#22.juli

Markeringen av årsdagen for Hamas' terrorangrep mot Israel ble et ubehagelig innblikk i akademisk ordlegging, omskriving av reelle hendelser og en falsk balanse mellom jødehat og muslimhat. Det er ikke bare statsminister Jons Gahr Støre (Ap) som bør børste støv av Flemming Roses bok "Taushetens tyranni", det samme bør Høyre-leder Erna Solberg. Tausheten fra dem som har lovet å "aldri tie, aldri glemme" ga jødenes markering et svært ubehagelig skjær. 

Palestinakomiteen skal demonstrere foran Utenriksdepartementet på årsdagen for Hamas-terroren mot Israel, 7. oktober. Å velge dagen for jødenes verste kollektive traume siden Holocaust er ikke bare uverdig, det er grotesk. 

Philip Manshaus' advokat, Unni Fries, ba om gjenåpning av straffesaken mot ham i fjor, og nå foreligger ny sakkyndig rapport. De nye sakkyndige har kommet fram til at terrordømte Philip Manshaus har en alvorlig psykoselidelse nå og også var psykotisk på gjerningstidspunktet, skriver VG og Nettavisen, men kan saken gjenopptas uten at det blir en politisk hodepine? 

Natos utenriksministre som befinner seg i Norge for å delta på Nato-toppmøtet i Oslo rådhus i dag, ble i går kveld invitert til en markering ved 22. juli minnestedet. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innledet markeringen med en tale der han understreket at Anders Behring Breivik, til tross for at han ble ansett som en ensom ulv, kom fra en flokk. 

Ekstremismeforskningens søkelys på høyreekstremisme er ikke dekkende for å forstå Breiviks handlinger, mener Sven Røgeberg. Han peker på multikulturalismens forsvar for liberal innvandringspolitikk som et nødvendig korrektiv. En innvandring som har ført til fargekodet kriminalitet og «kulturell kappestrid» mellom gutter.

Norge ligger på rygg og tar imot det ene løgnfulle slaget etter det andre fra islamsk æres- og trusselkultur. Dette er arven etter 22. juli og angrepet på Bærum-moskeen for to år siden. Alt er snudd opp ned, og politisk ledelse klarer ikke saklig og faktuelt å ta til motmæle. I kulissene lurer Ap og SV. De fisker stemmer blant muslimer og troskyldige nordmenn.

Dansk politiker er opprørt over at man kan dehumanisere sine meningsmotstandere ved å sammenligne dem med en norsk massemorder.

Det er ti år siden den verste dagen. Den helt ubegripelige voldelige dagen da 77 mennesker ble drept. For mange gjenlevende er dagen like levende i minnet i dag som for ti år siden. De skal vises omsorg og forståelse og kjærlighet. Men skal de selv komme seg videre er det ikke sikkert det endelige oppgjøret ser ut slik de tror. 

Forskere har kartlagt støtte til Anders Behring Breivik etter terroren 22. juli 2011. – Det er et slående fravær av støtte fra ytre høyre, sier forsker Lars Erik Berntzen. Tvert om, de fordømte terrorhandlingene, viser forskningsrapporten.

Aftenposten utvanner begrepet "høyreekstrem", slik at det utvikler seg fangarmer langt inn i det politiske konservative miljøet. Å stemple anstendige konservative personer som "høyreekstreme", er et av vår tids virkelige fake news-fenomen.

Boka "Aldri tie, aldri glemme" er en lei påminnelse om at demonisering av meningsmotstandere er viktigere for Ap enn å komme til reell forståelse.

Iril Myrvang Gjørv, Utøya-overlevende og samfunnsfaglærer, er siste taler i rekken som vil ta “et endelig oppgjør med retorikken som muliggjorde 22. juli”. Læreren konkluderer med at oppgjøret fremdeles ikke er tatt, og hun vil derfor ta det selv. Det er kanskje på tide at Ap-leder Jonas Gahr Støre tar tak i splittelsen internt i eget parti?

Når en leder av et statsbærende parti mener det er smart av ham å svine til forkjempere for menneskerettigheter, da har han knapt noen kort igjen, verken på hånden eller bordet.

Per-Willy Amundsen (FrP) har helt rett. Innvandringen fra muslimske land til Europa må begrenses, rett og slett fordi konsekvensene har vist seg ikke å være bærekraftig, verken sikkerhetsmessig, økonomisk eller verdimessig. Selvsagt finnes det unntak, men som gruppe er konsekvensene tydelige nok. Noe annet er å lukke øynene for realitetene.

Som om ikke 22. juli er sårt nok for hele landet og spesielt de personlig rammede, så finnes det åpenbart få grenser for å utnytte tragedien politisk. Og det selv om avsenderen er NRK.

Mange hersketeknikker og groteske usakligheter uten fnugg av realisme, er blitt en spiselig del av den politiske samtalen - helt inn på Stortingets talerstol. Det er en mental nedsmelting man for få år siden ikke ville trodd kunne bli en realitet. 

Om Sylvi Listhaug beholder sin statsrådspost kan vi få vite mer om i dag. Uansett hva som skjer, er det et tapsprosjekt for Fremskrittspartiet. Ap-leder Jonas Gahr Støre har dog lite å være stolt av, og nå sier han dertil at han skal bruke 22. juli aktivt i den kommende politiske debatten. Det politiske forfallet er en tragedie for oss som nasjon.

I dag markeres det at det er fem år siden den grusomme terroren rammet Norge. Morgenbladet har spurt en del samfunnsdebattanter, inkludert meg, om hva hendelsen har gjort med den offentlige samtalen. Her er svaret mitt. Morgenbladet i dag s. 11 – Hvordan har 22. juli forandret den norske samfunnsdebatten?…

Etter terroren i Norge 22. juli 2011 ble den offentlige debatten om islam kapret av venstreradikale debattanter, eller debattanter som tilhører den institusjonelle antirasistiske bevegelsen. De skapte en konsensus som ligner på et mediesystem som har immunitet mot reform og endring, slik at man kan bli stemplet som islamofob, rasist, eller bli tatt for å være muslimhater om man sier «jeg liker ikke islam» eller «jeg liker ikke hijab».

Professor og samfunnsviter Anders Todal Jenssen hiver seg på debatten om Hadia Tajiks ekteskap med Stefan Heggelund. Dermed blotter Jenssen sin mangel på kunnskap om islam, mens Nettavisen på sin side kobler inn 22.juli. Hva skal man si?

Norsk media later som om de er sjokkerte over at deres kollegaer internasjonalt klistrer ABB til et mulig nytt regjeringsparti i Norge, Frp. Mens Ap, dagens ledende regjeringsparti, ser en annen vei mens Norges internasjonale renommé tilgrises. Man kan gremmes og skjemmes av lang, langt mindre. Men takk Gud for at det finnes elektronisk arkiv.

Det har vært en bølge av hat og vold mot muslimer i Storbritannia etter terrordrapet på Lee Rigby, melder BBC og andre toneangivende medier. Hvor er de konkrete ansiktene til ofrene? Hva er de faktiske overgrepene? Se dette minner svært om norske mediers fortelling om vold og overgrep mot muslimer i timene etter at bomben smalt 22.juli.