Politikk

Dette er hva Sp ønsker

Sp-leder Vedum har foreslått et "bredt forlik i asyl- og flyktningpolitikken", men det har i liten grad kommet frem hva som er det realpolitiske innholdet i forslaget. Svaret finner vi i Vedums tale i dag til Landsstyret. Og det er ren FrP-politikk. Da kan vi nok en gang vinke farvel til et Storting som tar et felles ansvar for situasjonen?

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lanserer "bredt forlik"

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lanserer «bredt forlik»

NRK har i dag løftet frem Sp-leder Vedums forslag om et «bredt forlik i asyl- og flyktningpolitikken», men har i liten grad klart å formidle hva som er det realpolitiske innholdet i forslaget.

Svaret finner vi i Vedums tale i dag til Landsstyret. Her tok han, alltids mot slutten av talen, opp det han kaller «de alvorligste situasjonene som Norge og Europa har opplevd på lang tid.»

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Hovedpunktene i innvandrings- og integreringsforliket slik Sps Vedum ser det for seg bygger på følgende hovedpunkter (mine uthevinger):

  • Den store asyltilstrømmingen setter både vårt samfunns verdier og vår evne til å lede på prøve. Derfor:
  • Må vi få gjennomført de nødvendige politiske tiltak både på reguleringen av innvandringen og i integreringen.
  • Forliket må bygge på vårt lands humanitære arv, inneholde tiltak som gjør at vi kan få mer kontroll på innvandringen.
  • Være villig til å gjøre innstramminger i politikken (slik det ble gjort høsten 2008).
  • Vurdere mer bruk av midlertidig opphold.
  • Intensivere returarbeidet.
  • Øke saksbehandlingskapasiteten for raskest mulig retur (blant annet ved flere hurtigbehandlingsløp med henvisning til slik tidligere Justisminister Knut Storberget gjorde når vi fikk økt innvandring fra Serbia og Montenegro.)
  • Tiltak  for å returnere raskere de som ikke har behov for beskyttelse.
  • Tiltak for raskere bosetning.
  • Mer bistand til land i Midtøsten.

Med andre ord er Vedums forslag rene FrP-forslag, i alle fall hvis vi forholder oss til nestleder Per Sandberg, til dels leder Siv Jensen og helt klart stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Så er jo spørsmålet hva resten av partiet ønsker, kanskje de ønsker at Sp skal overta deres hjertesak?

Det kostelige er derimot at både Ap og SV sier de støtter et bredt forlik, men SV roter det til igjen: «Men ikke dersom det betyr at det føres Frp-politikk», melder NRK. Ap på sin side holder på mantraet «rettferdig og streng», uten at det fylles med innhold.

Her er denne delen av talen til Vedum.

Landsstyre.

Mens jeg snakker står vi oppe i en av de alvorligste situasjonene som Norge og Europa har opplevd på lang tid.

Vi har en enorm flyktningkrise i Europa i disse dager.

Årsakene til den er flerdelt. Det skyldes i hovedsak den grusomme krigen vi er vitne til Syria. Men det skyldes også at flere fluktruter til og gjennom Europa har åpnet seg. Derfor ser vi også økt tilstrømming av asylsøkere fra land som f.eks Pakistan og Bangladesh.

Hittil i år har 800 000 mennesker søkt asyl i Europa, ifølge SSB. Tallene stiger raskt.

I forrige uke varslet Migrasjonsverket i Sverige at de venter opp mot 190 000 asylsøkere til Sverige innen året er omme.

Også i Norge stiger antallet asylsøknader raskt. UDI sier nå at anslagene blir svært usikre på grunn av den ekstraordinære situasjonen, men de forventer opp mot 25 000 asylsøknader i år.

Kjære venner,

Vi står ovenfor en svært uoversiktlig og vanskelig situasjon med den store asyltilstrømmingen vi ser nå. Den setter både vårt samfunns verdier og vår evne til å lede på prøve. Vi vet at hvis vi tar feil valg nå, vil det kunne skape store utfordringer i lang tid framover.

Noe av det beste med norsk politikk og vår politiske tradisjon er at i store og viktige saker for landet har vi klart på tvers av partipolitiske skillelinjer å komme fram til nasjonale politiske forlik. Det har alltid vært krevende om det har vært barnehageforlik, klimaforlik eller pensjonsforlik. Det vi står ovenfor nå har dimensjoner vi ennå ikke helt kjenner omfanget av.

I denne situasjonen er det nødvendig at alle partier på Stortinget finner løsninger sammen, at vi tar på oss det felles lederansvar vi har fått av folket. Regjeringen kommer med sin tilleggsmelding i forbindelse med statsbudsjettet på fredag. Der vil det helt sikkert ligge ulike tiltak og varsler om politikkendringer også utenom det rent bevilgningsmessige.

I den situasjonen vi nå står trenger vi et nasjonalt innvandrings- og integreringsforlik. Det vil bli krevende, men det er nødvendig for landet, at vi evner å samle oss om hvilke grep vi skal ta.

Stortingets styrke har vært at vi har klart å løfte sammen når det er nødvendig. Nå er det nødvendig og påkrevd at vi viser felles ledelse. Det vil kreve stor kraft fra regjeringen og utøvende myndigheter og få gjennomført de nødvendige politiske tiltak både på reguleringen av innvandringen og i integreringen.

Hvis vi klarer å få til et bredt forlik om innvandring og integrering i Stortinget vil regjeringen i alle fall ovenfor Stortinget få den nødvendige politiske arbeidsro, slik at de sammen med de utøvende myndigheter kan bruke kreftene på å få gjort den store jobben som er nødvending.

Et innvandringsforlik vil kreve mye av oss, og av alle de politiske partiene. Men med den uoversiktlige situasjonen vi nå står i må vi legge de partitaktiske hensyn til side, og ta den rollen folket har gitt oss på det største alvor. Et forlik må speile tyngdeforholdet i Stortinget, og vi må støtte de utøvende myndigheter og regjeringens arbeid med å få iverksatt politikken.

Jeg mener at et forlik må bygge på vårt lands humanitære arv, inneholde tiltak som gjør at vi kan få mer kontroll på innvandringen til Norge, vi må være villig til å gjøre innstramminger i politikken slik vi gjorde sammen med Ap høsten 2008. De tiltakene som den rødgrønne regjeringen varslet da hadde effekt på innvandringen. Et av elementene man må vurdere nå er mer bruk av midlertidig opphold.

Vi må intensivere returarbeidet og øke saksbehandlingskapasiteten ytterligere slik at de som ikke skal ha opphold rasket mulig blir returnert. Vi kan opprette flere hurtigbehandlingsløp slik tidligere Justisminister Knut Storberget gjorde når vi fikk økt innvandring fra Serbia og Montenegro. Vi må være villige til å se på hvilke tiltak vi kan bruke for å returnere raskere de som ikke har behov for beskyttelse.

Et innvandrings- og integreringsforlik må inneholde tiltak for raskere bosetning og også der må vi være åpne for å tenke nytt i den ekstraordinære situasjonen vi er i. Det kan ikke bli sånn at vi får flyktninger i mottak på mer permanent basis i Norge. De som får permanent opphold må vi få bosatt så raskt som mulig i en kommune – i et lokalsamfunn. Vi mener som utgangspunkt at staten må ta hele regningen i den situasjonen vi nå står i og vi må være villige til å ha en mer forpliktende bosetningsstrategi mellom staten og landets kommuner.

Og sist, men ikke minst, må vi være innstilt på å gi mer bistand til land i Midtøsten som i dag har millioner av flyktninger, og som er hardt presset.

Den elendige humanitære situasjonen som preger en del av flyktningleirene rundt Syria er noe av årsaken til at folk flykter i så store grupper.

Landsstyre,

Den ekstraordinære situasjonen stiller ekstraordinære krav til oss politikere, og vi må være villige til å strekke oss langt for å finne brede løsninger i Stortinget, og få på plass et nasjonalt innvandrings- og integreringsforlik som involverer hele regjeringen. Et forlik vil kunne hjelpe regjeringen og de ansvarlige statsrådene i deres arbeid. Ikke minst vil det hjelpe oss alle i at det kan bidra til å forebygge konflikter mellom folk hvis vi som samfunnets politiske ledere klarer å stå sammen å få et forlik som er langsiktig og som bygger på landets humanitære tradisjon.