#fryktkultur

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Luai Ahmed flyktet fra Jemen - og islam - fordi han er homofil. Han er nå svensk statsborger og kommentator for Bulletin. Ahmed har vokst opp i Jemens koranskoler og klankultur, og bruker nå livet sitt på å informere om hvor farlig det er. Ikke minst bruker han sosiale mediekanaler for å appellere til muslimer: -Verden er redd oss. Verden ler av oss. Verden er bekymret for oss. Og det er legitime grunner til deres bekymring som vi ikke kan fortsette å benekte, sier Ahmed. 

Politiforums spørreundersøkelse ga oppsiktsvekkende svar. Seks av ti politiansatte vurderer eller har vurdert å slutte i politiet, og like mange mener etaten preges av fryktkultur og selvsensur. Kun 4,3 prosent av de spurte mener at toppledelsen gir god og tydelig støtte til politimannskaper som er gjenstand for offentlig kritikk. Lederen av Politiets Fellesforbund (PF) sier at politiledelsen har marginal kjennskap til realitetene i den jobben ansatte på grunnplanet står i til daglig. 

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.

Da Europa våknet til krig på eget kontinent torsdag, ryddet avisene forsidene for å dekke Putins brutale angrep på Ukraina. I sosiale medier fleipet mange med at den eneste som er glad for krigen, er Hadia Tajik. Fleipen har en alvorstung bakside. Et Europa i endring fordrer politikere med folkets tillit. Det har ikke Tajik, og hun kan dra regjeringen med seg i fallet.

Det vokser frem en fryktkultur som påvirker både de som er en del av miljøet, og alle rundt, sier politiet, og fortsetter: en kultur med ungdommer som utøver vold er en tendens som sees i hele Østfold og Follo - og det er trender som starter i Oslo.

Nå får vi svart på hvitt bekreftet hva vi i mange år har forstått: Det angivelige lykkelige multikulturelle samfunnet vi ble forespeilet for å være åpne til masseinnvandring fra Afrika og Asia, har gått på et fullstendig mageplask. I de svenske skolene i getto- og forstedsområdene har det oppstått en "forstedskultur". Den er rå og hard. I denne kulturen blir etniske svenske barn marginaliserte og ansett som eksotiske innslag. Samme fremmedgjøring ses av voksne i mindre svenske byer nå. Bybildet arabiseres, og kriminaliteten har eksplodert.

Danske Jannie Bøgh brukte Muhammedkarikaturer i undervisningen. Det resulterte i utskjelling av kolleger, krisemøte med psykolog for samtlige av skolens ansatte og total utfrysing. Nå underviser hun alene i en spesialklasse som egentlig krever tre lærere fordi ingen vil jobbe i samme rom som henne.

Den nå terrortiltalte IS-kvinnen med pakistansk bakgrunn som forsvarer sin husmorgjerning i kalifatet i Oslo Tingrett kom seg tilbake til Norge ved å bruke sitt "syke" barn som brekkstang. Gjennomgang av dommen mot den løslatte somaliske IS-kvinnen viser at hun også påberopte seg "sykt barn" for å forklare både reiser og pengeoverføringer.

Jeanette er modig. Hennes skarpe og klare tanker har gang på gang i nyere norsk historie vakt oppsikt. Nå kan du selv høre og se henne forklare hvorfor integrering av muslimer generelt har havarert.

I flere artikler har vi tatt opp problemet med at politiet i felten ikke forteller om sine erfaringer i frykt for represalier, ikke minst fra sine egne og ledelsen. I dag avdekker Klassekampen at politiet kommer dårligst ut i en rapport om offentlige ansattes mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold. Videre kan det se ut som om politiet økonomisk sett er kommet dårligere ut de siste årene, til tross for at politikerne vil overbevise oss om det motsatte.

Det økende presset på politi og sikkerhetstjenester på grunn av et økende antall islamske ekstremister og kriminelle innvandrerbander får tydelige konsekvenser. I Nederland må sikkerhetstjenesten nå låne betjenter i politiet i forsøket på å følge med på jihadisters bevegelser, men eksempelvis i Danmark ber nå et samlet kommunestyre regjeringen om hjelp grunnet kriminelle innvandrerbander og religiøse fanatikere: Vi må ha mer politi for å sikre trygghet i hverdagen, er beskjeden. Mens Sverige nå har 55 områder i 22 byer der statens maktmonopol er satt til side eller betydelig svekket.