Debatten i Dagsnytt atten i går var et heftig oppgjør mellom Amnesty og Regjeringen (pluss Ap) om alle tvangsreturene til Afghanistan, totalt 64 prosent av alle tvangsreturer. Gjentatte ganger falt det fra Amnesty sin side at afghanere med avslag i Norge tvinges tilbake til «bomber og granater». La oss ta et skritt tilbake og prøve å virkelighetsorientere oss:
Hver dag går det fly mellom Istanbul og Kabul. Turkish Airlines flights er meget populære, sies det fra kilder vi kjenner, som selv flyr denne ruten. Det ryktes også at trafikken av afghanere fra Europa via Istanbul til Kabul har eksplodert siste få årene. De som tar disse flightene vil merke seg følgende, fortelles vi: Afghanerne som reiser til og fra Kabul har ikke visum til Europa. Det trenger de ikke, for de kan vifte med enten oppholdstillatelse i Europa eller statsborgerskap i et europeisk land.
Som en av våre kilder sier det:
Er det ingen som spør seg hvorfor de fra Afghanistan, som får opphold og statsborgerskap i Europa, særdeles ofte reiser tilbake til sitt opprinnelsesland, dersom dette er så farlig?
Hver gang flyet fra Kabul returnere til Istanbul, er det ofte fullt. Vi snakker om langt over 100 personer, og passasjerene har ikke visum til Europa. De har europiske pass.
Hva er det vi driver med?
-Var på ferie nylig
En annen kilde forteller følgende: Hun var i tjenesteærend til Kabul, og med seg hadde hun en kollega av afghansk opprinnelse. Under flyreisen mellom Istanbul og Kabul fortalte denne kollegaen at han nylig hadde vært på besøk hos familien i Kabul, og gjerne ville ta en avstikker under dette oppholdet for å være sammen med sine nærmeste. «Ikke farlig», sa vedkommende.
I Dagsnytt atten sier programleder Fredrik Solvang at ansatte ved den norske ambassaden i Kabul knapt kan stikke tåa på utsiden av døren, så farlig er det offentlige rommet. Da jeg sist besøkte ambassaden vår i Islamabad i 2011, var situasjonen den samme der: Ansatte ble sterkt frarådet å bevege seg i det offentlige rommer (terrorfare og kidnappingsfare). Samme situasjon i dag, sies det. Men det skal til enhver tid oppholde seg noen tusen pakistanere med norske pass i Pakistan. Interessant?
Hva om Amnesty og en delegasjon fra SV rett og slett flyr skytteltrafikk en uke mellom Istanbul og Kabul, og er særlig årvåkne i passkontrollene? Kanskje de også skulle intervjue de reisende afghanerne med skandinaviske pass om hvilken vurdering som ligger til grunn for at de drar hjem etter å ha fått beskyttelse i Europa?
Ifølge våre kilder, kan de samme med hell også ta løypa mellom Mogadishu og Istanbul og Addis Abeba og Istanbul, og sjekke somaliere og etiopere som viser frem europeiske pass i kontrollene. For heller ikke til Somalia etc vil SV eller Amnesty at folk skal returnere.
Slik ødelegges i alle fall en god del folks respekt for asylinstituttet, det vil si de som fremdeles har en siste rest av respekt for akkurat det systemet.
Denne artikkelen fra 06.10.17 viser med all tydelighet at fornuften har forlatt oss.