Religiøse og politiske symboler

I løpet av det første året etter at Frankrike innførte forbud mot ansiktstildekning i det offentlige rommet, har 354 kvinner fått påtale for å bryte forbudet mens 299 kvinner er ilagt bøter. I Marseille gikk det dog en kule varmt forleden dag, da en kvinne ved en radikal moské, Grand Sunna-moskeen, i hissige ordlag nektet å imøtekomme politiets krav om å fjerne ansiktssløret. Episoden som fulgte viser med tyngde et samfunn i splittelse, der en viss gruppe nekter å la myndighetene håndheve lovverket.

Store deler av fransk opinion er i harnisk over at det internasjonale fotballforbundet FIFA åpnet for hijab på kvinnelige fotballspillere i internasjonale mesterskap. Vedtaket er i strid med alle tidligere retningslinjer og idrettens egne regler. Det franske fotballforbundet, FFF, vil derfor nekte spillere med lisens i Frankrike å bruke hijab. Hvordan klarte FIFA å si ja til kjønnsapartheid på fotballbanen, samme organisasjon som stod opp for likhetsprinsippet da en annen form for apartheid utspilte seg?

Den ytre fremtoningen avdekker den indre tilstanden. Dette var hovedårsaken til at grunnleggeren av den tyrkiske republikken, Kemal Atatürk, så det påkrevd å vestliggjøre klesdrakten på både kvinner og menn for å frata islam makt over samfunnslivet. I dag ser vi en motsatt prosess, der islams makt øker i Tyrkia i takt med tildekning av kvinner. Burkaforbudet som er innført i Frankrike og Belgia var symbolpolitikk. Nødvendig symbolpolitikk.

I forrige uke ble en muslimsk kvinne arrestert fordi hun nektet å fjerne niqaben, som er forbudt ved lov i Belgia. Dette utløste opptøyer ved politistasjonen kvinnen ble ført til i Brussel. Det høyreradikale partiet Vlaams Belang, hevder at opptøyene har ført til at politiet vegrer seg for å overholde forbudet mot ansiktstildekning. Derfor vil partiet betale 250 euro i dusør til de som anmelder kvinner for brudd på forbudet.

En tenåringen får økonomisk oppreisning fordi hun ikke fikk praksisplass i frisørsalong ikledd hijab, og hedres med sympati i media, mens samme media fremhever en annen frisørsalong, der ansatte bruker hijab bak nedrullede gardiner. Slik går dagene i Sverige.

En elev ved videregående skole ble nektet praksisplass i en frisørsalong. Begrunnelsen var at ingen hodebekledning kan benyttes av de ansatte. De skal vise frem håret sitt. Eleven kontaktet advokat, og vant frem med erstatning i retten.

Den britiske regjeringen vil kjempe med nebb og klør for å hindre at kristne kan bruke kors på jobben. Hijab og turban er derimot grei skuring. Hvorfor? Regjeringen har studert de ulike religionenes tekster og konklusjonen er at det ikke er et religiøst krav at kristne bruker kors, mens det visstnok er et religiøst krav at muslimske kvinner bruker hijab og sikhmenn bruker turban. Jeg tror den britiske regjeringen er i ferd med å skape seg problemer. Men makten har bestemt seg. Korset skal til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Etter press fra afrikanske og asiatiske land vil den internasjonale fotballorganisasjonen FIFA tillate hijab på fotballbanen fra og med juli måned i år. Designeren bak ”fotballhijaben” er den nederlanske motedesigneren Cindy van den Bremen, som også har designet en rekke andre idrettshijaber.

Det tok ikke lang tid etter at en professor ved Universitetet i Tromsø sa klart ifra om at ikke ønsker maskerte studenter på sine forelesninger, før det velkjente argumentet var på plass: Det er jo så få som bruker niqab. Det er konvertitten og leder i Alnor, det muslimske samfunnet i Tromsø, som uttrykker sin skuffelse over professorens standpunkt.

Mens niqaben tidvis volder voldsom debatt, er det andre som handler: En professor ved Universitetet i Tromsø finner ingen grunn til å forholde seg noe annerledes til niqab enn til annen ansiktstildekking og forbyr denne form for maskering ved sine forelesinger.

10.02.12. Uniformsnøytraliteten til vår utøvende og dømmende makt settes nå ytterligere på prøve. Denne gangen er det sikhenes største trossamfunn i Norge, Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, som varsler rettslig skritt mot politiets uniformsreglement. Gjennom advokatfirmaet Hjort saksøker sikhmenigheten Justisdepartementet for diskriminering og brudd på menneskerettighetene.

Den nederlandske regjeringen planlegger å innføre forbud mot ansiktstildekning fra og med neste år, og vil straffe lovbrytere med en bot på 390 euro. Det vil bli unntak fra loven på innsiden av moskeer, på fly, og i transitt på flyplasser. Også karnevalsklær og julenisserantrekk unntas loven, det samme gjelder motorsykkelhjelmer. Det er Geert Wilders Frihetspartiet som har presset hardt på for å få et forbud på plass.

VGs politiske redaktør Elisabeth Skarsbø Moen har tatt en Hege Storhaug. Skarsbø Moen har hatt en ansiktsløs dag i Oslo, bare for å høste de samme erfaringer som Storhaug gjorde i 2007: Å være tilslørt i niqab eller burka er ikke bare provoserende for mange, men det er en ensom og ubehagelig opplevelse. En reduseres til en kvinne som stenger seg selv ut av samfunnet og etter kort tid kommer den snikende - angsten.

Niqab har fått svært mye oppmerksomhet siste tiden, og bra er det, i den forstand at det er mange som har fått en overdose av det offisielle Norges toleranse overfor denne uniformen. Nå er tiden kommet for å koste på seg en latter.

”Knut Olav Åmås fremstår som en hedersmann, som jeg har stor sans for. Men er han den fremste i klassens toleransefag, mon tro? For: da statsminister Jens Stoltenberg manet til ”mer demokrati, mer åpenhet”, ble Åmås åpenbart så rørt, ja, så beruset sjelelig, at han slukte oppfordringen ukritisk? Og dermed glemte de klokeste ordene Stoltenberg avrundet med: ”men aldri naivitet”?” Slik åpner Hege Storhaug tilsvaret til Knut Olav Åmås som gir sin støtte til Aisha Shezadi Kausars sponsede foredragsturné i skolen.

Før jul besøkte Aisha Shezadi Kausar til videregående skoler med sitt ”frihetsbudskap” ikledd niqab, henholdsvis Langhaugen videregående skole og Sandvika videregående skole. Ifølge Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, NFF, har ingen andre skoler satt Kausar opp på timeplanen.

Aisha Shezadi Kausars valg av hodetilsløring gir assosiasjoner til umoden sjel preget av ekshibisjonisme. I vår kultur har niqaben motsatt effekt enn i et land som Saudi-Arabia. Der blir kvinnen i niqab en del av den usynlige massen, mens her stikker hun seg ut og vekker så godt som like mye oppmerksomhet som om man går naken. At Kausar søker oppmerksomhet vitner flere hendelser om.

Niqab vitner om en religiøs overbevisning som er ekstrem og knyttet til et politisk program som heller mot en fascistisk retning, mener Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap og tidligere leder av Norsk Faglitterære Forfatter- og oversetterforening (NFF). Han går kraftig i rette med sin tidligere arbeidsgiver som sponser skoleturne til Taliban-sympatisøren Aisha Shezadi Kausar, også aktiv i islamistiske Islam Net. I Bergens tidende går kommentator Hilde Sandvik vel så kraftig i rette med Kausar og Foreningen !les, som også står bak Kausars turné. Sandvik mener foreningen ”legitimerer ikkje berre antidemokratiske haldningar ved å sende Aisha Shezadi på skuleturné. Til sjuande og sist legitimerer dei vald”.

Korrigert 24.01.12: Det er ikke bare foran Stortinget det har vært en islamistisk demonstrasjon siste tiden. Også det franske Senatet har hatt besøk av islamistiske demonstranter – som ropte slagord om ”hellig krig”. Grunnen er et politisk ønske om å fjerne hijaben fra barnehager, inkludert private, også når barna er på utflukter med de ansatte. Bakgrunnen for det oppseilende forbudet er å finne i en barnehage der majoriteten av barna har foreldre med muslimsk bakgrunn.

Om lag tre år etter forrige runde om hijab til politiuniformen kan debatten sette i gang igjen. Denne gangen dog med en vesentlig forskjell: Det er ikke Regjeringen selv som utløser den betente debatten, de lærte nok litt forrige gang, men Regjeringens nedsatte Tros- og livsynspolitiske utvalg. Det bør ikke overraske noen. Dette er et utvalg hvor flertallet av medlemmene synes å tilhøre et religiøst miljø. Derimot kan utspillet vekke interesse for dette utvalgets rolle. Utvalgets mandat kan nemlig gi vidtrekkende konsekvenser for det norske samfunnet, hvis deres forslag følges politisk.

Den norske litterære eliten sender en spøkelseskladd rundt i klasserommene i videregående skoler. Den unge kvinnen i niqab forteller og sin frihet som ansiktsløs. Plagget skal altså normaliseres. Derfor rettet jeg en irritabel pekefinger på rights.no mot denne eliten, som dermed løp til Dagbladet og klaget sin nød: Hege Storhaug vil nekte ungdom å debattere tildekking av kvinner, heter det.

Da har det svenske skoleverket tatt beslutningen: niqab og burka kan fritt vandre rundt i klasserommene. Hva blir det neste svenske ”verditrekket”: leger i burka? Politi i niqab? Kongen og dronningen bak en gardin?

Vi er på full fart inn i et samfunn der vi tildeles forskjellige rettigheter basert på religion. Mest av alt lar jeg meg frustrere over at vi har så lite standhaftige politikere at vi ikke forbyr ansiktstildekking i det offentlige rom. Ingen religion, politikk, doktrine, spådom eller annet i verden kan legitimere en slik praksis. En ansiktstildekket kvinne, som har valgt det selv, forteller meg at hun ikke skjønner hva en samfunnskontrakt er. Hun er rett og slett en tilsløret religiøs egoist.

”Min mor, før det iranske, islamske regimet. Hun studerte medisin”. Slik lød teksten under et fotografi jeg nylig så på facebook. Kvinnen på fotoet var slank, hun hadde langt mørkt hår, og hun gikk i jeans og med kortermet t-skjorte.