland og Tyskland har store tyrkiske diasporaer og dårlige erfaringer med regimets oppvigleri. De sier derfor nei. Hvorfor? Skal vi tro Krf-leder Knut Arild Hareide er det fordi Geert Wilders "skremmer mange i Europa". Det kan kanskje hende, men hvor mange - tyrkere og tyrkiske innvandrere inklusive - er enda mer skremt av regimet i Tyrkia og deres europeiskbosatte tilhengere?

Drøbak har status som friby for forfulgte avistegnere og har siden 2010 huset Arifur Rahman, som har vært fengslet, forfulgt og torturert for sine tegninger i opprinnelseslandet Bangladesh. 1. mars arrangerte flyktningetjensten en kunstutstilling for nyankomne asylsøkere, men en av dem ned noen av Rahmans tegninger fra veggen og tok dem med seg fordi de etter hans mening var blasfemiske. Ingen av arrangørene forsøkte å stoppe mannen. Som følge av hendelsen føler Rahman seg ikke lenger trygg i Drøbak. Kommunens ansatte forsøkte på sin side å dysse ned saken og frarådet anmeldelse av hensyn til gjerningsmannens fremtid i Norge. Lokalavisen Amta ble også bedt om å tie stille, og tar nå selvkritikk for at de innledningsvis unnlot å formidle kjensgjerningene.

Lars Vilks komiteen inviterer til ytringsfrihetskonferanse 11. mars i Landstingssalen på Christiansborg klokken 13:00-16:00. Arrangementet er gratis, men krever forhåndspåmelding.

Venstrefløjens begejstring for ytringsfriheden var kortvarig. Nu gælder det om at gribe magten og være venner med alle, bortset fra dem, der kæmper for friheden, skriver Mikael Jalving.

EUs taskforce til bekjempelse av russisk desinformasjon (East Stratcom) har satt den danske teologen, islamkritikeren og samfunnsdebattanten Iben Thranholm på en liste over personer/nettsteder som sprer "pro-russisk propaganda" i Europa. Thranholm har nemlig spredt det såkalte Kreml-narrativet. Mye tyder i så fall på at hun etterhvert vil få følge av svært store deler av Europas befolkning.

Det nye politiske språket drives i stadig større grad av et ønske om å endre befolkningens faktiske verdier og holdninger, gjennom å forandre ordenes mening og innføre nye ytringsregler. I de siste tiårene ble Vestens politiske og kulturelle etablissements verdier sjelden utfordret direkte, men det endret seg da publikums fiendtlighet til elitens verdier fikk vind i seilene, skriver sosiolog og forfatter Frank Furedi i en interessant analyse elitens påtrengende behov for å kontrollere ytringer.

Mellem 1988 og 2016 ligger en afgrund. Gensyn med Salman Rushdie, Carsten Jensen og en ny stemme ved navn Kristian Tørning, skriver Mikael Jalving.

Trolltekst inviterer til debattmøte på Litteraturhuset mandag 5. desember klokken 18:00.

Eller historien om, hvordan Jyllands-Posten blev til Politiken, skriver Mikael Jalving.

Fredag utkom en ny bok fra tidligere redaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose. Det var Rose som forsvarte publisering av Muhammed-karikaturene i 2005, som skulle vise seg å få tilnærmet hele verdens interesse. Men spesielt feige viste det seg at Europa var, med de nordiske landene i front. Nå forteller Rose at kampene også var hard internt i avisen. Ut fra hva Rose forteller må det stilles spørsmål om vi vitner "den frie" pressens farvel til ytringsfrihet? Og det fra avisen som har fremstilt seg selv som en bauta nettopp for ytringsfriheten?

Forlaget Trolltekst gir ut Thomas Knarviks tegninger i en ny, stor kunstbok.

Nå er det lenge siden Khomeini døde, men hans tanker som ikke aksepterte nakenhet,spesielt kvinnekropp, skal styre media i form av Facebooks retningslinjer. Fordi når et visst antall rapporterer inn et bilde eller tekst varsles en moderator. Spørsmålet er hvem er disse varslerne?, skriver Lily Bandehy.

I flere artikler har vi tatt opp problemet med at politiet i felten ikke forteller om sine erfaringer i frykt for represalier, ikke minst fra sine egne og ledelsen. I dag avdekker Klassekampen at politiet kommer dårligst ut i en rapport om offentlige ansattes mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold. Videre kan det se ut som om politiet økonomisk sett er kommet dårligere ut de siste årene, til tross for at politikerne vil overbevise oss om det motsatte.

Per Fugellis unnvikende og blinde tro på kompromiss og forsakelse av prinsipper og verdier, er og blir feil medisin, skriver Hege Storhaug i dagens Dagbladet.

Regjeringen har ingen kontroll, ei heller noen aning, om hva som foregår på koranskoler i Norge. I den nye integreringsmeldingen er ikke islam en gang nevnt med et ord som integreringshemmende. Nå kommer det frem at barn i Drammen sover fem dager i uka på koranskole med internat. Om dette stemmer, er det ikke annet enn en skandale.

I en pressemelding 31. mai redegjorde EU-kommisjonen for avtalen om fjerning av “ulovlig hatefull tale på internett”. Bekjempelse av hatefull tale som direkte oppfordrer til vold er det vel få som har noen problemer med, men det er allerede kriminalisert i de fleste europeiske land. Problemet her er at EUs regelverk for hva som er “hatefull tale” er notorisk vagt og kan tolkes i alle mulige retninger.

En av til elever i ungdomsskolen og videregående skole i Skedsmo og Fredrikstad støtter "i stor grad" eller i "svært stor grad" unge som verver seg til krigen i Syria. Til sammen en av fire har en eller annen form for sympati med krigerne.