Religiøse og politiske symboler

Frankrike: hijabforbud møtt med rop om jihad

Korrigert 24.01.12: Det er ikke bare foran Stortinget det har vært en islamistisk demonstrasjon siste tiden. Også det franske Senatet har hatt besøk av islamistiske demonstranter – som ropte slagord om ”hellig krig”. Grunnen er et politisk ønske om å fjerne hijaben fra barnehager, inkludert private, også når barna er på utflukter med de ansatte. Bakgrunnen for det oppseilende forbudet er å finne i en barnehage der majoriteten av barna har foreldre med muslimsk bakgrunn.

Tore-Jarl Bielenberg HRS

Paris: Da det franske Senatet 17. januar vedtok ved første avstemning et utkast til en lov mot bruk av hijab i franske barnehager, samlet en gruppe demonstranter seg på plassen rett imot Senatet og ropte slagord mot loven og erklærte hellig krig – jihad – iblandet deler av den muslimske trosbekjennelsen! ”Sømmelig” nok sto de kvinnelige demonstrantene i en gruppe for seg, men var ikke mindre høylydte for det.

Hva sier loven

Loven, som ble fremmet av partiet De venstreradikale med støtte av sosialistene, skal sikre religiøs nøytralitet i barnehagene og verne små barn mot religiøs påvirkning. Konkret betyr det at ansatte i institusjoner som tar seg av barn under 6 år, ikke kan bruke hijab på jobben. Og den gjelder ikke bare offentlige barnehager, småbarnstuer og barneparker, men også privatpersoner som passer andres barn i sitt eget hjem, gjerne kalt dagmammaer.

Videre forbyr lovutkastet barnehageansatte å bruke hijab når de går tur med barna eller er på offentlig sted, som i parker. Dersom noen bryter denne loven, vil de kunne miste bevilgningen til å utøve yrket. Dette er en viktig utvidelse av forbudet mot hijab, som hittil har omfattet bruk av ”prangende” religiøse symboler på offentlige skoler.

Lovutkastet må ennå gjennomgå en del parlamentariske prosesser før den trer i kraft. Og den møter motstand ikke bare hos islamister. Noen av senatorene til Sarkozys parti UMP avholdt seg fra å stemme, mens noen andre stemte imot. Også kommunistene avholdt seg, mens Eva Jolys parti De grønne, stemte imot, sammen med sosialisten René Vandierendonck, som er borgermester i den muslimtunge byen Roubaix. Det var likevel et stort flertall som stemte ja til utkastet.

Baby Loup

Utkastet har en lang forhistorie. Den begynte i Baby Loup, som vel er Frankrikes mest omtalte barnehage. Baby Loup ligger i Chanteloup-les-Vignes, et lite sted med 9000 innbyggere 30 km nordvest for Paris. Barnehagen ble åpnet i 1991 og holder åpent 24 timer i

døgnet 7 dager i uken for at barnas mødre skal kunne ta skiftarbeid. 90 prosent av barna kommer fra muslimske familier.

Problemet oppsto da en av de ansatte, Fatima Afif, plutselig begynte med hijab etter å ha giftet seg med en ”dypt troende” muslim. Den kvinnelige direktøren krevde at hun skulle respektere reglementet og la være å bruke hijab i arbeidstiden. Da Fatima vendte tilbake på jobb i 2007 etter seks års mødrepermisjon, brukte hun en jilbab, en fotsid løssittende kåpe i tillegg til hijab. Hun oppmuntret også foreldrene til å kreve halalmat og at barna måtte vekkes til alle bønnetider. Nåværende ungdomsminister Jeanette Bougrab støttet ledelsen, og Fatima Afif ble fradømt stillingen på grunn av sin ”tydelige og gjentatte ulydighet mot overordnede”, et vedtak som ble bekreftet i en appellsak i 2011. Da hadde debatten rast i alle franske medier og brakt navnet Baby Loup ut til hele landets befolkning.

Flere hijab-forbud

Det er flere områder hvor man ikke kan bruke hijab i Frankrike. I mars 2011skrev undervisningsminister Luc Chatel et brev der han ga sin støtte til direktøren for en skole i Seine-Sant-Denis som hadde nektet en mor å bli med på en skoleutflukt hvis hun insisterte på å bruke hijab. Og forvaltningsdomstolen i Paris-forstaden Montreuil fastslo 22. november 2011 at skolenes interne reglement kan kreve at ”foreldre som frivillig blir med på skoleutflukter respekterer skolens sekulære nøytralitet i sin påkledning og ordbruk”.

Men forbudet begrenser seg ikke bare til skoler og barnehager. Riktignok gjelder det ikke generelt for universiteter og høyskoler, men det kan tas med i de enkelte lærestedenes interne reglementer. På universitetet Toulouse III ble en 25 år gammel doktorand i 2009 avskjediget fra laboratoriet for å ha nektet å legge bort sin hijab, et vedtak universitetsledelsen fikk medhold i fra forvaltningsdomstolen i byen. Og på ingeniørskolen i Metz har ikke studentene lov til å bruke hijab.

Videre er det ikke tillatt for politiet å bruke hijab, og en kvinnelig konstabel i Paris mistet i november 2009 jobben av den grunn.

Hijab og konflikter på arbeidsplassen

På sivile arbeidsplasser tillates hijab noen steder, men er uønsket og ikke tillatt på andre. For eksempel fikk en moteforretning rettens medhold i at den kunne avskjedige en selger som møtte ”tilslørt” på jobben. Og arbeidsretten i Lyon ga en bedrift medhold mot en ansatt som ble oppsagt da hun møtte i hijab, fordi hun ikke hadde respektert bedriftens forbud mot ”alle typer hodebekledning eller påkledning generelt som viser tilhørighet av politisk, etnisk, religiøs eller filosofisk art (unntatt små gjenstander som smykker, som kan tolereres om de ikke er prangende)”.

”I løpet av noen år har man vært vitne til stadig sterkere krav når det gjelder religiøse uttrykk på arbeidsplassen,” heter det i et dokument fra det regjeringsoppnevnte Høye råd for integrasjon (Haute Conseil à l’intégration – HCI), med tittetelen ”Religiøse uttrykk og sekularitet på arbeidsplassen”. (Jeg håper å kunne komme tilbake til dette viktige dokumentet, som er datert 01.11.2011, ved en senere anledning.) Hovedtanken bak dokumentet er at ”friheten til religiøse uttrykk ikke er absolutt” og at ”konfesjonsløsheten (laïcité) er en viktig sokkel for vår republikk” og ”ikke en oppfatning blant mange”. Og en studie om franske arbeidsplasser, utført av byrået ”First and 42nd”, sier at ”det religiøse spørsmålet i dag reises nesten utelukkende gjennom krav fra muslimske arbeidstakere”. Til gjengjeld finnes det islamske nettsteder, som Saphirnews.com som i rubrikken ”Min tro, jussen og meg” gir råd om hvordan man skal gå til aksjon for å tvinge gjennom religiøse særkrav.

Sykehus med store problemer

Tilsløring og religiøse påbud er etter hvert blitt et problem på mange sykehus. Rett før jul, 21. desember, opplevde et sykehus i Marseille et ekstremt tilfelle, da en ung kvinne fra en forstad til Paris på reise ved Middelhavet ble brakt inn for å føde. Le Figaro (22.12.2011) ga en levende beskrivelse av hva som hendte. Mannen, 24 år gamle Nassim Mimoune, protesterte først voldsomt da en jordmor ville undersøke den fødendes vagina og truet sin kone, som ville la seg undersøke, med skilsmisse om hun gikk med på det. ”I Frankrike forsøker man alltid å voldta våre kvinner!” skrek han. Da hun i stedet ble ført inn på en operasjonsstue for keisersnitt og anestesilegen ville fjerne den gravides ”muslimske” hodeplagg, slo mannen seg helt vrang, skadet jordmoren så hun ble arbeidsufør i to dager, og gikk løs på det medisinske utstyret. Straffedomstolen i Marseille dømte mannen til 6 måneders ubetinget fengsel og vise-statsadvokaten i Marseille beskrev Mimoune som en ”hustyrann som ikke kan godta samfunnets regler og setter sitt dogme over landets lover”. Mange har spurt seg hvordan det vil gå med hans kone og døtre når han kommer ut fra fengselet igjen.

Til daglig handler konfliktene på sykehusene mest om hygiene og bekledning. Derfor heter det i et sirkulære fra helseministeren av 02.02.2005 at ”uttrykk for religiøs overbevisning ikke må komme i konflikt med behandlingens kvalitet og reglene for hygiene (pasienten må godta den pålagte bekledning som er nødvendig ut fra behandlingen).” Dette gjelder både for personalet og pasientene. Det finnes også en muntlig eksamen under utdannelsen av sykepleiere som understreker franske regler og forbud i forbindelse med synlige religiøse ytringer.

Ingen ”brudeniqab”

For å hindre forvekslinger og svindel er det ikke tillatt å inngå ekteskap i Frankrike med tildekket ansikt. Man kan heller ikke sitte på tilhørerbenken i franske rettssaler uten å vise ansikt. Førerkort med bilde skal følge regelen: ”Hodet skal være bart, hodeplagg er forbudt”. Det samme gjelder for oppholdstillatelse for utlendinger og for ID fra sykekasser.

Oppfordring til hellig krig

Alt dette er biter av bakgrunnen for demonstrasjonen foran Senatet i Paris. Samtidig foregikk det liknende demonstrasjoner i andre byer, blant annet foran sosialistpartiets kontorer i Lyon.

På noen av transparentene i Paris sto det ”Hitler ville vært stolt av dere!”. Det var tydelig at demonstrantene ikke visste noe om samarbeidet mellom nettopp Hitler og flere muslimske ledere, som stormuftien av Jerusalem. Det ble ropt slagord som ”Hør på oss! Vi er ti millioner” og ”Stemmer dere mot oss, stemmer vi ikke på dere!” med tydelig henvisning til vårens valg.

Etter demonstrasjonen la arrangørene, Collectif Cheik Yassin (oppkalt etter den nå avdøde åndelige lederen for Hamas) ut en video fra demonstrasjonen der man ser at demonstrantene etter hvert blir kjørt bort i busser til identitetskontroll, ettersom dette var et ulovlig arrangement det ikke var søkt om tillatelse til. Der foregår det hele på fransk – med unntak av de siste halvannet minuttene, der kvinnene roper slagord på arabisk, som ”kollektivet” ikke har brydd seg med å oversette. Men Pascal Hilout, født i Marokko med navnet Muhammed som han siden har skiftet til Pascal, har gjort jobben for å vise hva de virkelig roper og som franskmenn flest ikke skulle forstå. Blant annet skanderer de: ”Det finnes ingen annen Gud enn Allah. Allah er den største. I denne troen lever vi. Tro mot den dør vi. For denne troen fører vi jihad!”