Tore-Jarl Bielenberg, HRS
(Paris) Tilveksten heter Mayotte (eller Mahoré på det lokale språket komorisk) og ligger i den nordlige delen av Mosambikkanalen utenfor østkysten av Afrika og består av en stor og en liten øy – Grande-Terre og Petite-Terre – med mange spredte småøyer rundt.
Nesten bare muslimer
I dette nye franske fylket, som ble fylke (departement) nr. 101 den 31. mars i år etter en folkeavstemning på Mayotte, bor det rundt 200.000 personer, av dem er 95 prosent sunnimuslimer. Her følger livets rytme islamske regler og her har sharia i lett modifisert form vært, og til dels er, gjeldende lov. Det var for eksempel først i 1939, da Mayotte hadde vært under fransk styre i nesten 100 år, at steining av kvinner ble forbudt, og flerkoneri har vært – og er fortsatt – svært utbredt.
I samsvar med den nye statusen som fylke skal fransk lov gradvis overta, men de muslimske dommerne, kadiene, får fortsatt praktisere på det privatrettslige området.
Historikeren Bernard Lugan, som har spesialisert seg på afrikansk historie, skriver i mars i år i den franske ukeavisen Valeurs actuelles og i sitt eget nett-tidsskrift L’Afrique réelle følgende:
Franskmenn vil med forbauselse oppdage at på Mayotte er det de muslimske festdagene som er fridager, at arbeidstiden er avpasset ramadan og at de av deres mahoreiske landsmenn som ønsker det, kan beholde sin personlige status, slik at de skal få sine saker behandlet ikke av franske dommere, ikke i samsvar med fransk lov, men etter tradisjonell rett. Riktignok er det meningen av den etter hvert skal forsvinne, men hvem vet hvor lenge fransk rett vil måtte gå på akkord med en personlig status som avviker fra den franske sivillovgivningen og landets sekulære karakter, og som er svært nær sharia, som tillater flerkoneri og steining av kvinner?
Og l’Humanité, som står Frankrikes Kommunistiske Parti (PCF) nær, forteller at det allerede er kommet ”visse ulyder” i befolkningen og man ser fremveksten av lokale konflikter. Det gjelder blant annet spørsmålet om ny registrering av sivilstand. Avisen skriver:
Ifølge den muslimske loven tar barnet farens fornavn som sitt etternavn. Det ble satt i gang et gigantisk arbeid for ti år siden. Men fortsatt er det tusenvis av saksmapper som ennå ikke er behandlet, selv om arbeidet offisielt ble avsluttet 28. mars. Mahoreene må skaffe seg et nytt navn, uten virkelig å forstå hvor det kommer fra.
Historikeren Lugan forklarer dette ytterligere:
På Mayotte finnes det ikke noen sivilstand, ingen matrikler, og navn og fødselsdatoer er uvisse. Dette vil åpenbart gjøre det lettere å skaffe seg falske papirer og dermed åpne veien for innvandring/naturalisering.
Så smeller han til:
Franskmenn vil raskt oppdage at Mayotte er en sugepumpe for regional innvandring. Den illegale innvandringen er betydelig og ukontrollert. I en befolkning som er anslått til 200.000, er det minst 60.000 illegale innvandrere. I 2010 kom antallet utviste opp i det skremmende tallet 26.405, derav 6.000 barn som ikke kan utvises etter statusen som fylke. I løpet av de 20 første dagene av januar 2011 ble 40 båter, med i alt 2.000 personer om bord, stoppet. Komoriske kvinner kommer til Mayotte for å føde, for da blir deres barn automatisk franske statsborgere og familien kan dermed ikke utvises. Fødeklinikken i Mamoudzou er den største i Frankrike med 7.000 fødsler per år. 65-75 prosent av dem kommer fra den illegale innvandringen.
I tillegg til den regionale innvandringen kommer innvandrere fra De store sjøene og hele Øst-Afrika. Mayotte vil derfor bli en inngangsport til det europeiske Frankrike, sier Lugan og legger til: ”Det er altså et gigantisk Lampedusa våre ansvarlige politikere nettopp har skapt.”
Ung og sammensatt befolkning
 |
Mayottes befolkning omfatter en rekke forskjellige folkegrupper. Mens franske kilder er sparsomme med slike opplysninger, oppgir Laval-universitetet i Canada at det på Mayotte finnes ti forskjellige grupper som har hvert sitt morsmål og tallfester dem. Av dem er bare 2,2 prosent etniske franskmenn med fransk som morsmål.
Mayotte har en veldig ung befolkning, 54 prosent er under 20 år. Fra barna er 6 år går de både på koranskole, som bruker arabisk, og vanlig skole, der undervisningen foregår på fransk, ved siden av at de bruker lokale språk seg imellom. Selv om fransk er Frankrikes eneste offisielle språk i samsvar med grunnlovens §2, viser en undersøkelse at hele tre av fire elever i 6. klasse ikke mestrer fransk.
Utnyttelsen av barn
I tillegg til de øvrige demografiske problemene, finnes det også et sted mellom 4.000 og 6.000 forlatte barn. En fransk blogger som har vært på Mayotte forteller om sitt møte med barn som lever av søppel og prostitusjon, og at det er velbeslåtte hvite franskmenn, militære, politifolk, leger og ansatte ved de multinasjonale bedriftene, som ustraffet utnytter småjenter ned til 10 år.
Said Omar Oili, som er rådmann, sier i et kommuniké at ”De forlatte barna på Mayotte er en tidsinnstilt bombe” og at stadig flere blir kriminelle, og han krever hastetiltak for å redde disse barna. I det hele tatt brukes ord som eksplosiv stadig oftere i omtale av forholdene på Mayotte.
Andelen illegale innvandrere i befolkningen økte fra rundt 15 prosent i begynnelsen av 1990-årene til rundt 40 prosent i 2007. Dette har bidratt sterkt til den eksplosive befolkningsøkningen – en åttedobling på femti år, viser en senatsrapport fra 2008.
Kostnader
Le Figaro har festet seg ved kostnadene ved den illegale innvandringen til Mayotte: 32,3 millioner euro (rundt 150 millioner kroner) for skoleverket, 30 millioner euro for helsestellet pluss 3,3 millioner til kampen mot illegal innvandring. Da er ikke kostnadene ved svart arbeid tatt med.
Arbeidsløsheten er høy, 40 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene er uten arbeid. Sosiale ytelser er langt lavere enn i Frankrike ellers. Den 6. mai i år slo morgenavisen Mayotte Matin alarm: ”Den varslede katastrofen er kommet!”. I ingressen heter det: ”Når byggevirksomheten går bra, går alt bra! Men på dette feltet går ingenting bra på Mayotte.”
Bakgrunnen er at den offentlige bygge- og anleggsvirksomheten er i en krise. Den begynte i 2007, allerede før den verdensomspennende finanskrisen, og har tømt de offentlige fondene, slik at bedrift etter bedrift er lagt ned eller ligger i dvale. Bare i 2010 forsvant 80 bedrifter innen bygge- og anleggsbransjen.
”Utsiktene for 2011 er katastrofale, ordrebøkene er skrikende tomme,” skriver avisen. ”Det er ikke bare 20.000 personer som risikerer å måtte be om arbeidsløshetstrygd 1. januar 2012, men langt flere om det ikke kommer nye innsprøytinger.”
Advarsler fra PCF
Før folkeavstemningen på Mayotte sendte Frankrikes Kommunistiske Parti, som ifølge Malango Actualitè var den eneste kraft i Frankrike som gikk imot at Mayotte skulle bli et fransk fylke, to representanter til området for å sette seg inn i problemene og prøve å påvirke folkeavstemningen: den kvinnelige senatoren Eliane Assassi og sentralstyremedlem Jean Louis le Moing. ”Å gjøre Mayotte til et fylke er en farlig prosess,” hevdet de to. ”Det er ikke til gagn for mahoreene … og skaper et nytt hett punkt på planeten.”
De viste til det faktum at verken FN eller Den afrikanske union har godtatt at Mayotte hører inn under fransk suverenitet og ønsket å finne en annen ordning som tar mer hensyn til de regionale forholdene og folkeretten, og samtidig bedret de sosiale og økonomiske forholdene på Mayotte. De pekte på at selv om det ble holdt avstemning på Mayotte, var ikke det franske folket spurt gjennom en fransk folkeavstemning om de ville ha et nytt fylke. De hevdet det var lagt lokk på diskusjonen. Likevel regnet de med et mayottisk ja til å bli fransk fylke ikke minst ut fra de sosiale godene som var lovet. Resultatet ble et overveldende ja, med hele 95 prosent.
”Galskap”
”Dette er galskap”, uttalte den nye lederen for Front National, Marine Le Pen, på den franske TV-kanalen Canal+ samme dag som den nye fylkesstatusen trådte i kraft. Hun lånte Bernard Lugans bilde om Mayotte som Frankrikes Lampedusa og sa dessuten i en pressemelding at vedtaket var fattet i det skjulte uten noen forutgående debatt.
Hun krevde at bestemmelsene om at alle som blir født i Frankrike ikke må gjelde for Mayotte og at sosiale goder i første rekke må gjelde for franske borgere.
Historien bak det hele
Det var i 1841 at Frankrike kjøpte Mayotte av en gassisk sultan, Adriatsoly, for 5.000 piaster, og området ble da fransk koloni. Etter hard rivalisering mellom britene og franskmennene, ble de tre andre store komoriske øyene fransk protektorat, og hele Komorene ble i 1946 skilt ut fra Madagaskar og lå under fransk administrasjon. Under en folkeavstemning i 1974 stemte over 90 prosent for selvstendighet. Bare på Mayotte var det flertall for fortsatt fransk styre. Da foretok Frankrike en ny avstemning – ”øy for øy”. Komorene erklærte seg så som selvstendig stat uten fransk godkjennelse og ble medlem av FN, mens Mayotte forble under fransk administrasjon. Det fikk Den afrikanske union til å erklære at Mayotte var et område okkupert av en fremmed makt. I 1976 bekreftet en ny folkeavstemning Mayotte som fransk, men FNs generalforsamling erklærte den som ugyldig og uttalte at Mayotte tilhører republikken Komorene. I 1994 bekreftet Generalforsamlingen på nytt at øya er en del av staten Komorene
”Ultraperiferisk region”?
Frankrikes fire andre oversjøiske fylker, Guadelope, Martinique, Fransk Guyana og Reunion, er alle med i EU som ”ultraperiferiske regioner” (med den franske forkortelsen RUP) og bruker euro, men står foreløpig utenfor Schengen-området. Den franske regjeringen forsøker nå å få EU til å anerkjenne også Mayotte som RUP, men har møtt på stor motstand, begrunnet i vedtakene i FN og Den afrikanske union, som altså regner området som ulovlig okkupert. Motivene bak
Hva er årsaken til at franske myndigheter har gjort et så omstridt og potensielt eksplosivt område til fransk fylke? Dagsavisen Liberation peker på at det utenfor Mayotte ligger store havområder med fisk og mulige oljeforekomster. Men foreløpig består eksporten mest av velluktende urter som ylang-ylang og vanilje. Bruttonasjonalproduktet (BNP) lå i 1993 på 1.000 dollar per innbygger, forteller andre kilder. Det må derfor være andre motiver som ligger bak. Libération kaller også øya ”Frankrikes store ører” i nærheten av Mosambik og det øvrige Afrika.
Så kanskje kan en del av forklaringen være noe den tidligere omtalte senatoren Eliane Assassi sa under en kommisjonsdebatt i 2009:
– Under hele kolonitiden behandlet den franske nasjonalforsamlingen Komorene som en eneste og unik enhet. (…) Hvorfor bryte denne enheten om det ikke var fordi Mayotte har strategisk interesse for Frankrike? Fordi dette sikrer kontrollen over Mosambikkanalen, som to tredeler av oljeeksporten fra Midt-Østen går gjennom, og fordi det gir mulighet til å ha militærbaser der.
Her brøt representanten Jean-Paul Virapoullé inn:
– Et c’est tant mieux! (Så desto meget bedre)
Men det kan være at det blir en høy pris å betale, politisk, økonomisk og ikke minst menneskelig, å få et nytt fylke.