Politet i Fredrikstad er dypt bekymret for utviklingen innenfor det de kallet «et ungdomsmiljø» med tenåringsgutter, melder Fredrikstad Blad. Nå skal flere saker være på vei til retten.
Grov vold
En av disse sakene skjedde på en videregående skole i byen, der tre unge gutter på 16 og 17 år er tiltalt etter straffeloven § 272 som omhandler grov kroppskrenkelse. Den kan gi en straff på opptil 6 års fengsel. Lovparagrafen legger særlig vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og blant annet om det har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall, er begått mot en forsvarsløs person, har karakter av mishandling og er begått av flere i fellesskap.
Alle disse faktorene synes å være tilstede i denne aktuelle saken, da offeret, en ung gutt, først helt umotivert ble slått i bakhodet da han skulle gå av en buss. I et annet tilfelle angrep de han på skolen, hvor de sparket og slo slik at han fikk skade i blant annet panne, nese og kjeve. De skal også ved en annen anledning ha angrepet han i gymsalen, der han ble skallet ned og slått i ansiktet flere ganger med knyttet neve, melder Fredrikstad Blad.
To av de tre er i tillegg siktet etter straffelovens § 29, som tas i bruk for å utferdige tilleggsstraff der det gjelder flere lovbrudd, gjentagelse eller organisert kriminalitet, noe som tyder på at guttene ikke er ukjent for politiet fra før. Men hva de faktiske straffene blir, gitt gjerningsmennenes unge alder, gjenstår å se. Det er vel god grunn til å tro at disse raskt er ute på gata igjen, om de i det hele tatt får noen fengselsstraff.
I tillegg er to andre alvorlige voldssaker på vei. En omhandler grov vold utøvd mot en medeelev og den andre et ran av en ungdom i Moss utført av en 17- og 19-åring. Ranerne forlangte offerets jakke og airpods, og pisket vedkommende med et belte for å få det de forlangte.
Lukten av «æreskultur»
Politiadvokat Yvonne Schilling har et særskilt ansvar for å følge opp alle saker som involverer personer yngre enn 18 år. Ifølge avisen har hun den siste tiden hatt et spesielt fokus på de videregående skolene i byen. Hun sier til Fredrikstad Blad at volden som ungdommene er vitne til, gjør at det blir en snakkis og skaper en fryktkultur. I saken med de tre tiltalte var det til sammen fem siktede, der tre endte med tiltale. Disse tre skal nå være flyttet til andre skoler, men det er vel liten grunn til å tro at ikke tilbøyeligheten til å bruke vold flytter med. Det gjenstår vel bare for de tre å finne seg nye allierte.
Og det som Schilling skisserer, viser relativt klart hvilken «kultur» det er snakk om:
– Vi ser at det har oppstått en gruppering av unge som er villige til å utøve vold. På vegne av seg selv, men også for hverandre. Dersom en ungdom mener seg fornærmet eller provosert, så stiller de andre opp, sier Schilling til Fredrikstad Blad.
Hun får det til å høres ut som om denne «grupperingen», som politiet ikke vil kalle gjeng på grunn av en løsere struktur, har vokst frem fra intet. Men langt de fleste leser «æreskultur» mellom linjene, og dermed vet vi at problemene er innvandringsrelatert og at det etter all sannsynlighet er snakk om MENAPT-land (Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan, Tyrkia).
– Det vi absolutt må unngå er at ungdommen oppretter et miljø der selvjustis en standard. Vi kan ikke tillate at ungdommer ordner opp for hverandre basert på en egen kodeks, fortsetter Schilling.
Vel og bra – men hvordan gjøre det?
Trender som starter i Oslo
Ifølge Schilling satte politiet «et kraftig fokus» i fjor høst for å «sikre læringsmiljøet» ved en av de videregående skolene som synes mest plaget med voldsproblematikken.
– De fleste saker som involverer så unge mennesker søkes løst utenfor rettsapparatet, sammen med barnevern, kriminalomsorg og konfliktråd. Men når sakene er så alvorlige som her, så tar vi ut tiltale. Ikke minst av hensyn til den som er fornærmet, sier hun til avisen.
Nedtoningen av problematikken lyser mot oss, samtidig som vi ser kommunekassa tømmes for alt det barnevern, kriminalomsorg og konfliktråd skal prøve å løse – som vi ut fra erfaring vet er rimelig nytteløst. Vi snakker kultur, som disse unge møter hver dag – både hjemme og ute. Er du slått og sparket selv som en del av barneoppdragelsen, så har du lært at vold og frykt virker. Så skal man endre på kulturen, bør man snarere ta seg et par hundre turer hjem til deres foreldre.
Leder for politiets forebyggende avdeling, Lars Fosse, bekrefter langt på vei hvor lang veien er:
– Vi har sett tendenser til grupperinger med voldspotensial. Vi kjenner disse personene fra tidligere, mens de fortsatt gikk på ungdomsskolen. De har vært på vår radar, og vi har hatt bekymringssamtaler med dem, i forbindelse med mindre alvorlige hendelser. Vi vet hvem de er, hvem vennene deres er, hvem foreldrene er. Vi ønsker å være trygge voksenpersoner for unge som har det vanskelig. Målet er jo at så unge personer skal hjelpes inn på spor som ikke fører til en tiltalebenk og fengsel. Vi jobber tett med alle skolene i Fredrikstad kontinuerlig. Når det oppstår så konkrete problemer som de vi så i fjor høst, så setter vi inn mye ressurser. I en periode var vi på skolen daglig for å trygge de andre elevene og de ansatte. Og vise at ingen kan gjøre som de vil, sier Fosse til Fredrikstad Blad.
Spørsmålet er selvsagt: er det ikke foreldrene som først og fremst skal være trygge voksenpersoner? Men det Fredrikstad Blad lurer på er om voldshendelsene ved den aktuelle skolen kan tilskrives et «dårligere læremiljø»?
–Nei. Dette er ikke en versting-skole, verken i Fredrikstad-sammenheng eller i Østfold-sammenheng. Disse hendelsene er en del av en tendens vi ser i hele Østfold og også i Follo, som vi samarbeider tett med. Vi ser at trender som starter i Oslo kommer hit etter hvert. Vi gjør alt vi kan for å unngå at det fester seg en kultur for å utøve vold, ikke bare på skolen, men i hele Fredrikstad, sier Fosse.
Om du lurer på hvilke trender som starter i Oslo, så må du lure videre. For dét kommer det ingen nærmere forklaring på. Men vi kan jo selvsagt drive med kvalifisert gjetning, særlig når lederen for elevtjenesten ved den aktuelle skolen påpeker at «det (er) noen som har større utfordringer, som opplever utenforskap». Vi vet hvem det refereres til for «utenforskap», og også denne lederen ved skolen (som anonymiseres sammen med skolen) påpeker at de «ser strukturer som ligner dem vi har sett i hovedstaden i mange år». Vel vel, hvordan løse et problem man ikke vil være åpne om? Særlig siden de samme snakker om å trygge hele byen, ikke bare skolene.
Farvel, ærlighet
At ungdomsvolden i Fredrikstad har befestet seg, har vi omtalt tidligere. Nasjonaldagen i fjor samlet flere hundre ungdommer i sentrum for å lage bråk. Da ble det rapportert om flere titalls polititjenestemenn- og kvinner med hunder, pepperspray, og skjold og skytevåpen som var på plass for å håndtere flere hundre ungdommer i det som så ut som «en krigssone». Da omtalte operasjonsleder i politiet i Fredrikstad, Stig Øvergaard, ungdommene som «ung-jævler». Operasjonslederen bekreftet også at de voldelige ungdommene var «ikke-etnisk norske».
Og hvem fikk mest kjeft? Jo, Øvergaard. Slik åpenhet og ærlighet kan man ikke tillate seg overfor ungjævlan – og som vi påpekte da; Øvergaard er nordlending (som meg selv) og nordpå er et slikt uttrykk helt vanlig. Sannheten var vel heller at ungjævlan ikke kunne settes i sammenheng med «ikke-etnisk norske». Øvergaard prøvde således først å forsvare seg, hvor han blant annet sa:
– Jeg mente ikke noe annet enn å gi en ærlig beskrivelse av hva som hadde skjedd og hvordan politiet hadde opplevd den aktuelle kvelden. Fakta var at jeg kjente igjen flere av bråkmakerne fra før, noe jeg fortalte, og vi registrerte at de aller, aller fleste hadde innvandrerbakgrunn.
Men så ble det stille fra Ødegaard, det ble nok et oppvaskmøte på politistasjonen. Et oppvaskmøte ble det nok også i Fredrikstad Blad, da avisen etter denne hendelsen etter alle kunstens regler prøver å fortelle om voldshendelser og fryktkultur uten å si hvem det gjelder.
Vi får bare si lykke til, Fredrikstad, og så tar vi en «Oslo»: Fredrikstad er en trygg by. Punktum.