#SV

En allerede vanvittig kostbar innvandring skal bli enda dyrere. Hvis Audun Lysbakken får det som han vil.

SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes, medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er så ivrig etter å felle statsråd Siv Jensen (FrP) at han ikke lytter til hva de ansatte i Statistisk sentralbyrå forteller. Det er direkte arrogant.

Regjeringen økte underholdskravet for familiegjenforening for å sikre mer selvforsørgelse. I stillhet er dette blitt ført tilbake til gammel standard. Det er ikke underlig at innvandrere i Norge tror det vokser penger på trær i Norge, slik som for eksempel firebarnsmor Amal som klager på "sin" kommunale bolig i Oslo - med ordfører Borgen (SV) som imponert tilhører.

"Slik ble HRS reddet av Frp", skriver Dagsavisen. Med dette viser avisen nok en gang at de ikke setter seg inn i saken.

Stortingsflertallet refses for å tvangsreturnere afghanere med avslag på asylsøknad. De sendes til "bomber og granater", sier Amnesty, med støtte fra SV. Kan ikke de to sistnevnte ta seg studieopphold på flyplassen i Istanbul og Kabul og selv se afghanere med europeiske pass på feriereiser i hjemlandet?

I siste innspurt av valgkampen kan vi slå fast at venstresiden har pekt på "ulikheter i Norge" som den viktigste politiske saken. Men hva som skaper disse ulikhetene har venstre- og høyresiden vidt forskjellige svar på. SV og FrP møtes til dyst i Finansavisen, der politikernes ord kan erstattes av tallenes tale.

Det er ingen grunn til å tro på partier - som for eksempel Sosialistisk Venstreparti - som hevder at de vil bekjempe ulikhet og fattigdom, uten at de samtidig går inn for en sterkt redusert innvandring. De to tingene lar seg nemlig ikke kombinere ettersom innvandring er en av de, hvis ikke den, faktorene som i størst grad fungerer som pådriver for nettopp økt ulikhet.

Den liberale politiske, kulturelle og mediale eliten har åpenbart funnet universalsvaret på enhver utfordring - eller problem, om du vil - når det gjelder innvandring, integrering, kriminalitet, radikalisering og terrorisme: å gjøre noe, vil bare gjøre det verre. Slik har de hele tiden forsvart det bestående, mens situasjonen over år har gått fra vondt til verre. Med mindre vi ønsker at tingenes tilstand skal bli enda verre, er det kanskje på tide å slutte å høre på et samfunnssegment som presenterer seg som liberalt, men i realiteten er erkereaksjonært?

Verden, og Norge med den, står overfor så store utfordringer at de nærmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon på det afrikanske kontinentet, eldrebølge, synkende inntekter og økte utgifter, økte forskjeller, grovere kriminalitet, økende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus bør rettes mot Human Rights Service.

HRS fikk akkurat en interessant telefon fra en journalist. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i en hemmelig rapport til Justisdepartementet, visstnok levert i fjor vår, foreslått at HRS mister statstøtten. Det heter at vi er "fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig".

Tyskland sa nei. Nederland og Østerrike det samme. Men på norsk jord er det fritt frem for despoten Erdogans utsendte menn å propagandere for ham, inkludert anti-vestlig propaganda. Norge stiller seg således i samme klasse som Sverige. Hvilket verdisignal er dette, Erna?

Fattige innvandrerfamilier har med kulturen og religionen å gjøre, men våre politikere, spesielt SV, velger å behandle symptomene i stedet for å se på årsaken fordi de mangler kunnskapen til å forstå sammenhengen, skriver Lily Bandehy.

Nå begynner SV å bli desperate. Plutselig er de kommet til at de ønsker å frata religiøse samfunn statsstøtte. "Det er ingen grunn til at vi skal subsidiere intoleranse," sier partileder Lysbakken. Men så dårlig hukommelse har vi ikke, Lysbakken. Så sent som i januar i år glimret du med ditt fravær på et forslag i Stortinget med målsetting å hindre finansiering av religiøse samfunn i Norge fra f.eks. despotiske regimer. Du og SV har oversett problematikken med æreskultur og sosial kontroll i 16 år, selv da dere satt i regjering. SV har mistet sin troverdighet.

På gårsdagens bokdebatt på Cosmopolite Scene i Oslo hevdet debattdeltaker Snorre Valen (SV) at Hege Storhaugs bok ”Islam. Den 11.landeplage” har et for pessimistisk syn på Europa, men at det likevel er fraværet av løsninger i boka han finner mest nedslående. Det er et interessant politisk utspill.

Sp-leder Vedum har foreslått et "bredt forlik i asyl- og flyktningpolitikken", men det har i liten grad kommet frem hva som er det realpolitiske innholdet i forslaget. Svaret finner vi i Vedums tale i dag til Landsstyret. Og det er ren FrP-politikk. Da kan vi nok en gang vinke farvel til et Storting som tar et felles ansvar for situasjonen?

I partiprogrammet leser vi at partiet er mot EU, mot Schengen, og mot "de fire friheter". Partiet er for nasjonal sjølråderett og for nasjonalt eierskap over naturressurser og felleseiendom. De er imot privatisering av statseide bedrifter.

SV og Rødt er derimot taus, og Ap hevder de er overrasket. Men HRS skrev om tidlig frafall i arbeidslivet av ikke-vestlige allerede i 2012. Da var alle tause.

I kronikk og innlegg har Lily Bandehy og HRS avkledd ekstremisme i sentrale norske moskeer. Vi fikk ”motstand” fra ett hold, den norske konvertitten i Minhaj ul-Quran, Yousuf Addidiq. Assidiq tilbakeviste ikke faktiske påviste forhold, dog. Men ingen av de andre vi pekte på føler behov for å forholde seg til vår fremlagte dokumentasjon. Og fra medias side er det som det pleier å være: taust. Man våger ikke eller vil ikke ta i dette?

Staten lar flere asylanter få opphold enn kommunene kan bosette. Men det er visstnok kommunenes feil, og inkluderingsminister Thorkildsen (SV) truer med tvangsbosetting.

Ingen partier på Stortinget har benektet realitetene med ekstreme islamister mer enn SV, og i særdeleshet Audun Lysbakken (SV) som inkluderingsminister Nåværende inkluderingsminister, Inga Marte Thorkildsen (SV), velger derimot å forholde seg taus til problematikken. Nå mener partileder Lysbakken at det er på tide å bli konkret i kampen mot ekstremisme. Men hvorfor skal vi tro på Lysbakken denne gangen?

Audun Lysbakken har tatt mål av seg å bekjempe islamsk ekstremisme. Han har altså våknet, kan det se ut til. I så fall en god del år etter HRS, kan man trygt si. Men har han forstått hvilken ekstremisme vi står overfor som utgjør den største trusselen? Nei, det tror jeg ikke. Heller ikke Lysbakkens åndsfrende i Danmark ser ut til å ha forstått hva vi står overfor.