Øvrige kategorier

Rasjonalitet er på vikende front. Følelser og sentimentalitet får overhånd i den offentlige debatten, og mediestandens kommentatorer velger moteriktig: sannhet, faktualitet og selvstendig analyse vrakes, mener Stig Frøland. I en kronikk i VG peker han på Maria-Amelie-saken og Schenken-saken som eklatante eksempler på vår ”nye sentimentale" tidsånd. Frøland er foruroliget over at fremtredende maktpersoner i media, som kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, ikke er bekymret for utviklingen. Tvert om synes Åmås ”det er nok saklighet det ute”.

Eller skal vi si Europarådet vs LO? Eller Ap versus LO? Ikke lett å si, idet noen bærer flere hatter enn andre. Uansett mener vår tidligere statsminister, nå generalsekretær i Europarådet, Ap-politiker Thorbjørn Jagland at det er åpenbart at Europa trenger mer innvandring for å klare velferdspolitikken i framtida. Men han møter sterk motbør - fra ingen ringere enn LOs sjefsøkom Stein Reegård.

_Vi kan ikke gjøre innvandring om til noe så smålig som et regnskap. _Ut fra en humanitær synsvinkel må en være skarp motstander av holdninger som setter statens øyeblikkelige interesser foran alt annet – humanitet bør ikke være konjunkturbestemt. _Bokholderi-betraktninger, økonomi og kjølige beregninger er innvandringen ikke verdig. --- Hørt slike vurderinger i det siste? Tenker du at det er hjertesukk til Brochmannutvalgets rapport? Nei, det er fra debatten i Danmark – på begynnelsen av 1980-tallet. I dag kalles disse holdningene en dyr lærepenge.

An important new book contemplates the ways in which the Holocaust has been remembered – and the ways in which that memory had been distorted.

Skolene i Oslo er fulle, og kommunen makter ikke å holde tritt med den rekordstore befolkningsveksten. Nå lanseres ideen om kveldsskole. I kommentarfeltet uttrykker foreldre sin fortvilelse, og mener Oslo kommune driver elendig planlegging. Derimot handler ikke Oslos rekordhøye befolkningsvekst først og fremst om fødsler, som noen synes å tro, men om innvandring. Det har faktisk Oslo kommune tatt høyde for – men i det stille.

Libanesiske Joumana Haddad skriver om arabernes syn på seksualitet. Da unngår man ikke å omtale jomfruhinnen, som den arabiske verden nær sagt er besatt av, en besettelse som medfører kontrollsystem, som igjen fører til ”frustrerte og hykelriske mennesker. Kvinner får gjenskapt deres møydom. Mennesker lever et dobbeltliv”, mener den bokaktuelle Haddad.

After five years, a new poll reveals a surprising, and gratifying, shift of opinion in Norway in regard to the cartoons that changed the world.

Jødene er den mest forfulgte minoriteten i Europa. Dette fikk Norge bekreftet nok en gang da Oslo kommunes ferske undersøkelse forteller at hele en av tre jødiske barn i Osloskolen utsettes for hets, det til tross for at jødene generelt har assimilert seg i Norge og Europa. Jødene burde være en inspirasjon for andre minoriteter. Samtidig burde barn og unge undervises i jødenes europeiske historie. Deres bidrag innen litteratur, film og musikk er et utmerket utgangspunkt for undervisningen, skriver Helle Merete Brix, som har gjort det for vane å besøke jødiske museum og kulturhus når hun reiser i Europa og på andre kontinent. Slike besøk medfører kroppsvisitasjon, i motsetning til når Brix besøker islamske konferanser i Europa. Et tankekors?

En ny opptur er i gang i Norge. Alt går som det suser, og det er nok til alle. Slik lyder det i alle fall i dagens Aftenposten, der det også heter at Norge trenger langt flere folk - i betydningen arbeidsfolk. Hele 220 000 nye arbeidsplasser forventes frem til 2014. Disse må fylles av arbeidsinnvandrere, om vi skal tro samme avis. Rosinen i pølsa er derimot at Statistisk Sentralbyrå (SSB) kraftig oppjusterer forventet nettoinnvandring fremover.

Multiculturalism stands for very different values depending upon the individual analysing it. Therefore there is no point really in debating what the term means; rather it will be pertinent to take a closer look at what it means to certain people in order to conclude upon its current affect on societies that have embraced it as a value.

Hva skjer med mennesker i et totalitært samfunn? ”Du trår på andre mennesker for å unngå å bli tråkket på. Du lærer raskt voldens språk. Alle menneskelige relasjoner i et slikt samfunn er basert på vold. Du er også redd for å være redd, det er skamfullt,” sier forfatteren György Dragomán, nylig intervjuet i København av Helle Merete Brix. Dragománs bok ”Den hvite kongen”, om det totalitære Romania under Nicolae Ceausescus styre, er også oversatt til norsk.

Spørsmålet om hva det er med venstrefløyen og revolusjonene er ikke nytt, og mange har sagt mye om det og flere vil si mer. I dag funderer helle M. Brix på spørsmålet – og introduserer oss for et nytt spørsmål, som ikke like mange har sagt noe om, og som kanskje heller ikke vil bli sagt så mye – i alle fall ikke enda – hva er det er med venstrefløyen og islam?

Fransk politikk er ikke alltid lett å forstå. Slik er det også når Frankrike skaffer seg et nytt fylke med eksplosive problemer – ute i Det indiske hav. For en skulle tro Frankrike hadde nok med sine 751 ”sensitive byområder” der myndighetene er i ferd med å miste all makt, om de ikke også skulle skaffe seg et nytt fylke, der problemene allerede er eksplosive.

Byrådssekretær for kultur- og utdanning i Oslo, Magnus Halle (H) mener det er lite de kan gjøre med at ansatte i barnhagene benytter ansiktstildekking – hvis den aktuelle barnehagen er privat. Men mest av alt synes Oslo kommune opptatt av det gjelder så ”få”. Fra departementshold uttrykkes det til og med skepsis til sannhetsgehalten at noen i det hele tatt benytter seg av ansiktstildekking i barnehager.

For kort tid siden fanget en av våre lesere opp en barnhageansatt som var på tur med barna på Oslos paradegate, Karl Johan. Han oppdaget opptrinnet rett i nærheten av vår nasjonalforsamling. Vedkommende foreviget øyeblikket med sitt kamera, og stilte oss spørsmålet: Er det virkelig greit at de som jobber med barn dekker ansiktet? I dag svarer FrP: Nei. Men hva sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) eller barnehagebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H)?

I had the great privilege of filming an interview with Hege Storhaug, a Norwegian human rights activist and close friend of Bruce Bawer, scheduled to speak in Ottawa June 8 2011 for the Free Thinking Film Society.

Norge har aldri hatt en bred offentlig debatt om de økonomiske sidene ved innvandringen. Når den så fikk sin start med utgangspunkt i Brochmann-utvalgets NOU, reageres det fra ulikt hold ”personlig”. I og for seg ikke noe galt med det, men hva hjelper det å styre et land med hjertet hvis ikke hodet er med?

I dag tar Aftenposten en HRS; de synliggjør kostnadene til innvandring og integrering. De er kommet frem til at statens utgifter til innvandring og integrering er mer enn doblet på fire år – fra 6,7 milliarder i 2007 til 13,7 milliarder kroner i 2011. Samtidig påpekes at nå øker asylstrømmen igjen kraftig.

Khaled al-Berry har siden 1990 bodd London, hvor han arbeider som journalist og forfatter. Som tenåring ble han rekruttert til Jamaat al-Islamiyya. Han vokser opp i Asyut, en by som ligger omlag 1.200 km syd for Kairo. Han bor med sin far og mor, en storesøster og lillebror i et av byens bedre kvarterer. Universitetet ligger i nærheten, og i kjelleren og på taket til familiens bygninger bor fattige studenter fra landet. Via disse studentene rekrutteres unge mennene i byen til Jamaat ai-Islamiyya. Khaled al-Berry erfaringer har resultert i boken ”Life is more beatiful than Paradise”.

Den rekordstore befolkningsveksten i Oslo fører til store investeringskostnader og ditto driftskostnader for Oslo kommune – og like hurtig vokser gjelden. Det som kommunen derimot går stille med i dørene, er at befolkningsveksten i all hovedsak skyldes innvandring. Oslo kommune synes å lene seg på troen om at dagens enorme investeringer, ikke minst i skoler og barnehager, skal komme kommunen til gode via fremtidige skatter. Men kommunen forholder seg ikke til at ulike befolkningsgrupper har ulik skatte- og trygdeprofil. Det burde de gjøre, da at om lag tre av fire innvandrere i Oslo har ikke-vestlig bakgrunn. Oslo kommune sine prognoser for fremtidig befolkningsvekst synes heller ikke spesielt realistisk.

Med rekordhøy innvandring til Norge og Brochmann-utvalgets forslag om innstramninger og omlegging av diverse velferdsgoder i den nylig avlagte NOU-en, begynner økonomer i Norge å røre på seg. Det er på høy tid. Men de vil kanskje overraskes av for dem ukjente spilleregler.

Siste gladnyhet fra SSB på innvandringsfronten er at norskfødte med innvandrerforeldre, det som før het andregenerasjon, studerer både mer og raskere enn befolkningen for øvrig. Ulike aktører hopper på – og snart er nok dette en veletablert sannhet. Men er det nå så sikkert at det er sant?

Gjensidig tillit ar avgjørende for velferdssamfunnets overlevelsesevne. I Norge har vi hatt skandalene rundt særlig pakistanere og somaliere som har sugerør dypt ned i trygdekassene. Vi tenker på drosjeskandalen som i all sin gru forteller at hver annen yrkesaktiv pakistansk far i Oslo medvirket i jukset. Samtidig har vi svimlende statistikk over somaliske mødre som topper statistikk i Norge for enslige forsørgere, og slik mottar så mye trygd at arbeidsmarkedet stort sett er uinteressant or dem. Danmark har også sine problemer med særlig ikke-vestlige innvandrere med høyt trygdeforbruk og lav arbeidsinnsats.

Frankrike kan skilte med en rekke modige og uortodokse kvinnelige forfattere og frihetsforkjempere med muslimske bakgrunn. Kvinner som utfordrer brennbare grenser – bokstavelig talt. Med det presset og den volden som herjer i de franske gettoene kan rollemodellene som kan fortelle om et annet liv, et liv på utsiden av murene, ikke bli mange nok.