#Donald Trump

I flere tiår har frykten styrt Iran. I går kveld skiftet frykten side. Millioner svarte i kor – og avslørte et regime som ikke lenger kontrollerer folket, sannheten eller historien. Klokken var 20:00. Og en hel nasjon svarte.

USAs spektakulære operasjon natt til lørdag 3. januar da Venezuelas president Nicolas Maduro ble tatt til fange og bragt til USA, reiser mange spørsmål. Diktatoren er borte, hvem skal nå styre landet? Og hva med verdens største oljefelt - kan USA fritt ta seg til rette her?

Et varsel har gått ut fra Washington: Trump vurderer å terrorstemple Det muslimske brorskapet. Skjer dette etterlengtede trekket mot verdens størst islamske organisasjon som har som mål å underlegge seg Vesten, kan vi da håpe på at Europa gjør det samme? Eller skal den høflige dialogen helt opp i Kongehuset vårt fortsette med disse kreftene?

Mot alle odds har Argentinas president Javier Milei levert et slagkraftig svar til kritikerne. Søndagens mellomvalg resulterte i en overbevisende seier for Mileis parti La Libertad Avanza (LLA), som sikret seg over 40 prosent av stemmene nasjonalt. Opposisjonsledere har kalt Mileis reformer en "humanitær katastrofe", men velgerne har nå gitt et klokkeklart svar. De foretrekker Mileis visjon om en slank, markedsdrevet stat fremfor peronistenes løfter om subsidier og statlig velferd. Med økt kontroll i Kongressen og garantier fra Trump kan Milei nå presse gjennom deregulering, privatisering og en potensiell dollarisering – en drøm han har luftet lenge.

Den amerikanske journalisten og forfatteren Bari Weiss var rasende under forrige valgkamp i USA. Hun mente at blindt hat mot Donald Trump fikk amerikanske medier til å forsømme sitt journalistiske oppdrag. Weiss var overbevist om at en seier for Joe Biden bare ville forsterke den journalistiske elitens vrangforestillinger om et USA gjennomsyret av rasisme og undertrykkelse. Hun tok således opp kampen mot amerikansk MSM og intoleransen overfor meninger utenfor de etablerte og offisielle dogmer. Og hun vant. Eller?

Sett utenfra er det store mangler ved demokratiet i USA. I en rekke delstater er det minimal - om noen - kontroll med om de som avgir stemme faktisk har stemmerett. Og fordi det ikke finnes noe sentralt folkeregister må representantene i Kongressen fordeles mellom delstatene ved folketellinger hvert 10. år. Det mest spesielle er imidlertid manipuleringen av valgdistriktene ved såkalt gerrymandering. Vi har sett litt på hva dette innebærer.

Overskriften er brukt av den israelske journalisten Avi Issacharoff når han kommenterer den historiske våpenhvilen som er signert av Israel og Hamas. Han understreker at avtalen representerer en midlertidig seier for begge parter, men at den faller langt unna en fullstendig løsning på konflikten. Det har han rett i. Vi er på et punkt der det er enighet om stopp i kampene, utveksling av gisler og humanitær bistand, men uten å adressere kjerneproblemer som avvikling av Hamas  eller en permanent fredsplan. Issacharoff advarer om at avtalen trolig bare er et pusterom, og at den kan kollapse hvis ikke de underliggende spenningene løses.

20-punkts planen som kombinerer en storstilt gissel-fange-utveksling med gradvis israelsk tilbaketrekking i Gaza, har ført forhandlingene mellom Israel og Hamas inn i en ny fase. Hamas har signalisert betinget aksept, men det finnes et underkommunisert problem, påpeker den palestinske forskeren Amro Allan. Den planlagte gissel-fange-utvekslingen er en viktig strategisk seier for Hamas. 

Den 29. september signerte USAs president Donald Trump en presidentordre som utvider sikkerhetsgarantier til Qatar på et nivå som minner om NATO-artikkel 5, altså en forpliktelse om kollektivt forsvar der et angrep på en alliert betraktes som et angrep på alle. I første presidentperiode innførte Trump innreiseforbud fra muslimske land og kritiserte Qatar for terrorstøtte, i andre periode besøkte han Doha som den første sittende presidenten noensinne. Det minner langt mer om globalistisk realpolitikk enn isolasjonisme.

Det er ikke lenge siden USA endret navnet på Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet, og da krigsminister Pete Hegseth kalte inn nesten 800 generaler og admiraler fra hele verden til Marine Corps Base Quantico i Virginia denne uken, kunngjorde han 10 nye direktiver som river opp det han kaller "woke"-avsporinger fra Biden-æraen med roten. Dette er ikke bare en administrativ justering, det er en nødvendig og etterlengtet reform som styrker USAs militære beredskap i en verden preget av trusler fra Kina, Russland og hybride konflikter. Mens det norske kommentariatet rynker på nesen, finnes nok av dem som lengter etter det samme i Norge.

Mens vårt hjemlige NRK inviterer Hamas-supporter Mads Gilbert til å uttale seg om hvorvidt Eurovision bør boikottes på grunn av Israel, tikker klokken mot at Hamas må svare på Donald Trumps fredsforslag. For Israel representerer planen en strategisk seier, men for Hamas er den et ultimatum: full avvikling eller utslettelse. Et langt viktigere spørsmål å besvare enn hvorvidt Israels deltaker bør få synge på norske TV-skjermer er spørsmålet om hvorvidt fredsplanen er en realistisk vei ut eller om den markerer opptakten til et endelig oppgjør.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

Det er mer enn 60 år siden forrige militære henrettelse i USA, men nå har Pentagon bedt om president Donald Trumps godkjennelse til å fullføre en dødsdom på nettopp denne måten. Den dødsdømte er tidligere oberstløytnant og psykiater i hæren Nidal Hasan, som gjennomførte det dødeligste angrepet på amerikansk militært personell på amerikansk jord siden 11. september-angrepene i 2001. I Fort Hood-massakren drepte han 13 og såret 32 for å "beskytte det islamske imperiet". 

Hele den norske skravleklassen har løftet sine moralske pekefingre fordi Trump sa at han hatet sine motstandere, mens den sørgende enken til Charlie Kirk sa at hun tilga gjerningsmannen som drepte mannen. Later skravleklassen som om de ikke forstår amerikansk? Har de omsorg for enken? Har de i det hele tatt hørt talen Trump holdt og sett reaksjonen til enken som ifølge det norske kommentariatet er blitt grusomt og respektløst behandlet? Noen ganger lønner det seg å lytte til hva som blir sagt, snarere enn å gjengi et sitat uten kontekst.

Den israelske avisen The Times of Israel har avslørt at det jobbes med en avtale om hvordan Gaza skal styres etter at krigen har tatt slutt. Trumps svigersønn Jared Kushner og Englands tidligere statsminister Tony Blair er de som står bak forsøket. Hvor realistisk avtalen er kan det helt klart stilles spørsmålstegn ved.

Det har ennå ikke gått 48 timer siden Charlie Kirk (31) ble skutt og drept på en campus på et amerikansk universitet. I de få timene før Kirk ble erklært død satt vi som noen spørsmålstegn i HRS: Hvem i all verden er Charlie Kirk!? Svaret på spørsmålet kan både avkle og forklare hvilken tid – og fremtid – demokratiet og ytringsfriheten står overfor.

En og en halv måned etter slutten av "12-dagers krigen" mellom Iran og Israel, har konsekvensene av konflikten blitt stadig tydeligere. Begge parter mobiliserer nå styrker og allierte, og både i Teheran og Jerusalem tiltar samtalene om en mulig fornyelse av konfrontasjonen. Flere indikatorer tyder på høy sannsynlighet for et israelsk angrep på Iran den kommende tiden, spesielt fra midten av september til oktober. Israels strategiske imperativer, Den islamske republikkens defensive mobilisering og Benjamin Netanyahus politiske beregninger forsterker denne utviklingen, og er en del av en kampanje i flere faser som tar sikte på å svekke Irans regionale militære nettverk.

Ben Shapiros nye bok er lansert denne uken. Boken har tittelen "Lions and Scavengers" (Løver og åtseletere). "Landets dypeste splittelse handler ikke om politiske partier. Det handler om to typer amerikanere: Løver og åtseletere. Løvene er de som bygger, som streber etter suksess gjennom ansvar og plikt. Åtseleterne er drevet av misunnelse, og legger skylden for sine egne mangler på andre, spesielt på løvene", skriver Shapiro. På samme tid er løven et kraftfullt symbol som brukes i Norges riksvåpen, Irans historiske flagg og Israels nasjonale ikonografi, og i lys av dette er Shapiros analyse ekstra interessant. Symbolvalget er neppe tilfeldig. 

USAs utenriksminister Marco Rubio har nylig uttrykt at Det muslimske brorskapet utgjør en «alvorlig trussel» og at et forbud vurderes. Mens land som Egypt, Russland, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og nylig Jordan har forbudt Brorskapet, har organisasjonen fortsatt å spre sin innflytelse i Europa, på Balkan, i USA og Latin-Amerika. Et forbud fra president Donald Trump, som tidligere lovet dette i 2019, ville kunne endre den politiske dynamikken globalt og svekke Brorskapets evne til å operere.

USAs president Donald Trump forlot G7-møtet tidlig på grunn av situasjonen i Midtøsten, og har bedt iranerne evakuere Teheran umiddelbart. Israel har også utstedt evakueringsordre for Teheran, og angrepene på - og den raske eskaleringen - mot iranske atomfasiliteter minner om de preventive slagene i 1967. Israel handlet også den gang for å nøytralisere eksistensielle trusler før de kunne materialiseres. I 1967 var vestlig støtte til Israel relativt enhetlig, mens 2025 viser en splittet vestlig verden.

Valget av navnet "Rising Lion" kan sees som en strategisk melding fra Israel, ikke bare til det iranske regimet, men også til det iranske folket og opposisjonen. Løven i det tradisjonelle persiske flagget er et symbol på nasjonal stolthet og motstand, og ved å bruke dette navnet kan Israel signalere støtte til Pahlavi og andre opposisjonsgrupper som ønsker å styrte mulla-regimet. 

USA har begynt å trekke ut ikke-essensielt ambassadepersonell fra flere land i Midtøsten, inkludert Irak, Bahrain og Kuwait. Beslutningen ble kunngjort av det amerikanske utenriksdepartementet og kommer som en reaksjon på økende spenninger i regionen, drevet av fastlåste atomforhandlinger med Iran og frykt for eskalerende regional uro.

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.