Like før påske ble HRS tipset om det som ble betegnet som et voldsomt hijab-press ved Vahl barneskole i Oslo sentrum. Kilder knyttet til skolen fortalte HRS at en ansatt kvinne med pakistansk kvinne bakgrunn, åpent prøver å pådytte jenter helt ned i 1.klasse hijab. Hun smigrer jenter uten hijab ved å fortelle dem hvor pene de vil bli hvis de ikler seg hijab, og sier at hun kan gi dem hijab i gave. Kvinnen jobber ved SFO og benyttes også som assistent i klasserommet. I mars fikk hun leder av SFO til å skrive følgende melding til hjemmet til to ikke-muslimske jenter: ”Kan X få en hijab fra SFO tirs.31/3 -09.” Brevet er datert 30.mars og signert den norske SFO-lederen. HRS besitter originalen av brevet. Vi besitter også foto av plakater fra skolens bygning der det annonseres bønnestunder for barna.

Flerkoneri er forbudt i Canada, men nå kan en rettssak mot to polygame menn faktisk føre til at flerkoneri blir legalisert. Det hele i religionsfrihetens navn.

Antirasistisk senter (ARS) finner tydeligvis så lite rasisme blant nordmenn at det må tys til konstruerte fiendebilder for å legitimere senterets eksistens. At religionskritikk blir til hets mot mennesker, er for så vidt ikke noe nytt. Slike tanker trives ualminnelig godt på ytre venstre flanke. Ønskes konflikt? Man vil ha aggresjon, og gjerne en dose vold. Man vil ha ofre og overgripere. Demonstrasjonen i går i Oslo, under slagordet ”Stopp muslimhets”, var en naturlig forlengelse av det mislykkede stuntet til ARS i fjor, da vi alle ble definert som rasister - uten at vi visste det.

På FrPs landsmøte denne helgen tok Oslos representant Terje Lauritzen, et kraftig oppgjør med hijab på barn. Han etterspør blant annet hva formålet er med hijab på barn. Oslo FrP vil forby hijab i barnehagen, SFO og grunnskolen for å sikre barns frihet til full deltakelse i Norge.

Tenke seg til – en mann med doktorgrad fra Cambridge som forsker for Fremskrittspartiet, og dertil innrømmer at han er kommet ut av skapet. Tenke seg til – forske for det partiet som surfer på offerrrollen, og dertil har ofre som velgere – intet mindre. Norges politiske selverklærte analyseelite fornekter seg ikke, ikke engang når det skal forklares hvorfor eliten tok feil.

Jeg sier det igjen: Jeg elsker fredager. Fredager er den dagen da skribenter i helgens lykkerus overgår seg selv med fantastiske kommentarer. Men at jeg skulle omfavne Trude Ringheim i Dagbladet, det hadde jeg aldri trodd, og antakelig er det til Ringheims forargelse.

Vi er stadig flere i dette landet som kritiserer ulike myndighetspersoner, forskere, journalister og andre for å være nærmest uredelig i innvandrings- og integreringsdebatten. Kritikken retter seg særlig mot at fakta skal forties eller forklares på en slik måte at det tjener mer som fordekking enn avklaring. Det bakenforliggende spøkelset er at sannheten kan føre til stigmatisering av innvandrere. Så i angst for å bli definert som rasist eller fremmedfiendtlig, eller kanskje rett og slett for å ikke forkludre egen karriere, velger de fleste å holde kjeft. Men ei som har valgt en annen vei, er politiinspektøren Hanne Kristin Rohde. Nå hylles hun i politiets eget fagblad som en politileder som står frem. Og det legges til: Endelig!

Fire muslimske menn er pågrepet i New York mistenkt for å ha planlagt å sprenge en bombe ved en synagoge og et jødisk senter samt et angrep mot en militærbase.

Politiansatte i Politiets utlendingsenhet (PU) er kritiske til at personer som er rekruttert fra et vikarbyrå har blitt brukt til å registrere og foreta ID-sjekk av asylsøkere. De mener dette er politiarbeid. Men PU-sjefen avviser all kritikk.

For noen dager siden meldte Aftenposten at flere Taliban-medlemmer fra Afghanistan har fått opphold i Norge. Reaksjonene på praksisen har vært sterke, både fra politikere og folk flest. Har Norge noen som helst kontroll med hvem som er vår befolkning?

For fire år siden fikk kvinner stemmerett og rett til å stille opp i valg i Kuwait. Mange håpet på å få minst en kvinne inn i parlamentet i årets valg. De fikk fire og anser det som en seier, ikke minst mot landets islamister.

Fatwaen mot Salman Rushdie ble utstedt for 20 år siden. For den britiske forfatteren Kenan Malik ble Rushdie-affæren et vendepunkt. Fra å ha vært en aktivist på ytre venstre flanke, er Malik blitt en klar motstander av multikulturalismen. Fatwaen mot Rushdie er fremdeles en levende skygge i vesten. I Maliks nye bok, ”Fra fatwa til jihad”, analyserer Malik blant annet konsekvensene og omstendighetene rundt Rushdie-saken. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS. Brix er kritisk til deler av Maliks resonnement, eller mangel på sådanne: ”Malik vender sig stærkt mod den tese, at selve islam udgør et problem. Det undrer mig. Malik er meget optaget af, at man ikke må dæmonisere. Jeg mener, man er nødt til i det mindste at overveje om ikke der er noget potentielt sprængfarligt i islam. Det er fuldt muligt uden at gøre enhver muslim til terrorist. Og hvis det hele er et spørgsmål om forfejlet integration og multikultur, hvad er så forklaringen på, at det er unge muslimer, der radikaliseres i Europa, men ikke 2. og 3. generations hinduer og sikher?”

Norge har nå, i likhet med Sverige og nylig Danmark, undertegnet en avtale om retur av irakere som har fått avslag på asyl i landet. I avtalen tilbys irakerne en gulrot for å forlate landet frivillig, nemlig at de får 25.000 norske kroner med seg i bagasjen til en ”ny start” i hjemlandet. I Sverige erfarte de derimot at ordningen ble misbrukt.

Om lag 80 prosent av muslimske kvinner i Italia snakker ikke italiensk. 83 prosent av kvinnene får ikke forlate hjemmet uten mannlig anstand. Deres barn går ofte i egne skoler. Den dårlige integreringen av muslimer har ført til et dramatisk lovforslag som nå ligger i parlamentet: Det skal bli forbudt å bygge moskeer i en mils omkrets fra kirker, imamer må snakke italiensk, og bønnerop skal forbys. Et parlamentsmedlem krever også at den ideologiske basisen til moskeer skal gjennomgås.

Journalister burde kunne like mye om religion som de kan om politikk, sier teolog Trygve E. Wyller. Han mener politikk og religion alltid har vært blandet sammen, faktisk mye mer enn vi tror. Ifølge Wyller må enhver som ønsker samfunnsendring, kjenne til religions betydning for samfunnet. Ikke minst trenger vi kristendommens historie i det norske samfunnet i møtet med islam.

Opprettelsen av egne speidergrupper for muslimer er billig integrering, hevder noen. Andre hevder at det jobber mot integreringen og øker fordommene mot etnisk norske. Norges Speiderforbund har derimot god tro på slike grupperinger, som allerede finnes i Oslo, som nå kommer i Stavanger, og som er under planlegging i Bergen og Trondheim.

Asylsøkere som lyver seg til opphold i Norge kan straffes med at de ikke får norsk pass. Den samme skjebne kan deres barn lide. Aftenposten førstesideoppslag i dag er at 3.400 barn nektes pass på grunn av avdekkede løgner til foreldrene. Aftenpostens omsorg for barn som ”stenges inne” på grunn av passmangel er rørende, samtidig som de ikke skriver et ord om barn – med norske pass – som ”stenge ute”, altså de som er forsvunnet fra Norge.

Oslo FrP vil ha forbud mot hijab og andre synlige religiøse symboler i skolen. Forslaget er sendt inn til partiets landsmøte, som starter neste helg.

Den svenske tegneren Lars Vilks er kanskje mest kjent for den såkalte ”rondellhund-tegningen” av Muhammed, og det gjør han for noen til en ”kontroversiell” kunstner. I går ble Vilks overfalt på en offentlig forelesning på Uppsala Universitet. Også to politibetjenter ble skadet. Det fatale opptrinnet ble filmet. Men hvordan er det mulig at Vilks, som også er truet av al-Qaida, ble overfalt? Skal denne muslimske mobben få fortsette, eventuelt hvordan skal det settes en stopper for deres fremferd? Nå har vi sjansen til å vise vår solidaritet overfor ytringsfriheten.

"I det franske demokratiet har man lov til å snakke om hva som helst. Den gang vi hadde, De vet, den danske karikaturkrisen, så tror jeg at jeg var en av de få høyrepolitikerne, som mente – og også sa - at det var er bedre å ha en overflod av vittighetstegninger enn en mangel på dem". Ordene tilhører forhenværende innenriksminister og nå presiddent i Frankrike, Nicolas Sarkozy. Men er dette virkeligheten? Ikke for filosofilæreren og forfatteren Robert Redeker. Etter en kronikk i Le Figaro i 2006 med kritikk av islamisme, har Redeker og familien blitt tvunget under jorden. Med fransk og dansk politi ved sin side fikk imidlertid Redeker nylig nyte en ”luksuskveld” i ”frihet” i København. Han vandret gatelangs i regnet, sammen med blant andre Helle Merete Brix. Brix har forfattet en kronikk for HRS om denne beskjedne, og i dag ensomme, mannens skjebne i Voltaires hjemland.

Statsråd Anniken Huitfeldt (Ap) krever at innvandrerfedre lærer sine barn likestilling i praksis. Huitfeldt mener at skal likestilling mellom kjønn ha noen verdi, krever det en holdningsendring. En slik endring må ifølge henne starte i familien. Aslam Ahsan (Ap) og Abid Raja (V), begge med pakistanske røtter, slakter Huitfeldts holdning, det samme gjør FrP-lederen Siv Jensen. Det burde de ikke, for Huifeldt har helt rett.

Når kvinner i patriarkalske miljø tar sakene i egne hender, blir det vei i vellinga – til fortvilelse for forsmådde ektemenn. En kenyansk mann er så rystet over å ha blitt avvist av sin egen kone i ektesengen at han saksøker arrangørene av den politisk motiverte sex-streiken. Han hevder den en ukes lange streiken forvoldte han så mye plager, at han har krav på en klekkelig erstatning. Kvinneorganisasjonene gleder seg til å sette ansikt på en mann som ikke vil avstå fra sex en uke for å redde landet sitt.

Mai 2005: I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om at norskfødte jenter lemleses, dro HRS på feltarbeid i Gambia. Her traff vi norske jenter som er dumpet i Gambia og etter all sannsynlighet kjønnslemlestet. Faren er i Gambia hos kone nr. 2, mens moren er trygt i Norge. Begge foreldrene mottar dessuten sine norske trygder. Med på turen var også Dagbladet, og vi har har samlet opp noe stoff etter rapporten og turen.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har fått mye kjeft hos HRS, både i forhold til blasfemiparagrafen, hijab til politiuniformen og tafatthet i kampen mot kjønnslemlestelse. Men i dag er det tid for ros: Justisministeren foreslår å endre foreldelsesfristen for kjønnslemlestelsessaker. Forslaget innebærer at fristen for foreldelse begynner å løpe fra jenta er 18 år og ikke fra når overgrepet ble utført. En slik endring vil ha avgjørende betydning for å få straffet de ansvarlige og vil også kunne ha en betydelig avskrekkende effekt.

Over en av syv elever i grunnskolene i England snakker engelsk som andrespråk. Problemet er økende, og skolene sier de må ha mer penger for å løse utfordringen. Andre mener det må en innvandringspause til.