Ytringsfrihet

Statsråd Inger Støjberg er den i den danske regjeringen som virkelig står opp for friheten. Derfor nølte hun ikke i fjor med å vise frem sin iPad, som har den verdenshistoriske Muhammed-tegningen som bakgrunnbilde. Nå straffer det iranske diktaturet Danmark ved å nekte å inngå avtale om retur av avviste iranske asylsøkere. Iran vil altså bestemme - igjen - ytringsfrihetens grenser i Europa.

(LANGLESNING) Mediene er løgnaktige. Islam er dritkjedelig. Ikke-vestlig innvandring er svært kostbar. Fakta er mangelvare. Politikerne er uintelligente. Vi i Vesten er svake og feige. Vi får for få barn. Politikk er som religion. Vesten sliter både med friheten, sexen og religionen. ... Velkommen, møt den frittalende Ole Asbjørn Ness!

Heftet heter "En selvmordsbomber sitter på biblioteket". Historien handler om en gutt som oppsøker biblioteket med en bombevest. Inne på biblioteket blir han fascinert av alle ivrige besøkende som er oppslukt i bøkenes verdenr. Han omvendes der og da. Altså en positiv historie. Men forlaget trekker nå heftet, etter kraftige og omfattende beskyldninger om islamofobi.

De første klare tegnene på vår nye utrygge tid kom allerede i 1990-årene. Som at unge kvinner forfulgt av sine egne ble jaktet på av sine "landsmenn". Som at Deeyah måtte rømme Norge 17 år gammel. Foreldrene klarte ikke å beskytte henne mot alle drapstruslene fra pakistanere her. Som at Asia Bibi - hvis hun hentes til Norge fra Pakistan- overhodet ikke kan leve som et fritt menneske i Norge. Dette er tung symbolikk som forteller om et forvandlet Norge. Den islamske verdens mentale og voldelige bakevje har slått sterke røtter hos oss.

Innvandringsdebatten beveger seg med museskritt, som ikke gagner verken folk eller land.

Dette må være norsk samtids viktigste roman, forfattet av fritenkeren Ole Asbjørn Ness. "Aftenlandet" borrer mesterlig i det eksistensielle, i menneskets ensomhet og søken etter noe mer, i en roman som samtidig tar pulsen på vår tids store spørsmål: Europa og Vestens skjøre fremtid, fallet vi allerede ser i dag, og et selvsikkert islam som brer om seg.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gir Østerrike medhold i å dømme husmoren Elisabeth Sabaditsch-Wolff for blasfemi. Sabaditsch-Wolff arrangerte privat undervisning i islam der hun påpekte ekteskapet den over 50 år gamle Muhammed inngikk med ni år gamle Aisha. Å fortelle det som er et historisk anerkjent faktum, er altså straffbart - i Østerrike. Hva med resten av Europa?

Konsernsjef Mads Nygaard i Aschehoug hevder at forlaget også i dag ville gitt ut «Sataniske vers», boken som førte til at hans far ble skutt i 1993. William Nygaard overlevde, men gjerningspersonene er enda ikke tatt. – Vi kan ikke la frykt for konsekvenser styre redaksjonelle avgjørelser, sier…

Den kjente frilansjournalisten Joakim Lamotte mottar dusinvis med alvorlige trusler - inkludert bombetrussel - mot seg, hustruen og barna. De "skal slaktes". Politiet henlegger anmeldelsene uten etterforskning. Men samme politi har ressurser til å gå etter svensker som går over streken (innvandringshets) i sosiale medier.

Kriminalisering av blasfemi er noe som hører totalitære stater til. I Vesten er det et tilbakelagt kapittel. Heldigvis. For vi er alle blasfemikere.

Nok en gang tar en muslim til orde for blasfemilov i Norge, denne gang av Qasim Ali. Men hvilke verdier er det Ali står for? Kommer han fra selskapet med andre mer eller mindre kjente islamister? Og ligger det nok en gang indirekte trusler om får vi det ikke som "vi" vil, så blir det bråk.

Den norske visesangeren, gitaristen, komponisten og forfatteren Geirr Lystrup har forfattet (og satt melodi til) en hymne til en av verdens mest drapstruede, tegneren og pensjonisten Kurt Westergaard (83). Vi fikk tillatelse av Lystrup til å publisere teksten før sangen lanseres senere i år. Teksten er så vakker, tidsviktig og sørgmodig at vi lar den tale for seg selv.

De gir seg ut for å være forkjempere for det liberale demokratiet, men er de egentlig annet enn diktatorisk og moralsk tanke- og talepoliti? De som ser det autoritære hos andre, men ikke hos seg selv.

Det skulle ikke være mulig, men det er slik det er blitt i Feighetens Europa. I dag møtes eliten i København, invitert av den franske ambassaden i anledning president Emmanuel Macrons besøk. Ambassaden har likeledes invitert overlevende etter terroren på Krudttønden i februar 2015. Hovedpersonen og målet for attentatet, Lars Vilks, er dog persona non grata. Det hele er et tungt symbol for vår nye tid.

Det er på høy tid at vi begynner å klassifisere hva den illiberale venstresiden bedriver som hatprat i likhet med hatpratet til ytre høyre.

Saudi-Arabia utviser Canadas ambassadør, og henter sin egen hjem, i tillegg blir handelsforbindelsene frosset. Det er Saudi-Arabias reaksjon på at den kanadiske ambassaden har uttrykt støtte til fengslede menneskerettighetsaktivister i landet.

Jeg mener Robinson-saken levner det britiske rettsvesenet liten ære. Han utgjorde ingen trussel. Han snakket og holdt et kamera, sier eks-justisminister Per-Willy Amundsen.

Sivilsamfunnet ser ut til å våkne. I dette øyeblikk har flere hundre tusen i løpet av timer signert et opprop til støtte for Tommy Robinson som sitter i britisk fengsel. Fengslet fordi han rapporterte om de avskyelige groomingsakene. Bli med å støtte Robinson du også!

Det britiske rettsvesenet ser ut til å rote seg inn i en ny skandale. Først har mydighetene i Storbritannia i årevis oversett grooming-skandalene, men nå fengsler de en reporter for å rapportere utenfor rettslokaler der grooming-sakene behandles. Problemet synes å være at reporteren ikke anses for å være en "riktig" reporter. Dessuten er de antatte grooming-overgriperne uskyldig til det motsatte er bevist. Men om de beskyttes, så er reporteren fritt vilt. Dette lover ikke godt for fremtiden.

Vi vet at journalister flest ikke kan skrive balansert. Her dokumenteres en annen ferdighet: Kunsten å vranglese, sier Simen Sandelien om Nettavisens tolkning av tegneserieskaper Karine Haaland.

Jaaa! … Vi elsker dette landet.

Det bør ikke finnes noen tvil om at den norskpakistanske feministen bør hylles fra en samlet norsk venstreside. Hvorfor er vi ikke bedre til å vise det?, spør Andreas C. Halse, og benytter samtidig anledningen til å diskreditere de som - i motsetning til venstresiden - faktisk gjorde begge deler.

Det norskpakistanske miljøet (og lege) Attiq Sohail ble nødt til å ringe krimvakta i natt - bare på grunn av ondskapsfull ærekrenkelse. Skribent-leger føler åpenbart at deres personlige trakassering ikke må offentliggjøres.

Å voldta barn, å drepe mennesker, å begå terror, å selge narko, er langt mindre syndig i Allahs øyne enn å hoppe over en av de fem daglige bønnene. Dette budskapet stenger ikke hatpredikanten Mohamed Hoblos ute fra Norge eller resten av Europa. Faktainformasjon om islam kan derimot føre til utestengelse fra sosiale medier. Hva forteller det?