Siden oppstarten av HRS for 22 år siden har temaet dumping/hjemsendelse av barn vært et høyt prioritert tema for HRS. Vi har produsert en mengde dokumentasjon gjennom årene, etterfulgt av forslag til tiltak. Som om Tromsøjenta Samira, som ble dumpet i Somalia ettersom hun var blitt «for norsk». Gjennom Røde Kors sin oppsporingstjeneste fikk vi vite at hun hver dag ble fulgt av væpnet vakt til koranskole i byen Garowe.
Ingen offentlig instans tok affære. Det fantes ikke noe apparat som kunne hjelpe ei jente som Samira tilbake til Norge. Svaret fra myndighetene var at Samira måtte selv ta seg til hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba, og der oppsøke ambassaden vår. Ei jente alene til fots gjennom ørkenen?
Vi var også på rundreise i «Little-Norway» i Pakistan, der vi møtte en rekke barn og unge med pass til vestlige land, ikke minst Norge, men som ble holdt der, akkurat slik som Abida Raja.
I boken Frihetens øyeblikk forteller Abida Raja om at hun ble dumpet i Pakistan hos slekt der bare seks år gammel. 13 år gammel ble hun hentet tilbake til familien i Norge. Hun klarte ikke å fullføre skolegang her før hun igjen ble sendt til Pakistan – for å tvangsgiftes. Kan hennes gjenfortalte historie nå føre til politisk handling?