Tenk deg å vokse opp som jøde i Tyskland på 30-tallet. Dine foreldre forteller deg at du er jøde, men du får ikke fortelle det til noen andre – ettersom staten vil ta livet av deg for den du er.
Det var akkurat slik mitt liv utspilte seg. Ikke på 30-tallet, men fra jeg ble født i 1993 til jeg forlot Jemen i 2014. Min familie fortalte meg ikke at jeg var homo – de visste ingenting. Jeg oppdaget det selv da jeg var ni år gammel. Et par år senere lærte jeg meg fiqh, islamsk rettsvitenskap som barn tidlig lærer om i skolen, om hvordan islam og det muslimske samfunnet og rettsvesenet skal fungere.
Slik åpnet Luai Ahmed sin kommentar hos Bulletin for to år siden, som vi har omtalt tidligere, men det er en kommentar som er enda mer aktuell i dag. Ahmed er skribent, debattant og forfatter. I tillegg til å arbeide for Bulletin, publiserer Ahmed jevnlig sine betraktninger på X, og han henvender seg gjerne til muslimer, som i denne appellen:
Dear Muslims,
The world is scared of us. The world is laughing at us. The world is worried about us. And there are legitimate reasons for their worry that we cannot keep denying.
It is time for us to flush the word ”Islamophobia” down the toilet and start looking in the mirror… pic.twitter.com/YZ8YTqEhwQ
— Luai Ahmed (@JustLuai) November 5, 2023
Oversatt til norsk er hele appellen hans som følger:
Kjære muslimer, Verden er redd oss. Verden ler av oss. Verden er bekymret for oss. Og det er legitime grunner til deres bekymring som vi ikke kan fortsette å benekte.
Det er på tide for oss å skylle ordet «islamofobi» ned i do og begynne å se oss i speilet og spørre oss selv: Hvordan kom vi hit?
Hvorfor er de største og mest blomstrende terrororganisasjonene i verden muslimske? Hvordan kan terrorister lykkes med å bruke islam til å mobilisere tusenvis av muslimer? Hva er problemet med våre ledere, våre imamer og vår religion? Hvorfor fortsetter vi å gjenta disse steinaldertradisjonene som har sviktet oss og fortsetter å svikte oss?
Verden har forlatt oss.
«Kuffaren» som imamene forteller oss å hate, har reist til fremtiden mens vi fortsatt sitter fast i middelalderen og leser historier om Mohammed og hans flygende hest. Du leser dette med telefonen, nettbrettet eller datamaskinen din, som ble opprettet av «kuffar». Den samme «kuffaren» som vi hater så mye, har skapt medisin som kurerer sykdommer. Medisin som vår religions krystallkuler ikke klarte å frembringe.
«Kuffarene» har beveget seg fremover og reist til verdensrommet. I mellomtiden sitter vi fast på jorden i middelalderen, og går til våre giftige moskeer hver fredag og resiterer de samme kapitlene og de samme historiene om Mohammed. Hvorfor har ikke alle disse bøkene og læresetningene ført til noen vitenskapelige, teknologiske eller medisinske fremskritt?
I 1400 år har vi blitt sittende fast i de samme evige debattene: «Hvilken er den riktige islamske retningen?» «Hva er riktig tolkning?» «Hvem er en ekte muslim? Og hvem er en kuffar? «Hvordan kan vi overbevise folk om å bli muslimer?»
Hvorfor i all verden skulle noen ønske å bli muslim i dag?
De er alle redde for oss.
De ler alle av oss.
De er alle bekymret for oss.
Slett Israel og Vesten fra kartet, og vi ville fortsatt være like uinformerte som vi er nå. Vi ville fortsatt knivstukket hverandre. Slutt å skylde på dem – og se på deg selv i stedet. Fienden er ikke der ute. Fienden er innenfor.
Det tok ikke lang tid etter publisering før Ahmad fikk respons. De muslimske miljøene reagerte ikke med refleksjon over Ahmeds påstander. Han beskriver reaksjonene her, og konkluderer: «Til dere som sier at jeg er «en skitten eks-muslim», «en kuffar», «en CIA-agent, «en Mossad-agent», som sier at jeg ikke vet noe om islam, som krever min død: Takk for at dere beviser poenget mitt.»
Jeg påstår ikke å snakke på vegne av muslimer, men jeg snakker på vegne av muslimer som risikerer å miste livet for å velge en fredelig islam som dere ikke tror på.
Jeg snakker på vegne av meg selv da jeg var 12 år gammel på muslimske skoler, da jeg ønsket å lære om kunst og musikk, men i stedet ble matet med islamske historier om kriger og halshugging – historier ingen barn burde få høre.
Frykten styrer
Det er særlig barndomserfaringene Ahmed er opptatt av å formidle. Han har kjent dem på kroppen. Som barn lærte han i koranskolen at homofile skulle drepes og at deretter ville de havne i helvete. I Jemen var det ingen beskyttelse for Ahmed, verken innenfor islams budskap eller landets muslimske lovgivning. For Ahmed er dette et bevis på den dypt inngrodde frykten som muslimske samfunn er tuftet på. Samtidig er han klar på at frykten ikke er «eksklusivt» for homoseksuelle, og engasjementet han i dag har for opplysning gjelder ikke bare seksuelle minoriteter. På X skriver han til muslimene som fordømmer ham og ønsker ham død:
Jeg snakker på vegne av ateister, kristne, jøder, kvinner, homofile, ikke-muslimer og fredelige muslimer som ikke ønsker å være en del av deres destruktive fortelling.
Ahmed har også tidligere tatt jødenes perspektiv. I det tidligere nevnte intervjuet i Bulletin var han opptatt av islams undertrykkelse av jøder. Hans egen barndomshistorie inneholder opplæring i å være en «god muslim», altså at han lærte seg å være både kvinnefiendtlig, homofob, kristofob, antisemittisk og selvhatende. Det gir et sterkt bakteppe å ha erfart en opplæring som skapte en forakt for selve livet. Han fortalte den gang at han lengtet konstant etter dommedagen – for da skulle den lovede romslige rettferdigheten fra Allah finne sted, slik at han nettopp kunne reddes fra den samme Allah.
Det normaliserte grove hatet og undertrykkelsen av kvinner og minoriteter lammer hele samfunnet og forgifter hvordan vi ser på hverandre, er Ahmeds budskap, og han frambringer budskapet med overbevisning. Da vi kommenterte Ahmeds uttalelser for to år siden, skrev vi følgende:
Det er (selvsagt) bare en som selv har opplevd islam på kroppen som legitimt kan uttrykke seg slik, men nettopp dette internaliserte hatet og forgiftningen av hvordan vi oppfatter hverandre må vi være oppmerksomme på. Vi må lære å skille mellom våre verdimessige muslimske venner og de som ikke vil oss så vel, slik som Hege Storhaug fortalte om i boka Islam. Den ellevte landeplage. Men det som heller skjer, er at vi tier fordi mange muslimer hevder seg krenket og såret. Da er det nettopp frykten som rår, den frykten som lammer og gjøre oss ufrie.
Det skjer igjen, og det skjer med tiltakende styrke. I natt er Krystallnatten, med markering av da landsomfattende voldelig jødeforfølgelse ble gjennomført i Tyskland i 1938, hvor omtrent 7000 jødiske forretninger og boliger ble ødelagt. Det var inngangen til Holocaust, og i år blir markeringen ekstra spent og spesiell, med krigen mellom Israel og Hamas som bakteppe. Det er ikke rart Ahmed advarer mot det muslimske hatet. Han gjør rett i å sette flomlys på det.