#Italia

International Organization for Migration, IOM, har avdekket at båtflyktningene til Italia i årets tre første måneder i hovedsak kommer fra syv land. Statistikken toppes ikke av syrere, slik som norsk offentlighet gir et inntrykk av, men av gambiere.

Det italienske forsvaret er i høy beredskap grunnet frykt for at Den islamske staten vil angripe med flyvåpen. Samtidig frykter man angrep som i Paris og København fra enkeltstående terrorister. Krisen i Libya medfører også fare for at terrorister kommer båtveien sammen med flyktninger.

Det går en folkelig protestbølge over Tyskland mot spredningen av sharia i Bundesrepublikken. Som vanlig står de uansvarlige på venstresiden på den motsatte blokken av folket: der hevdes det at motstanderne av islamiseringen er nynazister (hørt den før?), og at det er myte at det skulle foregå noen som helst form for islamisering i den multikulturelle landsbyen. Også den politiske eliten snur ryggen til folkets bekymring.

Dette er en trist historie. Ikke fordi jeg først i dag fikk vite at jeg visstnok har vært elsket i ni år - uten å vite det. Det triste er at det handler om en mann som kan ha ruinert sitt eget liv grunnet norsk og europeisk politikk. Men Trine og Knut Arild, se de bryr seg ikke?

Fire syriske søstre kom til Sverige som kvoteflyktninger. Nå truer de med å forlate våre naboer. De er nemlig misfornøyd med leiligheten kommunen har gitt dem. Da står det kanskje ikke så verst til i flyktningleiren de angivelig bodde i da de trakk vinnerloddet som kvoteflyktning? I tillegg lommer det historier fra Sverige i dag om en knelende asyltilstand.

En dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan torpedere asylsystemet i Europa knyttet til Dublin-konvensjonen. Domstolen har gitt en afghansk familie rett til å få behandlet asylsøknaden i Sveits selv om familien først ble registrert ankommet Europa i Italia. Dommen kan få konsekvenser for norsk asylpolitikk, som kan komme under ytterligere press.

Vi er mange som gjennom årene har fryktet at den pågående ikke bærekraftige innvandringen vil polarisere de europeiske landenes beboere og skape sosial uro og politisk vold. Fire hendelser siste dagene, to fra Norge, en fra Tyskland og en fra Italia, tyder på at bekymringen var kan ha vært enn rettmessig.

Danmark opplever en asylstrøm på linje med toppårene da borgerkrigen raset i tidligere Jugoslavia. Nå strammer statsminister Helle Thorning Schmidt inn. Uten å innrømme det åpent, gjør hun en rekke innrømmelser rundt tidligere uttalelser. Blant annet har hun hånet grensekontroll som virkemiddel, nå er det faktisk det hun selv innfører – i omskrevet forstand. Det handler om økt ”kontroll i grenseområdene”, hvilket selvsagt betyr grensekontroll. Også kontroll på flyplasser skal skjerpes. Hva med Norge?

Så skjedde det igjen. En båt med forsvarsløse mennesker forliser i farvannet mellom Tunis og Italia, utenfor den italienske øya Lampedusa. Den antakeligvis gamle holken av en båt som er overfylt med unge menn, kvinner og barn drives av kyniske menneskesmuglere. Bare med gårsdagens tragedie kan det være 200-300 personer som er døde. Italia fortviler og ber resten av Europa om å være med og ta ansvar.

Sikkerhetstjenestene i Nord- Vest- og Sør-Europa er bekymret for hva hjemvendte jihadister kan utføre av voldshandlinger og om de vil klare å verve andre til kamp i konfliktområder samt til å utføre anslag på europeiske jord.

Det er egentlig ikke noe nytt, men når det sies av politiet kan det være verdt å nevne det: somaliske asylsøkere ankommer Italia, for så å få reisedokument av bakmenn, som tømmes i flytoalettet på vei til Norge. Det nye er at et liv i Italia er verre en Somalia.