Innvandring

Den nederlandske sosiologen og politikeren Paul Scheffer har mye på hjertet, på godt og vondt. I et intervju i Wekeendavisen fornekter han seg heller ikke: Etter karakterdrap på andre aktører i innvandrings- og integreringsdebatten, som ifølge han har sullet seg inn i tungsinn og motløshet, utnever han langt på vei seg selv som den som sprer håp og som vet hvor skoen trykker. Hans løsningsforslag kan derimot for mange være tung å svelge. Samtidig blir Scheffer karakterisert som en som befinner seg ”på midten” – hvilket i mine øyne åpner uante muligheter for politikken på området.

Sosiologen Paul Scheffer satt innvandringen på dagsorden i Nederland for ti år siden med boken ”Det multikulturelle drama”. Hans advarsler om utfordringene som innvandringen medfører, skapte ramaskrik i hans eget parti Arbeiderpartiet. Slik er det ikke lenger. Scheffer er på ny bokaktuell, denne gangen med en kraftig påminnelse til Europas sosialdemokratiske part: ”Sosialdemokrater bør spørre om en velferdsstat som forvandler samfunnets mest risikovillige borgere til de mest passive - jeg tenker på innvandrerne - virkelig er progressiv og hjelper de svakeste? (…). Det er i for høy grad kommet til å handle om rettigheter uten at det spørres om borgerne ikke bør bidra før de kan gjøre seg fortjent til goder fra velferdsstaten, sier Scheffer.

De har bodd i Danmark i opp til 24 år, men kan ikke mer dansk enn at de gjør seg fortstått på butikken og har liten eller ingen kontakt med dansker. En ny undersøkelse avdekker at kvinner som kom på ekteskap til Danmark fra Tyrkia hadde ønsker og intensjoner om å delta aktivt i samfunnet. Det satte deres dansk-tyrkiske familie en effektiv stopper for. De måtte leve opp til den tyrkiske kvinnerollen i Danmark, og slik sett er deres liv blitt i samfunnets grenseland – noe som også har gått ut over barna.

Lars Petter Soltvedt og Arnt Farbu ved Høgskolen i Buskerud mener Norge ikke skjønner sitt eget beste ved å innføre en mer restriktiv innvandringspolitikk. Vi har ikke skjønt hvilken ressurs innvandrere egentlig representerer, bare vi gir dem sjansen. Dessuten kan Norge i framtida bli sittende med skjegget i postkassa fordi andre land vil stikke av med de innvandrerne vi trenger selv, i alle fall som fremtidig velferdsstat. Men kronikørene utelater konsekvensene av det kjedelige faktum; det er stor forskjell på innvandrere.

Justisminister Knut Storberget (Ap) forteller at det er iverksatt nye innstramminger som skal gi raskere utreise for asylsøkere som jukser med asylsøknaden. Ytterligere tiltak skal også være på trappene.

En ny rapport fra Study Business and Society (SNS) i Sverige hevder at politisk styring av innvandreres bosetting fører til mindre integrering på arbeidsmarkedet. De slår et slag for segregering, og hevder at ”nærhet til landsmenn i innvandrertette områder kan være positiv.”

Regjeringspartiene ble i Soria Moria 2-forhandlingene enige om å innføre det såkalte fireårskravet. Kravet betyr at alle i Norge, uansett bakgrunn, må ha arbeidet eller vært under utdanning etter grunnskolen i fire år før det gis familieetablering. Den nye regelen er ikke minst et tiltak for å redusere antall henteekteskap og slik bedre integreringsmulighetene. Fra 1.januar 2010 trer fireårskravet i kraft for flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, og for personer som selv har familieinnvandret.

I helga falt ”nyhetsbomben”: 30 avviste irakiske asylsøkere ble fløyet ut av landet – i en ”hemmelig aksjon” - i et eget chartret fly. Argumentet kom raskt: returen er i strid med anbefalingene fra FN. Men dette er i så fall en godt annonsert ”nyhet”: det er bare noen uker siden det ble kjent at politiet vil benytte chartrede fly til uttransportering. Dertil falt i sommer en dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som sier at retur til Irak ikke er ulovlig, og at FNs høykommissær for flyktninger ikke kan avgjøre asylsaker.

Det er ikke første gang at Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresen tar til ordet for åpnere grenser til Norge. Slik sett er det kanskje ikke så underlig at Regjeringens innstramninger overfor asylstrømmen ikke virker etter hensikten. Man kan jo spørre seg om hva vi skal med politikere på innvandringsområdet, når vi har en som UDI-direktør som Børresen. Eller motsatt?

Asylsøkere som får avslag på sin søknad om opphold i Norge, skal raskest mulig ut av landet. Slik lyder politikersvaret når det gjelder spørsmålet grunnløse asylsøkere. Aftenposten kan derimot avdekke at slik er ikke praksisen, noe ikke minst organiseringen legger opp til, godt illustrert av Aftenposten. Hittil i år har 122 personer, som har fått endelig avslag, likevel fått opphold.

Hvis muslimske kvinner får seksuell frihet og muslimer generelt omsluttes av frihet, er islam nøytralisert og parkert som en maktfaktor. Uten menneskelige rettigheter generelt, utvikler man svært svake samfunn, både menneskelig, produksjonsmessig og økonomisk. Europa er midt i en kulturkamp som kommer til å vokse i styrke. Nå gjelder det å stå fast ved moder Europas frihetsverdier. Dette skriver forfatter og psykolog Nicolai Sennels i sin siste blogg hos Jyllands-Posten.

I en rekke europeiske land har det utviklet seg såkalte ”no-og-zones”, altså områder som er dominerte av muslimer og der myndighetene har mistet makt og kontroll. Eksempelvis er det offisielle tallet på slike soner i Frankrike på hele 751 områder, og 8 prosent av befolkningen lever i slike soner. Hva vil fremtiden bringe hvis denne utviklingen fortsetter? Spørsmålet stiller forfatter og psykolog Nicolai Sennels seg, og han er langt fra optimistisk. Han mener at det innen få år vil etableres regelerette Gaza-striper rundt i Europa.

Han isbader, lovpriser at vin sjeldent står på menyen i islamdominerte land (for da hadde prisen gått i været), han hatet koranskolen som liten gutt i Iran, og i dag frykter han den skjulte islamismen mer enn den synlige terrorismen. Professor i islamisme ved Aarhus Universitet, Mehdi Mozaffari, mener Vestens demokrati gir islamismen vind i seilene.

At USA er et multikulturelt innvandringsland, er en seiglivet myte. USA er tvert om et slags nybygger- eller bosettingsland med en nasjonal kjernekultur. Dette hevder den danske forskeren Kasper Støvring, som for tiden arbeider med en bok om nasjonal sammenhengskraft.

Integrering er ikke noe som skjer på språkskoler, utdannelsessteder og arbeidsmarkedet. Integrering er noe som skjer oppi hodet. Språkkunnskaper, utdannelse og arbeid er midlene – ikke målet – i integreringen. Men virker midlene slik? Dette spør Nicolai Sennels på dagens blogg hos Jyllands-Posten.

Hele 36 prosent av områder med kommunale boliger i Danmark har en så skjev befolkningssammensetning at de kan utvikle seg til gettoer innen få år. Problemet med gettoer er ikke lenger bare et storbyfenomen. Det har spredd seg til de fleste provinsbyene, viser en ny analyse. Gettoene består av marginaliserte dansker som lever av trygd, og ikke-vestlige innvandrere. Hvis det ikke tas radikale politisk grep, vil vi se et nytt Danmarkskart innen fem år, advarer ekspert.

København har så store problemer med 25 familier med kriminelle ungdommer i bydelen Tingbjerg, at familiene nå tilbys flytting. I tillegg skal kommunene sammen med politi og boligselskap iverksette en rekke andre tiltak i bydelen som er hardt rammet av kriminalitet.

Det er rett og slett en tragedie at vi i Vesten har innført begrepet ”ære” knyttet til overgrep, enten det handler om æresdrap eller såkalte æresrelaterte overgrep generelt. Det er en tragedie i den forstand at begrepet tilslører både motiv, holdninger og tankesett. For i Vesten er det å ha ære entydig positivt. Ære hos oss er eksempelvis knyttet til gode medmenneskelige gjerninger, heltedåd og kunstneriske bragder. Mens ”deres ære” handler om trusler, for slik å skape frykt, og derav å oppnå makt. I tillegg trives denne æreskodeksen kun i kollektivistiske kulturer. Derfor burde et ”æresdrap” kalles hva det faktisk er: En familiehenrettelse eller et trusseldrap.

Den høye tilstrømningen av polakker til Norge truer velferdsstatens fremtid, sir Aps partisekretær Raymond Johansen. Han frykter mange polakker vil opparbeide seg trygderettigheter, for så å vende nesen hjemover. Ikke ulike hva en god del pakistanere har gjort.

Folket ligger flere hestehoder foran den intellektuelle og politiske eliten i forståelsen av hvilke enorme utfordringer innvandringen medfører for Norge. ”Anstendige” folk våger nå å reise seg i forsamlinger og stille tvilende spørsmål ved hvorvidt dette prosjektet vil lykkes. Vil velferdsstaten overleve? Vil det åpne norske demokratiet tåle presset på verdiene fra æreskultur og islam?

”Får man sosiale problemer av å være fattig, eller blir man fattig av å lage sosiale problemer?” Hva er høna, og hva er egget?, spør Nicolai Sennels i sin fjerde kommentarartikkel om integreringsmyter.

Politiet vil øke uttransporteringen av avviste asylsøkere ved bruk av charterfly. Dermed gjør vi som finnene – bare at de tok i bruk charterfly allerede på 1970-tallet, da innvandringen virkelig skjøt fart.

Muslimer er ikke mer religiøse enn andre. Dette er den tredje integrasjonsmyten psykolog og forfatter Nicolai Sennels knuser. ”Nesten samtlige muslimer jeg har hatt i terapi, tar deres religiøse opphav ganske alvorlig,” skriver Sennels, som i flere år jobbet med unge kriminelle muslimer. Mange har ”en sterk følelse av opposisjon til vestlige verdier”, erfarer Sennels.

Hvorfor er muslimer i Europa overrepresenterte på kriminalitetsstatistikker, særlig knyttet til vold og overgrep? Det handler om kulturell bakgrunn, mener psykolog og forfatter Nicolai Sennels. Muslimer er ”ganske enkelt kulturelt disponert for å bruke trusler og vold i langt større grad” enn andre, konkluderer Sennels etter ”hundrevis av psykologiske samtaler med muslimske innvandrere”. I vestlig kultur taper man ansikt hvis man ikke klarer å styre aggresjonen sin. Det motsatte er tilfellet i muslimsk kultur: Hevn og aggresjon viser styrke.