Det forventes ca 15.000 asylsøkere til Norge i løpet av 2008, mot ca 5.000 i fjor. Den økte tilstrømningen til Norge medfører desperate behov for nye mottaksplasser. Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemmer hvilke mottaksplasser som skal plasseres i hvilke kommuner, uten hensyn til hva kommunenes innbyggere måtte mene. Opprettelsen skaper debatt i kommune-Norge, men kritiske røster knebles av media, UDI og asyldrifterne. Kritiske spørsmål sidestilles med rasisme. Problemet er at en slik strategi kan skape rasisme.

Fra 2004 til 2007 har antall voldtekter økt med hele 28 prosent, mens grov vold med legemsbeskadigelse har økt med 16 prosent. Samtidig er politiets oppklaringsprosent redusert. I Oslo blir 4 av 5 forbrytelser aldri oppklart, og politiet advarer folk mot å bevege seg i store deler av sentrum på kveldstid. Men Storberget er strålende fornøyd.

Den ene internasjonale undersøkelsen etter den andre kårer danskene til verdens lykkeligste folk. Danskene! Hva er det som gjør dem så lykkelige da? De burde jo regelrett være ulykkelige, så mange problemer som de har. Diverse norske journalister og (særlig muslimske) skribenter har da også fortalt oss at Danmark er et rasistisk land som stenger grensene for innvandrere, dertil harselerer de med hverandre og håner islam. Siden de er så lykkelige, er de rett og slett dumme? Eller er det noe annet de har fått til – som Norge kanskje kan ta lærdom av?

EUs jurister mener at Danmarks utlendingspolitikk ikke harmonerer med EUs direktiver. De hevder at landets politikk på dette området kan være traktatbrudd. Men er det EU som skal betraktes som suverent, eller skal det enkelte medlemsland kunne forsvare seg – og føre en selvstendig politikk for det de selv mener tjener landet – og Europa – best? Når EU taler, skal medlemslandene innrette seg. Man kan spørre seg: Hvem tjener på EU? Det kan være at EUs holdning til Danmark kan bli en hard nøtt – også for EU.

Krisen i Danmark, skapt av en politisert EF-domstol, kan vedvare i flerfoldige år. Krisen kan ikke bare føre til en ”hård tone” mellom danskene og EU, men kan også føre til regjeringens fall ved neste Folketingsvalg. Krisen er utløst av en domsavgjørelse som vitner om et hodeløst og identitetsløst Europa, i ferd med å glemme sitt verdigrunnlag, ja, som er rede til å kjøre seg selv til bunns.

For noen er det vanskeligere å ta innover seg realiteter enn for andre. Avisen Klassekampen, som har gjennomgått en religiøs vekkelse de seneste årene, har tydelig vondt for å svelge at muslimske kvinner ifølge islamsk lov sharia, må oppfylle en god del krav, mange av dem både bisarre og vulgære, for å oppnå skilsmisse, mens mannen har full adgang til skilsmisse i ekspressfart i kraft av sitt kjønn. Dette er en udiskutable sannhet, men likevel ”kranglet” avisen med meg på telefon i går, og siterer meg i dagens avis på at jeg ”hevder” at det er slik.

Den danske regjeringen står overfor en av de vanskeligste krisene gjennom tre perioder ved makten. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har avbrutt ferien og skal i dag forklare hvordan Danmark skal klare å føre en selvstendig utlendingspolitikk. Bakgrunnen er at EF-domstolens jurister har gjort sitt beste for at politikken til EUs medlemsstater skal styres fra Brussel. Mislykkes Fogh Rasmussen, kan velgeroppslutningen synke drastisk. Men langt verre enn det: Mislykkes Fogh Rasmussen, legges Europa åpent for innvandring og dermed en enda raskere oppsplitting internt i EUs medlemsstater.

Utviste mulla Krekar hevder at norske myndigheter holder han i indre eksil. Han saksøker nå Norge for å sjekke om han har fått alle de rettigheter han mener å ha krav på. Hvis Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tar saken, er de dem som skal avgjøre om norske myndigheter utsetter Krekar for umenneskelig behandling.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen garanterer for at dansk utlendingspolitikk ligger fast, tross en rekke undergravende kjennelser i EF-domstolen den siste tiden. Men Fogh Rasmussen medgir at på ett felt kan Danmark lite gjøre.

Sommeren 2002 lå nye regler for innvandringspolitikken på bordet i Christianborg. De nye reglene skyldtes danskenes bekymring for at samfunnets sammenhengskraft ville oppsmuldres grunnet alt for høy innvandring fra tredje verden, særlig gjennom henteekteskap. Bekymringen sendte Socialdemokratiet ut av regjeringen og koalisjonen av Venstre og De konservative inn i regjeringskontorene. Etter seks års virke, er resultatene av den nye politikken svært god på en rekke felt. Men jurister i EU synes åpenbart å ha en egen politisk agenda: En såkalt ”stram” dansk innvandringspolitikk skal stoppes med EU-loven i hånden. Danskene og deres politiske ledelse raser – heldigvis.

”Prinsippet om likhet mellom kjønnene er ikke til forhandling i den franske republikken.” Dette slo Frankrikes statsråd for høyere utdanning, Valérie Pécresse, fast da landets høyeste domstol i administrative saker, Conseil d’etat, opprettholdt at en kvinne i burka ikke skal få innvilget statsborgerskap.

Hvorfor har aldri det danske folket fått anledning til å gå til urnene og si hva de mener om innvandringspolitikken? spør Jyllands-Posten. Da det ble åpnet for familiegjenforening i 1983, ville det uansett blitt et ja til den nye politikken som førte til masseinnvandring, svarer avisen selv. For stemningen som var skapt, kombinert med manglende analyser og informasjon, hadde den gang forført folket, mener JP i sin velkjente friske tone.

Norge kan ikke styre asylstrømmen som kommer hit, har Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresen hevdet i sommer. Utsagnet burde skapt politisk opprør – i tillegg til at det er galt. Men privatpersonene som tjener millioner på å drifte asylmottak, jubler i det stille. Flere asylsøkere, mer penger i kassen. De kommunale asylmottakene går derimot med underskudd. Asylbutikken har tydeligvis flere problemer enn eventuell uverdig behandling, potensiell intern vold og trakassering av kvinner, behov for kvalifikasjonsforbedringer av de ansatte og behovet for mer og bedre bygningsmasse, som ikke ligger i teltkategorien.

Så skjedde det i helga. En tilnærmet uskyldig ungdomskrangel endte med drap. 17-årige Watan Faramarzi ble knivdrept midt på dagen i går av en 18-årig norskpakistaner. De to ungdommene skal i lang tid ha kranglet om det som beskrives som bagateller, men så ender det altså med drap.

Etter at politiet i Telemark har opplevd en dramatisk økning i straffbare handlinger begått av barn i 12 – 14-årsalderen, mener konstituert politimester at det bør bli mulig å sperre inne barn som gjentatte ganger begår grov kriminalitet. Han mener det bør tenkes nytt i forhold til barnevernet. Sistnevnte har han helt rett i, men det er ikke sikkert at barna blir så mye bedre av å bli låst inne.

”At Paris om tjue år vil bli som dagens Bagdad, kan virke som science fiction, men er det så usannsynlig?” Slik utfordrer historiker og skribent Bård Larsen i sitt essay ”Pasient Europa”. Larsen tar utgangspunkt i den franske filosofen Pascal Bruckner, som nylig besøkte Norge i anledning boken "Botferdighetens tyranni", og andre motstemmer i den europeiske offentligheten, ”som mener det er tvingende nødvendig for Europa å få en fornyet tillit til seg selv”.

Under homoparaden i Oslo i helga hadde flere muslimske homofile ikledd seg niqab eller burka, enten som symbol på ufriheten eller for å skjule sin identitet. En av de som bar niqab, var den syriskfødte lesbiske Sara Azmeh Rasmussen. Utstyrt med niqab, tennveske og lighter hadde hun tenkt å brenne niqaben i paraden. Men denne symbolske handlingen ble stoppet – ufattelig nok av norsk politi.

Den internasjonale humanistbevegelsen (IHEU) avholdt i begynnelsen av juni sin 17’ende verdenskongress i USA. De hadde satt ytringsfrihet og prinsippet om å skille religion og politikk øverst på agendaen – i motsetning til FNs Menneskerettighetsråd sin nylige avsluttede samling i Genève.

Muslimer skal for første gang ha deltatt i homoparaden under Skjeive dager i Oslo, noen av dem ikledd niqab for å skjule identiteten sin. ”Muhammed” av somalisk opprinnelse, sier han er redd for at foreldrene skal tvinge ham til å gifte seg med en jente, og han lever i frykt for represalier fra det somaliske miljøet som trakasserer han.

Statistikk fra SSB viser at nær 1 av 3 ikke-vestlige innvandrere i Norge kommer under OECDs fattigdomsgrense. På toppen av det hele er det en positiv utvikling.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 24. juni registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere for 4. kvartal 2007. Statistikken viser andelen sysselsatte mellom 15 og 74 år i ulike innvandrergrupper. Til tross for SSBs bestrebelser på å forklare statistikken i positive vendinger, så viser den to ting: ikke-vestlig innvandring er ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig og muslimske kvinner er de som deltar minst i arbeidslivet.

En kommunalt ansatt psykolog i København kommune sa nylig i en tale at det er sammenheng mellom muslimer, kriminalitet og integreringsproblemer. Talen førte til at psykologen fikk en advarsel fra kommunen. Nå anklager Dansk Folkeparti kommunen for hets mot islamkritikere. De vil at velferdsministeren skal ta stilling til saken.

Under den nettopp avsluttede samling i FNs Menneskerettighetsråd, som holdes i Genève, protesterte en rekke islamske land kraftig over at deler av sharialovgivningen ble kritisert. De samme landene oppnådde også å sette en effektiv stopper for at rådet i det hele tatt kan kritisere overgrep som knyttes til sharia. Den muslimske blokken holder sammen, og rådet burde snart innse at de ville tjent på å endre kurs - eller å legge seg selv ned.

For fire år siden ble den da 14-årige jenta lurt med til Nord-Irak, der hennes kurdiske fetter sto klar for å gifte seg med henne. Året etter stakk jenta fra sine foreldre i Drammen, og barnevern og politi ble koplet inn. Men faren fant henne, og ved hjelp av jentas onkel ble hun ført tilbake til Irak. To år brukte politiet på å få jenta til Norge, godt hjulpet av nøkkelpersoner. Faren og onkelen står nå tiltalt i Drammen tingrett for vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. I retten er det også kommet frem at faren forfalsket datterens fødselsattest – for å få mer penger.

Taliban truer kvinnene i det konservative nordvest Pakistan med fysisk avstraffelse hvis de ikke bruker burka til enhver tid. Islamistgruppen har hengt opp flygeblader og delt ut løpesedler i området, der kvinnene også bes om å holde seg unna det offentlige rom uten følge med sin ektemann eller mannlige slektninger.