Økonomi

Innvandring og integrering koster 13,7 milliarder

I dag tar Aftenposten en HRS; de synliggjør kostnadene til innvandring og integrering. De er kommet frem til at statens utgifter til innvandring og integrering er mer enn doblet på fire år – fra 6,7 milliarder i 2007 til 13,7 milliarder kroner i 2011. Samtidig påpekes at nå øker asylstrømmen igjen kraftig.

Rita Karlsen, HRS

Jeg begynner å få en sterk følelse av at vårt notat fra 2009 (om innvandringens kostnader og velferdsstaten) har flere lesere enn mange vil innrømme. I alle fall hadde vi aldri sett noen oversikt over kostnadene til innvandring og integrering i media (eller andre steder, for den saks skyld) før vi selv utarbeidet dem til overnevnte notat med utgangspunkt i statsbudsjettet. Senere repeterte vi denne øvelsen med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2010, ikke minst fordi en sak fra NRK (oktober 2009) vekket vår nysgjerrighet: Der het det nemlig at ”Regjeringens utgifter til asylmottak, innvandring og integrering vil ifølge statsbudsjettet bli på 11,5 milliarder kroner neste år. Det er 2 milliarder mer enn i år.”

Vår gjennomgang av statsbudsjettet for 2010 tilsa at ca. 11,8 milliarder var avsatt til innvandring og integrering, da knyttet til det som er direkte identifiserbart i statsbudsjettet (det finnes også en rekke andre utgifter til dette feltet, for eksempel ekstra utgifter knyttet til tolketjenester, helsetjenester, grensekontroll, domstoler med mer, som ikke lar seg direkte identifisere i budsjettet), altså ikke ulikt tallet på 11,5 milliarder som det ble referert til i media. Dette rimte også nokså nøyaktig med en økning på 2 milliarder, hvis vi sammenlignet med HRS’ utregninger for 2009.

I dag er øvelsen igjen repetert, denne gangen av Aftenposten, på et noe mer detaljert nivå enn HRS’ tidligere beregninger og sammenlignet over et lengre tidsperspektiv (stasbudsjettene for 2007 til 2011). Aftenposten er kommet frem til at statens utgifter til innvandring og integrering er mer enn doblet på fire år – fra 6,7 milliarder i 2007 til 13,7 milliarder kroner i 2011, en økning på 109 prosent (jeg kommer nå alltids frem til 103 prosent, jf. tabell under). Ifølge vår tidligere utregning innebærer det at fra 2010 til 2011 er økningen på ca. 1,4 milliarder.

Aftenpostens beregninger avdekker at alle identifiserbare formål har økt i perioden. Men selv om samlede tall tilsier at det har vært en økning på over 100 prosent de siste fire årene, fremkommer det at økningen er svært ulik for de ulike postene. I tabells form blir det som følgende:

Formål

Fra millioner kroner, 2007

Til millioner kroner, 2011

Økning i prosent

Utlendingsdirektoratet (UDI)

550

707

28,5 %

Utlendingsnemnda (UNE)

122

261

114 %

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

91

180

98 %

Politiets utlendingsenhet (PU)

193

294

52 %

Retur- og tilbakevending

23

131

469, 5 %

Utransporteringer

73

164

125 %

Flyktningetiltak godkjent som bistand

456

1803

295 %

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4019

4522

12,5 %

Effekt-programmet i UDI, UNE og politiet

0

176

<nytt>

Asylmottak

835

2682

221 %

Norsk/samfunnskunnskap

42

1664

3862 %

Omsorgssenter, enslige mindreårige asylsøkere

12

229

1808 %

Bosetting av enslige mindreårige

96

258

169 %

Opplæring av barn og unge asylsøkere

59

142

141 %

Barnevernstiltak

174

457

163 %

SUM

6745

13670

103 %

Dette kan også presenteres i følgende figur:

Som vi ser har utgiftene til norsk- og samfunnskunnskap hatt en enorm vekst. Formidabel vekst har det også vært i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og asylmottak, men bosetting har vært høy og økende i hele perioden. Samtidig kan det være noe vanskelig å gi en rettferdig sammenligning post for post, da en post kan overta oppgaver for en annen post. Men vi kan slå fast at økningen har vært betydelig.

Det heter i Aftenposten:

(…) den rødgrønne regjeringens utgifter til innvandring og integrering har økt med 109 prosent fra 2007 til 2011. Hovedforklaringen er at Norge de siste årene har opplevd tidenes største innvandring.

Hundrevis av nye saksbehandlere, et komplisert lovverk og økte kostnader til alt fra språkopplæring og tolker, til tvangsretur med fly og asylmottak, gjør at kostnadene stiger rett til værs:

· Utlendingsnemnda er mer enn doblet.

· Utgiftene til asylmottakene er tredoblet til 2,7 milliarder kroner siden i 2007.

· Barnevernutgiftene til enslige mindreårige asylsøkere er mer enn doblet.

· Politiets utlendingsutgifter er økt fra 266 til 461 millioner. Totalt økte kostnadene til integrering og innvandring fra 6,7 milliarder kroner til 13,7 milliarder kroner i denne perioden.

Samtidig øker andelen personer som mener å trenge asyl:

Ved Politiets utlendingsenhet i Oslo er det uvanlig travle dager, til å være så tidlig på sommeren. I mai søkte 859 personer asyl, en økning på 33 prosent fra måneden før. I et grenseløst Europa er det ikke uvanlig at strømmen varierer. Men samtidig er dette ett av de høyeste asyltallene for mai måned – med unntak av rekordåret 2009.

( … )

Når strømmen av asylsøkere fra Afrika nå øker, har UDI, UNE og politiet allerede hendene full. Det står flere tusen asylsøkere i kø i den norske utlendingsforvaltningen. Om lag 29.000 personer venter på svar om opphold. Halvparten har ventet mer enn seks måneder.

Avslutnings peker Aftenposten på at FNs høykommissær for flyktninger nå er i Oslo for å få flere europeiske land – inkludert Norge – til å ta en større del av byrden som følge av flyktningestrømmen. Men dette må i så fall være overføringsflyktninger, som er noe annet enn asylsøkere.