Politikk

Filosofiprofessor Gunnar Skirbekk er ute med ny bok, ”Norsk og moderne”, der han har gått opp den historiske løypa til velferdsstaten. Han mener at en av de største truslene mot velferdsstatens fremtid, er at våre ledende politikere mangler evner til å håndtere de store og viktige debattene, som debatten om hijab. Skirbekk mener vi må tilbake til de brede folkelige bevegelsene på 1800-tallet for å forstå fremveksten av den sterke velferdsstaten som ikke minst gjorde individene autonome: den personlige friheten til å forsørge seg selv – ikke bli forsørget av staten.

Ole Jørgen Benedictow, professor i middelalderhistorie, knuser myter og manipulasjoner som trives spesielt godt på ytre venstre flanke om en middelalder som brakte ingenting annet enn elendighet, om en påstått islams ”storhetstid” som nær sagt reddet vår sivilisasjon, om utelatelsen av å fortelle hvorfor korstogene oppstod, med mye mer. Det må være pinlig for flere aktører i norsk offentlig propagandamaskineri å lese Benedictows vektige bidrag til historisk forståelse, og dermed også forståelse for hvorfor den muslimske verden ikke bidrar med knapt annet enn nettopp elendighet. Han tar ikke minst et generaloppgjør med Aslak Sira Myhre, Marte Michelet og Frank Aarebrot.

Den danske regjeringen må tydeligere formidle bakgrunnen for den nye danske politikken for henting av ektefeller – det såkalte poengsystemet. Velgerne må få vite i klartekst at poengsystemet handler om å demme opp for kjedeinnvandring og tvangsekteskap, og å vri innvandringen i en moderne retning. Hvis ikke kan VK-regjeringen gå på tap ved neste nasjonalvalg, mener Ralf Pittelkow.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg lager betydelige problemer for seg selv når forbud eller ei mot ansiktstildekning nå vurderes. Utvalget står bom fast i gammel retorikk og foreldet tankesett. Utvalget burde ikke minst ta lærdom av den franske debatten og det konkrete lovforbudet som ikke nevner islam eller burka og niqab med et eneste ord. Dessuten bør utvalgets medlemmer spørre seg: mener de virkelig at burka er en del av den islamske konfesjonen? Er ikke dette i så fall grov sjikanering av islam?

USA presses ikke først og fremst av arabiske amerikanere eller saudiske diplomtaer til å ta avstand til Israel. EUs tjenestemenn og europeiske ledere utviser mer sympati med radikale arabere enn med den jødiske staten. Dette fremkommer i en utdypende artikkel i Middle East Quarterly.

Etter at den danske Regjeringen og Dansk Folkeparti (DF) har inngått en ny samarbeidsavtale, kan det skape store forstyrrelser i dansk politikk. For stort sett alle politiske partier har innsett at 24-årsregelen og tilknytningskravet i ekteskapsinnvandringen er det danske folks vilje, og har derfor lovet at denne politikken skal bestå selv om de sitter ved roret. Men så kom innstramningen ved poengsystemet. Hvordan skal de andre partiene forholde seg til dette?

Man kan være for eller imot Tyrkia i EU, eller for eller mot EU i seg selv, men det er en heller tvilsom linje Tyrkia legger seg på når de hevder at EU trenger Tyrkia for å forbli en global aktør. Tyrkia møtte da også et EU med hevet pekefinger overfor Tyrkias omgang med frihetsrettighetene.

Pia Kjærsgaard vil ha forbud mot paraboler innstilt mot den arabiske verdenen. I ytringsfrihetens navn – med unntak av oppfordringer til vold, hat og forfølgelse – er nok forslaget et gigantisk bomskudd. Kjærsgaard ser imidlertid ut til å ha tatt en Wilders; hun vil hente stemmer blant dem som har en overdrevet frykt for islam, skriver Ralf Pittelkow.

NRK Lørdagsrevyen avdekket direkte bånd mellom det iranske regimet og moskeer i Norge. Regimet plukker ut imamer som sendes hit for å forkynne hat mot jøder og vestlige verdier. Anonym kilder forteller at det jobbes med å forberede personer her til voldelige aksjoner – på orde fra Teheran. Verken PST eller Knut Storberget vil kommentere saken. Da er vel alt sagt?

Så skjedde det som i den senere tiden har ligget i kortet: Angela Merkel får en ny politisk utfordrer. Partiet Die Freiheit – Friheten – så dagens lys i Berlin 28.oktober. Det vil si at stiftelsesmøtet fant sted i “mørket”: av sikkerhetsmessige årsaker fikk de 50 fremmøtte beskjed om møtested like før åpningen, og hotellpersonalet visste ikke hvem og hvorfor de samlet seg der. Hvorfor? Fordi partiet vil kjempe mot islamisering av Europa og støtter Israel. Dette er en påminnelse om hvordan friheten i Europa har sakket bakut, mener den eneste utenforstående deltakeren på stiftelsesmøtet, Daniel Pipes.

Geert Wilders har rost Angela Merkel for hennes oppgjør med multikulturalismens ideologiske villfarelse, og koblet Merkels uttalelser til islamkritikk. Rosen landet tydeligvis ikke i god jord. Merkels talsperson rykket ut med klar beskjed: Merkel har respekt for islam. Merkel beveger seg nå på en knivsegg: hun blir nødt til å forholde seg til den nye antimultikulturelle vinden som blåser over Tyskland, samtidig som hun skal holde et mulig ”Wilders-parti” i Tyskland på avstand. Balansegangen må være årsaken til at Merkel legger frem nye forslag i innvandringspolitikken knyttet til tvangsekteskap og intergeringskurs før man får permanent opphold i Tyskland.

Klarere appeasment-tale har jeg knapt lest før: Johan Galtung varsler et islamisert Norge og Europa. Det nytter ikkje å stanse utviklingen, sier han. Og videre: omveltingen vil skje uten vold – vel og merke viss vi ikke gjør motstand. Og hva har islam å tilby Europa? Ifølge Galtung er dette de to viktigste verdiene i islam: fellesskapet mellom mennesker og fordeling av godene. Slik snakker en mann med et totalitært livssyn.

Gårsdagens Spekter på NRK2 slo fast i introen at ”det blåser en politisk vind over Europa”, for så å konkretisere høyrepopulistiske og høyreekstreme partier i land etter land gjør brakvalg. Så kommer spørsmålet: Hvorfor skjer dette i Europa akkurat nå? Vi aner svaret, men er vel mer usikker på om vi får det i Spekter. Desto mer interessant hvordan det skal forklares.

En av siste dagers happening var at en rekke Sverigedemokrater, inkludert lederen Jimmie Åkesson, forlot riksdagens gudstjeneste i protest. Mediene går langt i å antyde at årsaken var biskopens antirasist-tale. Slik sett presenteres vi for et nytt bevis på Sverigedemokraternas rasisme. Men det er nok mer å si om denne saken.

I morgen kan en ny borgerlig regjering i Nederland være en realitet, 111 dager etter valget. Det blir i så fall en mindretallsregjering som må støtte seg på Geert Wilders parti Frihetsparti. Spørsmålet er da: vil Wilders få noe gjennomslag i innvandringspolitikken?

Vi visste det, men hadde ikke trodd vi skulle få bekreftet det. Så slår altså UDI-direktør Ida Børresen til og forteller om journalister som truer Utlendingsdirektoratet med negativ omtale dersom de ikke får det som de vil i saker der de selv er part på en eller annen måte. Men denne sjokkerende nyheten vil neppe skape altfor mange overskrifter.

Etter Sverigedemokratenes inntog i Riksdagen, sitter karakteristikken "ekstremisme" løst i den meningsdannende eliten og blant mediekommentatorer. Og ja; at det er mye som er ekstremt ved Sverige, er desverre en brutal sannhet. Den kulturelle selvfornektelsen er ekstrem, voldteksratene er ekstreme, jødeforfølgelsen er ekstrem. Svenskene hadde fortjent langt bedre.

Moral i den offentlige politiske debatten gjør det vanskelig å kanalisere lidenskap inn i det demokratiske systemet og temme og dra nytte av lidenskapen. Dette fordi den moralske fienden er nettopp den absolutte fiende som i siste instans skal utslettes, skriver kulturforsker Kasper Støvring i anledning moralvalget i Sverige.

”Der findes nogle mennesker, der siger, at et folk har de politikere, som det fortjener. At et land har den presse, som det fortjener. Jeg er ikke længere enig – og det er også en af grundene til, at jeg står foran jer i dag, ” sa Pia Kjærsgaard på valgmøte hos Sverigedemokratene. Kjærsgaard tok et ramsalt oppgjør med den svenske hetsen mot dansk politikk.

Media i Sverige gir seg ikke. De klarte ikke å vinne valget på strategien med å fryse ut SD. Men så ”sjokkert” som de er etter SDs inntog i Riksdagen starter Aftonbladet like godt en kampanje mot SD. ”Vi gillar olika”-kampanjen er like patetisk som selvforklarende: Vi som liker ulike – dog kun på våre premisser. Innser ikke Aftonbladet at en slik holdning er dypt udemokratisk? Ja, man kan saktens spørre seg: Hur kan det hända?

Motstanderne til Sveriges valgvinner, Sverigedemokraterna (SD), gjør det usedvanlig enkelt for SD å vinne sympati. Nå har noen hacket SD’s hjemmeside og publisert navn og til dels adresser på 5.700 svensker som har vist interesse for SD.

Det falt to setninger under en nordisk konferanse om integrering i Stavanger i 2005 som gjorde uslettelig inntrykk. Jeg spurte fra salen ansvarlig statssekretær for integreringen Lisbeth Bergh dette spørsmålet: ”Er svensk kultur verneverdig?” Bergh svarte følgende på strak arm: ”Ja, hvad är svensk kultur? Och då har jag vel svarad på frågan”, sa Bergh, uten forsøk på å skjule kulturell selvforakt i verken ord eller mimikk. Dette skriver Hege Storhaug i spalten Frispark i Dagenmagazinet, dagen før det svenske valget 19.september.

Noen av oss var sikre på at Sverigedemokraterna (SD) ville sikre seg en plass i Riksdagen. Hvorfor var vi det? Like sentralt: Hvorfor er Sveriges (og Norges) taletrengte kommentatorelite så overrasket over at SD kom ”godt” over sperregrensen? Og vil valgresultatet med alliansen som mindretallsregjering med SD på vippen bli KAOS, som det skriker mot oss i en del medier?

”Man kan ikke være verdslig og muslim.” Ordene tilhører Tyrkias politisk leder Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia preges av mangel på ytringsfrihet, mangel på respekt for religiøse minoriteter, mangel på respekt for kvinner. Men Tyrkias lederskap har stor respekt for det Iranske diktaturet. Et Tyrkia med 70 millioner personer inn i EU? Nei, takk, sier den franskiranske forfatteren Chahdortt Djavann og Helle Merete Brix.