Kvinner og likestilling

Mens regime etter regime står for fall i Midtøsten og araberlandene, er det blitt stilt spørsmål ved hvem de samme landene har som forbilde. Egypt skal visstnok se til Tyrkia, men hva gjelder Tyrkias syn på kvinner er det lite å kopiere. Nye tall avdekker at nesten 1.000 kvinner ble drept i 2009, som er en ufattelig økning på 1.400 prosent drepte kvinner på et år for perioden 2002-2009. ”Maktubalanse i samfunnet,” forklarer professor.

I går falt dommen i Oslo tingrett i tvangsekteskapssaken der både fetteren/ektemannen, jentas foreldre og svigerforeldre er tiltalt. Alle, utenom jentas onkel som har rømt landet, fikk flere års fengsel. Det mest oppsiktsvekkende ved dommen er at de involverte ikke bare dømmes for å ha bidratt til et tvangsekteskap, endog med et barn idet jenta bare var 13 år da ekteskapet ble inngått. De dømmes også for medvirkning til voldtekt og vold av barnet. En slik dom vil forhåpentligvis skape en avskrekkende presedens.

I årevis har HRS jobbet for et fokus på barn som fødes med misdannelser på grunn av den bakstreverske praksisen med inngifte i familien. I Norge hadde vi nesten utryddet denne praksisen, som dessverre ble gjeninnført med innvandringen fra en del land. Men å ta til ordet for gjeninnføring av et forbud mot ekteskap mellom slektninger, ble selvsagt imøtegått med de sedvanlige flosklene: fremmedfiendtlig og stigmatiserende – ja, personangrep med andre ord. Den sterkeste kritikken kom fra den altmenende Abid Raja (V), ikke minst gjennom hans hat mot HRS/Hege Storhaug. I dag skilter han derimot med å være for et forbud. Det er politisk klovnerispill satt i system.

Athar Ali (Rødt) og leder av Norsk Innvandrerforum, har i et par tiår jobbet hardt for segregering, særlig av den pakistanske befolkningen i Norge. Derfor går han nok en gang ut mot lovregulering som kan begrense ukultur blant sine egne. Denne gangen bekrefter han imidlertid sine motspilleres argumenter klarere enn noensinne. Han sier rett ut at en inngiftet nieses rolle er å ta vare på de eldre. Ja, dette er helt riktig, og det er en makaber praksis.

22.01.11: Hvis EU skulle ha noen som helst mening måtte det ikke minst være en felles minste kulturell multiplum. Forskning viser nå at rundt 180 000 av kvinnene i Tyrkia lever i flerkoneri. Ikke overraskende er det især i sydøstlige deler av Tyrkia at denne praksisen er utbredt, samme omtrådet som majoriteten av norsktyrkere har sin opprinnelse.

- Dere kom vel til Norge for å ta fullverdig del i samfunnet vårt, som å sende barna på leirskole, som å la dem delta i skolegudstjenesten før jul? Omtrent slik ordlegger rektor Thore Ryghseter seg i et nyttårsbrev muslimske elever fikk med seg hjem. ”Selvsagt” vurderer en forelder nå å politianmelde rektoren for diskriminering, mens Ryghseter kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger, og han får full støtte av innvandringspolitisk talsmann for Høyre og stortingsrepresentant for Buskerud, Trond Helleland.

Sykepleieren med somalisk bakgrunn, Ahmed Mohamud utsettes stadig vekk for xenofili, altså overstadig begeistring for alt som er fremmed og utenlandsk. Han opplever det som frustrerende og pinlig å møte folk som blir "halleluja-glade" over at han har den hudfargen han har og den bakgrunnen han har. Samtidig opplever han at pæredansker i ramme alvor snakker nedsettende om sin egen hudfarge, og forteller han hvilke aviser han bør/ikke bør lese, og hvilke politiske partier som kler hans bakgrunn.

Marokko har gjort endringer i familielovverket som skal ha styrket kvinners rettigheter. Endringene er gjort innenfor rammene av islam, og med kongens velsignelse, som sies å være grunnen til suksess. Det heter at andre muslimske land ser til Marokko for å lære. Men sett med vestlige feministiske øyne er det fortsatt en vei å gå.

I denne julemåneden har det pågått en debatt mellom Antirasistisk senter (ARS), HRS og fire norsksomaliske kvinner om kjønnslemlestelse. Debatten startet med et useriøst utspill fra ARS om at kjønnslemlestelse er ”lite utbredt” blant norsksomaliere. Alle som kjenner temaet vet at dette vet ARS ingenting om, i den forstand at norske myndigheter aldri har kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. I dag har vi et tilsvar i Aftenposten, og i denne anledning republiseres kapitlet om kjønnslemlestelse fra boken "Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge."

Kan borgere kreve særbehandling? Svaret er ja. Men det avhenger av hvem borgeren er. Forskjellsbehandling og derav diskriminering på bakgrunn av religion er et økende problem Europa over. Til tider går diskrimineringen på helsa løs, bokstavelig talt, til den innfødte befolkningen og verdimessige assimilerte innvandrere.

Gladnyheten i går kom fra Helse- og omsorgsdirektoratet (HOD): pilotprosjektet i fire bydeler i Oslo, samt Lier og Drammen kommune der risikogrupper tilbys samtaler og underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse er en suksess. Tiltaket ”virker”, som det heter. Dette kunne Klassekampen smøre utover førstesiden sin, og TV2 Nyhetskanalen ringte meg: "stiller du i debatt kl 7 i morgen tidlig?" Selvsagt svarte jeg ja, men det gjorde ikke HOD. Der hadde ingen ansatte tid midt i sine juleforberedelser.

Første dagen denne julemåneden trykket Aftenposten er kronikk signert Antirasistisk senters leder Kari Helene Partapuoli, der vi skal forledes til å senke skuldrene: Innvandringen fra Somalia går så bra, og kjønnslemlestelse eksisterer knapt blant somaliere. 17.desember fortsetter Partapuoli i samme avis den useriøse omgangen med dette svært alvorlige temaet. Derfor publiserer jeg kapitlet fra boken min ”Rundlurt” (2009), der jeg motdokumenterer påstanden.

Svenske myndigheter fryktet at en 10 år gammel jente, med opprinnelse fra Somalia, skulle kjønnslemlestes på en ferietur til Afrika. De krevde undersøkelse etter retur til Sverige. Foreldrene opplevde seg krenket, og nektet å samarbeide. Saken ble politianmeldt, og etter ett år ble jenta undersøkt. Undersøkelsen konkluderte med at jenta ikke var lemlestet, og foreldrene tok saken til Diskrimineringsombudsmannen – som igjen tok saken til retten. Her vant foreldrene frem – på et uhyre sviktende grunnlag…

For første gang i norsk historie er foreldre tiltalt for å ha tvangsgiftet barnet sitt på norsk jord. I tillegg er ”ektemannen” – den da 13 år gamle jentas fetter – tiltalt for voldtekter av jenta. Også fetterens foreldre er tiltalt for tvangsgifte. Endelig brukes det norske lovverket slik det bør brukes. Det ligger med andre ord an til en kollektivistisk domfellelse. Men hvorfor i all verden tiltales ikke imamen som utførte vigselen? Dette bør Knut Storberget forklare oss.

For noen år siden hevet det iranske parlamentet ekteskapsalderen for jenter fra ni til 15 år. Nå tilkjennegir president Ahmadinejad en ytterligere ”innstramning”, og presentere den ”ideelle” ekteskapsalderen.

Den 45-årige firebarnsmoren Aisa Bibi er dømt til døden ved hengig fordi hun som kristen har krenket profeten Muhammed. Kristne grupper og menneskerettighetsforkjempere fordømmer dommen og oppfordrer til at blasfemiloven skal oppheves.

Her hadde jeg benket meg for å nyte at Hege Storhaug ble lurt trill rundt av Harald Eia og Bård Tufte Johansen på det nye NRK-humorprogrammet Storbynatt, for bare å registrere Storhaugs bidrag ikke kom med. Denne feministen Storhaug klarte nemlig ikke å ta på seg et lite tøystykke på hodet engang - og det til tross for at hun skulle snakke om nettopp kvinners likestilling for millioner av seere til den arabiske TV-kanalen Al Arabiya. Feministen Martine Aurdal derimot, hun sviktet ikke…

At det i innledningen til Kairoerklæringen om ”menneskerettigheter i islam” fra 1990 heter at ”Gud har gjort det islamske troendes fellesskap til den beste nasjonen”, kan vanskelig være en tilfeldighet. Resultater av denne overlegenhetsholdningen er så åpenbar i tyske skoler nå, at det sies rett ut fra toppolitisk hold at grunnet muslimske barns verbale angrep på lærere og tyske elever, må man vurdere hvordan tyskfiendtlighet fra muslimsk hold kan bekjempes. Fiendtligheten sidestilles med fremmedfiendtligheten blant høyreekstremistiske grupper. Dette er nok bare en forsmak på hva fremtiden vil bringe, og som vil avvikle dagens organiserte antirasistiske bevegelse.

En av nyhetene fra Danmark i dag er at regjeringens innsats mot tvangsekteskap har slått feil. Andelen tvangsekteskap er nemlig uendret i Danmark, hevdes det, samtidig som det understrekes at det ikke finnes tall for andelen tvangsekteskap. Du snakker om tall-tull. Det samme tall-tullet gjør seg gjeldene i Norge, og dermed brukes tallene da også etter eget forgodbefinnende til det formålet det måtte tjene. Men én ting vet vi sikkert: Langt mer treffsikre tiltak må til for å fjerne problemet.

Menneskerettigheter forbinder de fleste av oss med beskyttelse mot statlige overgrep. Men ikke alle gjør det. Barns identitet og hudfarge er stat på dagsordenen i Danmark. ”Menneskerettighetsprosjektet” handler om brune dukker til minoritetsjenter i barnehagen. Det vi altså før kalte negerdukker. Å påtvinge barn å skulle foretrekke en hudfarge fremfor en annen, er regelrett diskriminering, mener Britta Mogensen, som peker på reelle alvorlige tilstander som burde bekymre menneskerettighetsindustrien mer.

Trakkassering i det offentlige rommet. Tvang om å bruke hijab. Æresdrap. Seksuelle overgrep. Dette er hverdagen til jenter og kvinner i Gaza. Og dette er et ikke-tema for venstresidens aksjonister for ”frigjøringen” av Gaza. Da må man kunne spørre seg: hvem skal Gaza frigjøres fra? Fra islamistiske voldsfanatikere i Hamas? Fra Israel – som praktiserer likestilling – og som ikke er der?

Annan tar balletak på en motspiller, og Eggens forklaring går i rasismesporet. Starts Christer Paulsen beskyldes for rasisme etter å ha brukt begrepet Tandori-dommer. Hordaland fotballkrets har satt i gang undersøkelser etter rasistbråk i en 7.divisjonskamp. Det er med andre ord blitt god grobunn for rasismeforklaringer innen fotballen, hvilket igjen kan skape god grobunn for nettopp rasisme.

Over en kvart million britiske barn har blitt beskyldt for rasisme siden innføringen av Race Relations Act i år 2000. Barn helt ned i treårsalderen rapporteres av barnehageansatte til myndighetene for ”rasistisk språk”. Lovverket tvinger ansatte i skoler og barnehager til å rapportere barn for rasisme, noe som har ført til et angstfylt og mistenksomt klima. Mener lærerne at dette lovverket har ført til mindre rasisme? Nei, tvert om.

Mens debatten om burka og niqab raser i store deler av Europa, der striden står om hvorvidt det er en rettighet å kunne være heltildekket i det offentlige rom eller ikke, fikk et par på Skjetten erfare at det ikke gjelder all form for tildekking. De kom til den lokale bensinstasjonen ikledd finlandshetter – og fikk hodeplaggene konfiskert av politiet.