Innvandring

Politi og etterretning på gyngende grunn

Det økende presset på politi og sikkerhetstjenester på grunn av et økende antall islamske ekstremister og kriminelle innvandrerbander får tydelige konsekvenser. I Nederland må sikkerhetstjenesten nå låne betjenter i politiet i forsøket på å følge med på jihadisters bevegelser, men eksempelvis i Danmark ber nå et samlet kommunestyre regjeringen om hjelp grunnet kriminelle innvandrerbander og religiøse fanatikere: Vi må ha mer politi for å sikre trygghet i hverdagen, er beskjeden. Mens Sverige nå har 55 områder i 22 byer der statens maktmonopol er satt til side eller betydelig svekket.

La oss ta sistnevnte først. Alle som har fulgt med på Sveriges utvikling innen innvandrings- og integreringsfeltet siste årene har forstått at det går i svært feil retning – hvis man er en ærlig observatør. Særlig synlig har det foruroligende kriminalitetsbildet fremstått siste årene. Den alarmerende utviklingen slås nå fast i en nasjonal rapport fra Rikskriminalpolicen, Nationell översikt av kriminella nätverk med stor påverkan på loklasamhället.

For første gang har politiet innhentet en nasjonal oversikt over områder og byer som preges av kriminelle nettverk og der politiets makt reduseres, melder politiet selv. At hele 22 byer er rammet, og til sammen 55 områder, er knapt til å ta innover seg. Utenforskap, såkalte strukturelle problemer og sosial utsatthet, der kriminelle ungdommer får stort gjennomslag, er det som preger områdene. Politiet har store vansker med å håndheve loven. Trusler og vold benyttes for å få vitner til å skygge banen, som igjen påvirker folks vilje til å samarbeide med politiet mot de kriminelle. Å oppklare forbrytelser er derfor, mildt sagt, en betydelig utfordring. I tillegg skytes folk på åpen gate. (Alt dette er jo som tatt rett ut av samtidsfortelling fra et land som Pakistan. Fryktkulturen dominerer totalt.)

Politiet skal komme med tiltaksforslag tidlig neste år. Jeg tror vi uten fare for å trå særlig feil, kan spå at dette tar minst én generasjon å rydde opp i – hvis man setter inn massivt med riktige tiltak på mange nivå. Dette inkluderer selvsagt også en helt ny kurs på selve innvandringspolitikken, og det er fremdeles en fjern tanke for det svenske politiske etablissementet. Det ser altså ikke lovende ut.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I Nederland har ikke sikkerhetstjenesten, AIVD, lenger kapasitet til å holde øye med alle jihadistene, som det heter i artikkelen ”AIVD Borrows Spies From Police”, NOS televison 21.oktober. AIVD har lånt minst 15 politibetjenter til å avhjelpe dem i det daglige overvåkingsarbeidet. Innad i AIVD er det uro, for tilstanden fører også til at venstre- og høyreekstreme får mindre oppmerksomhet. En talsperson bekrefter at ekstra kapasitet flyttes på, uten å ville presisere hva dette konkret innebærer.

Myndighetene gir nå en ekstrabevilgning på 25 millioner euro i arbeidet med jihadistene med mer, uten at dette umiddelbart vil bedre personellkapasiteten. Det heter at det vil være nesten umulig å forfølge jihadistene døgnet rundt (da snakker vi om de som har knyttet seg til terrorgrupper som IS), da dette krever 20 ansatte i arbeid per jihadist. Situasjonen er slik: 30 – 40 jihadister har vendt tilbake fra Midtøsten, som fordrer et sikkerhetspersonell og annet personell (logistikk med mer) på 700 personer. I tillegg skal potensielle jihadister og de som rekrutterer helst spores opp.

Da er vi kommet til Danmark, og det etter hvert meget kjente (beryktede) Egedalsvænge, der det å feire jul i borettslaget med det tradisjonelle juletreet på fellesskapets regning ble en nasjonal og internasjonal sak. Dette skyldes ikke minst den ekstreme kalifatforkjempende gruppen Hizb ut-Tahrir (HuT). I Egedalsvænge dominerer folk med såkalt innvandrerbakgrunn, det vil si fra ikke-vestlige land, som igjen vil si fra den islamdominerte verden. Derfor har HuT befestet sitt grep i det sosialt belastede borettslaget, særlig overfor barn og unge. Men hele Fredensborg kommune har omfattende problemer med kriminelle innvandrergjenger og islamister. Situasjonen har fått det spesielle utslaget at hele skalaen av partier i byrådet har samlet seg om en henvendelse til justisministeren om å få flere ressurser til politiet.

Dette ga meg assosiasjoner til situasjonen på slutten av 90-tallet i Danmark, da flere av ordførerne i innvandrertunge områder, typisk styrt av socialdemokratene, ba den sosialdemokratisk styrte regjeringen om å bremse kjedeinnvandringen (henteekteskapene), for de maktet ikke å få til en reell integrering da det hele tiden ankom nye. Ordførerne ble ikke hørt av sentralmakten.

I Egedalsvænge har også banden Loyal to Familia slått dype røtter. Men man ser tilsvarende problem i mange andre områder i kommunen, som i Kokkedal, der 7Eleven nå ikke har åpent lenger om natten grunnet asosial og kriminell atferd. En salgsjef sier følgende, melder Den korte avis:

”Der er problemer med en gruppe unge, der både laver hærværk på bygningerne, stjæler varer i butikken og opfører sig truende overfor både personalet, kunderne og de togrejsende.”

En politiker fra partiet Venstre sier at under ingen omstendigheter må kriminelle få opplevelsen av at de er sterkere enn politiet og ordensmakten. Men det er vel nettopp dette som har skjedd, all den tid innbyggerne opplever konstant utrygghet i hverdagen på grunn av sjikane i det offentlige rom, innbrudd, hærverk og endog vold?