#sharia

Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den amerikanske generalen John Kelly. Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane? Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite hvem de er. I tillegg har flere titalls norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.

Våre ledende politikere burde dra på studietur. Begynn med London, bydelen Tower Hamlet og de offentlig godkjente islamske skolene. Her vet ikke barna forskjellen på hoderullinger og livstidsstraff, og helvetes flammer lusker i korridorene. Sett deretter hele mannskapet i byråkratiene på å lete frem islamske skoler i Europa som er forbilledlige. Lykke til, sier nå jeg.

Jeg håper norske politikere merker seg følgende: Qatar har passert Saudi-Arabia hva gjelder sponsing av terrorgrupper, og er nå den viktigste sponsoren av Den islamsk staten. Den ekstremt velstående Gulfstaten har verdens høyeste inntekt per innbygger, og ligger høyt på listen over verdens verste slavedrivere. Tid for litt mer dialogue, Børge Brende?

Den jordanske journalisten Fouad Hussein klarte å få de mest ettersøkte terroristene til å åpne seg for ham. Dette fikk Hussein til å skissere al-Qaidas strategi for perioden 2000 – 2020, som han delte inn i en syvtrinnsplan. Det bemerkelsesverdige er at planen vitner om at IS kan ha nådd femte/sjette trinnet: det totale kaos, erklæringen av et kalifat, og der den islamske hæren egger til krig mot ikke-troende.

20. november 1979 stormet saudiske fundamentalister stormoskeen i Mekka og drepte mange hundre. Dette ga støtskuddet til prosjektet om å spre wahabisme verden over, med alvorlige konsekvenser for land i dag som både Norge, Syria og Irak, skriver Jon Hustad i en solid artikkel i Dag og Tid.

Hva forbinder vi med islam fra nyhetsbildet det siste året? Hodeavskjæringene til IS-krigerne, grooming-sakene fra Storbritannia, kristne jenter som tas til slaver av Boko Haram, det samme gjelder kristne i Egypt og andre land i Midtøsten, massakre mot kristne i Midtøsten og Pakistan, nedslaktningen av Lee Rigby, massakren på det jødiske museet i Brussel, og personer med norsk tilknytning og også statsborgerskap som går i terrorens fotspor. Så hva er islams sanne natur? Er det slik at det finnes mange fredlige og tolerante muslimer, men islam er ikke fredelig og tolerant?

Spørsmålet burde vært et hett tema disse dager etter at det på søndag ble kjent at De forente arabiske emiratene nå kategoriserer Det islamske forbundet, også kalt Rabita, som en terrorgruppe sammen med rundt 80 andre organisasjoner i verden. Ettersom media viser liten interesse i å gå nærmere inn på temaet, skal vi gjøre det. Ikke minst fordi vi kjenner oss ganske trygge på at Emiratene vet hva de holder på med.

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

Det har hersket forvirring i formiddag om det er Islams Råd Norge eller Det islamske forbundet, også kalt Rabitamoskeen, som er oppført på terrorlisten til De forente arabiske emiratene. Nå skriver NTB at det er Rabitamoskeen til forstander Basim Ghozlan. Historiker Kari Vogt med flere mener dette er uforståelig. Men er det overraskende all den tid den ene jihadisten etter den andre terroristen har hatt tilhold i denne moskeen? Legg til at PST har hatt mistanker om pengeinnsamling til terror i samme moské, indirekte bekreftet av daværende leder av ungdomsgruppe i moskeen.

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Politikere fra hele det parlamentariske spekteret i Nederland ber om mer forskning etter at det er avdekket svært radikale holdninger blant unge tyrkere: fire av fem i alderen 18 – 35 år mener hellig krig mot ikke-muslimer er akseptabelt. Men langt de fleste er mot et kalifat i Midtøsten.

Det er kun de radikale som kan representere muslimer. Dette ser ut til å være holdningen til vestlige eliter, inkludert kirken. Således valgte Church of England nettopp en radikal islamist til å tale på kirkemøtet denne måneden, den første ikke-kristne som fikk tildelt denne æren. Fuad Nahdi ble tatt inn i varmen av Labour-regjeringen etter 7/7-terroren i London, da han skulle ”sikre kraftfull, trosinspirert veiledning som gir vårt publikum verktøy til å bekjempe eksklusjon og vold”. Men så var det dette med det ideologiske rullebladet. Igjen ser vi at de sekulære muslimene overkjøres og marginaliseres.

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

Hooligans i Tyskland danner rekkene mot ekstreme muslimer. I rekkene marsjerer også nynazister inn. Medier bruker nå frykten for hooligans til å legge lokk på islams økende innflytelse i Tyskland, sier kritikere. Enhver borger som fremmer legitim bekymring for spredning av sharia og etablering av parallelle samfunn, demoniseres som nynazister, heter det. I Tysklands storbyer plannlegger hooligans demonstrasjoner, som avlyses konsekvent av myndighetene.

Den islamske staten har en helt annen tiltrekning på unge muslimer enn al-Qaida noensinne har hatt. Kan det være fordi IS lever fullt og helt opp til profetens eksempel, i motsetning til al-Qaida? IS har utpekt en kalif, opprettet en egen stat, som er ren, hellig og uforfalsket. De går frem på samme måte som Muhammed og hans etterfølgere i det 7.århundre: de vantro slaktes eller selges på slavemarkeder, kirker og klostre plyndres, folk tvinges til å konvertere, shariastraffer følges til punkt og prikke, kvinner selges som sexslaver. Sistnevnte er kanskje særlig tiltrekkende for unge muslimske menn som grunnet islams strenge kjønnssegregering har liten tilgang på kjærester i sine respektive land?

De mest skingrende stemmene i Vesten kommer fra de såkalte progressive rekkene som mener at kritikk av islam er rasistisk, intolerant, sneversynt og fobisk. Urett, hevder de, ser man verden over, ikke bare blant muslimer eller i den islamske verden. Det som kan kritiseres handler om feil tolkning av islam. De hevder videre at islam respekterer kvinner. Det siste kunne ikke være mer feil, mener den tyrkiske journalisten Uzay Bulut.

Utgangspunktet handler om Taimour Abdulwahab al-Abdaly , selvmordsbomberen i Stockholm, julen 2010. Født i Bagdad i 1981. 11 år senere forlot familien med fire barn, den yngste Taimour, det krigsherjede Irak og satte kursen for Sverige. Året etter, i 1993, fikk familien svensk statsborgerskap. Men Taimour strevde med å tilpasse seg. Stadige slåsskamper og annen negative adferd pekte i retning av en karriere som kriminell. Men så skjedde noe: han kom i kontakt med lokale kriminelle i moskeen i den forholdsvis lille byen Tranås, der familien hadde slått seg ned. I moskeen omfavnet Taimour islam.

På 10-årsdagen for mordet på Theo van Gogh talte verdens mest kjente tegner av Muhammed, pensjonisten og bestefaren Kurt Westergaard. Da handler det om Muhammed med bomben i turbanen, en høyaktuell karikatur i disse dager som terroren kommer stadig nærmere oss. Det er 60 – 90 prosent sjansen for at Norge rammes av terror neste 12 månedene, sier PST nå.

2.november var det 10 år siden Theo van Gogh ble skutt, og deretter fikk strupen skåret over, syklende på vei til jobb i hjembyen Amsterdam. 10-årsdagen for dette historiske drapet ble markert i København av Trykkefrihedsselskabet, som hentet inn drapstruede stemmer fra ulike europeiske land. Nå foreligger flere av talene på nettet.

Korrupsjon. Valgfusk. Favorisering av egen etnisk gruppe. Ingen vilje til å stoppe fremvekst av ekstremisme, som hat mot jøder og homofile. Nå er bydelen Tower Hamlet i London satt under statlig administrasjon og politietterforskning. Dette er den første på de britiske øyene og varsku om at flere islamdominerte områder vil føres opp på listen, ikke bare der men også i andre sentrale deler av Europa.

Bergesenstiftelsens pris til Faten Mahdi Al-Hussaini ble delt ut i Oslo i går. Jeg var tilstede, og kan konstatere at de samme spørsmålene til prisutnevnelsen en del av oss har stilt, forblir ubesvarte. Men en god del annet besvares, og fremstår som et lite oppbyggende tegn for samfunnet vårt.

I VG i dag ryddes kronikkplassen til Faten Mahdi Al-Hussaini som skal levere oss den lenge tillyste oppklaringen av påståtte og dokumenterte ekstreme holdninger. Som kjent er nordmenn typisk preget av gode handlinger i de beste meninger, og å hjelpe en ung kvinne i nød, må sies å lunne føres høyt opp på godhetslisten. Al-Hussaini-kronikken vitner nettopp om norske menn som har skrevet kronikk til norske hoder for å redde Al-Hussaini opp i en renvasket livbåt før prisutdeling i kveld. Neppe tilfeldig har kronikken én lenke til kritikken mot henne, til oss på rights.no.

Filmen Submission, underkastelse, som også islam betyr, endret europeisk kulturliv og debatt. I anledning 10-årsdagen for drapet på Theo van Gogh, mintes initiativtakeren til filmen, Ayaan Hirsi Ali, sin kollega ved filmfremvisning i New York. Hirsi Ali vil gi USA en wake up call.

Den britiske regjeringen planlegger nytt lovverk for å demme opp for terrorisme. Det skal bli forbudt å fremme hatefulle ytringer knyttet til religion, seksuell orientering, kjønn og personer med funksjonshemninger. Gjør man det kan man utestenges som publisist, fra å protestere i det offentlige rommet og fra å poste meldinger på Twitter og Facebook. Både kristne og sekulære advarer mot konsekvenser, som at legitime synspunkt på eksempelvis sharia, islam eller samkjønnede ekteskap bannlyses.