I hele Europa snakker man om fremmedfrykt. Hvordan kan det være at vi ikke har en eneste annen gruppe i Europa som føler seg uavbrutt fornærmet? Ikke kineserne, ikke mexicanerne, ikke polakkene, ikke russerne. Det dreier seg om at det er én eneste gruppe som ikke vil anerkjenne spillereglene. Påpeker man det, er man straks stemplet som islamhater. Men det er dem som stempler, som er rasister, for de vil ikke ha noe av at man tar deres edle, ville sinne fra dem.” Dette sier en av Tysklands ledende intellektuelle i anledning attentatet mot Westergaard, journalisten Henryk Broder, som er forfatteren bak blant annet boken om Muhammed-karikaturene ”Hurra! vi kapitulerer".

Hva er det Norge driver med? Spørsmålet kan rettes direkte til statsminister Stoltenberg, fordi han i sin nyttårstale vektla at nå er det arbeid som gjelder for å redde Norges fremtid. Arbeid, arbeid, arbeid – og så bringes nyheten om at kriminelle utlendinger som soner mer enn ett års fengsel automatisk blir medlem av folketrygden. Etter tre års fengsel får de rett til pensjon. Med andre ord belønnes utlendinger for å komme til Norge og gjøre alvorlige forbrytelser – jo mer alvorlig, jo høyere belønning. Sjokkerende er bare fornavnet.

Tanken har slått meg de siste årene: islam i den private sfæren er ikke utfordringen vi står overfor i Europa. Det er når islam organiseres i trossamfunn at kjedekollisjonene utløses: det synes som om organisert islam nær sagt på autopilot da blir politikk og juss – et helt samfunnssett. Organisert islam er rett og slett en ideologisk trussel mot Europas sekulære demokrati basert på individets tankefrihet og personlige frihet.

Shakil Rehman, spokesman for the LIM (which stands for the Norwegian words for Equality, Integration, Diversity) is hoping for a reaction from the Islamic Council of Norway (IRN) after one of the Muhammed cartoonists, Kurt Westergaard, was attacked with an ax in his home on New Year’s Day. The LIM has challenged the IRN to arrange a demonstration in support of free speech.

Klassekampen liker tydeligvis ikke at det blir flere og flere som setter spørsmålstegn ved krenkelsen av muslimer. De leter således etter negative røster. Aftenposten har derimot merket seg at nettverket for liberale muslimer (LIM) hevder ikke å være krenket av karikaturene. Men kanskje er dem som krenker mest, nettopp å finne i media?

Det var med dyp fortvilelse og bekymring jeg fulgte reportasjen din i Dagsrevyen første virkedag i dette nye tiåret, et tiår som kan bli svært avgjørende for mulighetene for å videreføre sosial harmoni i Norge og et bredt folkelig fellesskap. Anledningen var at du hadde besøkt Ammerud i Oslo øst, og du kunne konstatere noe vi i HRS har rapportert om i flere år: At nordmenn og veltilpassede innvandrer flytter ut av bydelen, mens særlig ikke-vestlige innvandrere flytter inn. Nei, stopp litt. Det var ikke det du sa. Du brukte begrep som ”rase”, ”raseskille”, ”hvite” og ”brune”. Ville du med andre ord fortelle Norges befolkning at vi har raseproblemer av den klassiske varianten? Altså at vi ”hvite” ikke vil blande oss med ”de svarte”. Hvis ja, er dette i mine øyner en av de verdimessig og sosialt skjeveste rapporteringer fra NRKs side noensinne. For; vi har heldigvis forsvinnende lite raseproblemer i Norge. Anders Magnus, du som er en internasjonalt bevandret og en klok mann, ville jeg tippet vet dette godt, og at du derfor vet hvor skoen trykker: at Norges store utfordring er av kulturell og verdimessig art. Oslo øst ”trekker seg tilbake” fra Oslo og Norge, fordi makten i særlig de muslimske grupperingene der ikke ønsker å bli en del av vår frie og åpne kultur. Slik forvitres vårt høyt skattede fellesskap. Dette er den store utfordringen.

Kurt Westergaard and other brave critics of Islamic fanaticism continue to fend for themselves.

Tolk og skribent Shakil Rehman, som tilhører en gruppe liberale muslimer, forkortet LIM, utfordrer Islamsk Råd Norge (IRN) til å demonstrere for å støtte tegneren Kurt Westergaard. Rehman er derimot ikke overbevist om at IRN vil følge en slik oppfordring, og IRN jubler heller ikke over den kanskje ventede oppfordring – men dog fra uventet hold?

Tallene fra 2009 hva gjelder familieinnvandring, asylsøkere og arbeidsinnvandring bringer mer seg mye informasjon om hva vi kan forvente i 2010. En gjennomgang av tallene fra Utenriksdirektoratet (UDI) avdekker at 2009 var familieinnvandrernes og asylsøkernes år, mens arbeidsinnvandringen sakket akterut.

”Det nedlatende synet på kvinner og den masseneurotiske kontrollen med kvinners seksualitet skader også mennenes psykologiske utvikling,” skriver psykolog Nicoali Sennels. Han mener videre at ”de muslimske menns seksualitet perverteres fordi de ikke får et avslappet og kjærlig forhold til kvinner og den dype følelsesmessige glede og utvikling, som kjærlig, følsom og respektfull elskov mellom kvinne og mann gir. De muslimske menn avstumpes, deres seksuelle prestasjon blir ufølsom og uten særlig hensyn til kvinnens lyst og behov. Og ifølge de jentene - herunder to erfarne prostituerte – som jeg har snakket med, er resultatet at muslimske menn holder kortere i sengen og gir mindre glede enn andre menn”.

Mens diskusjonen går i flere europeiske land knyttet til økseangrepet på Westergaard, så skaper Sudan overskrifter fordi de ikke liker en dansk film. Den er en forlengelse av nederlandske Gert Wilders film ”Fitna” og av de danske Muhammed-karikaturene, hevder det sudanske utenriksdepartementet. Og hva filmen handler om? Jo, folkemordet i Sudan.

I Vollsmose i Danmark er politiet forundret over et nytt fenomen. Det handler om tenåringsjenter av somalisk opprinnelse som driver en intern kamp mot hverandre. Det økende problemet skader ikke bare jentene selv, det har også betydning for samfunnet.

Det nye året startet nedslående. På kvelden 1.nyttårsdag kom meldingen om at tegneren Kurt Westergaard (74) var forsøkt myrdet med øks i sitt eget hjem. De fleste av oss koblet hendelsen til Westergaard’s ”forbudte” Muhammed-tegning – ikke så ulikt Salman Rushide’s ”forbudte” bok. Men dette er ikke to enestående fenomener; mellom disse finnes en rekke hendelser. Helle Merete Brix frisker opp hukommelsen vår.

Tiden oppleves moden for å lette på sløret om min egen sikkerhetssituasjon. Ikke minst etter at media på julaften nok en gang lot en ytterliggående person få lov til å gå til personangrep på meg, og deretter mordforsøket på tegneren Kurt Westergaard. Uten sammenlikning for øvrig, er det paralleller mellom Westergaard og meg selv. Vi bruker ytringsfriheten som vi skatter høyt, og det får fysiske konsekvenser, som da jeg ble brutalt slått ned.

Det er mye en skal høre før ørene faller av. Denne gangen at det er Islamsk Råd Norge som bestemmer hvem som skal være halalslaktere i dette landet. Det er med andre ord ikke bare slik at vi må godta halaslakting, vi må også godta at det er en religiøs organisasjon som sertifiserer halaslakterne. Hvordan er det vi har stilt oss i dette landet? Nå må det tas politisk affære.

Mye tyder dessverre på at seksuelle overgrep blant muslimer , herunder i muslimske familier, er svært utbredt, skriver psykolog Nicolai Sennels for rights: ”Som autoriseret psykolog vurderer jeg, at der er to årsager til denne ulykkelige tendens: a) Islam påbyder muslimer at se ned på kvinder, hvilket gør det mere acceptabelt for mænd at forbryde sig mod kvinder. b) Forskrækkelsen over kvinders seksualitet og mænds nedsættende syn på kvinder er til skade for mændenes egen psykologiske og seksuelle udvikling.”

”Denne lidt forsinkede julehilsen fra en fredløs kvinde fra Iran – udvist fra Danmark – lader jeg hermed gå videre til dem i Danmark, der har samvittighed til at modtage den,” skriver Leif Munksgaard. For Munksgaard møte med en iransk kvinne har gjort dypt inntrykk, men hva med alle andre Aishaer? Hvordan skal vi politisk løse dette?

Tegneren Lars Vilks har mottatt trusler over telefon.

Da brannfolkene skulle slukke en husbrann i den franske byen Hauenau, gjorde de et grotesk funn. I huset fant de tre jenter med avskåret strupe.

Italy is the country where the late Oriana Fallaci was indicted for speaking her mind about Islam; within its borders is the Vatican, whose head of state became a target of Muslim wrath when he quoted in a speech an obscure Byzantine emperor’s remarks about the religion of Muhammed. Yet as Angelo Pezzana observes in this piece for rights.no, the issue of Islamization has occasioned nary a parliamentary debate, TV opinion poll, or editorial commentary in his country – not, that is, until the other day, when Italy’s leading newspaper prominently featured an extraordinarily provocative editorial on the subject. Yet even that, he discovered, wasn’t enough to kick off the debate that the land of Garibaldi so desperately needs.

Somalieren som fredag kveld med øks og kniv forsøkte å drepe tegneren Kurt Westergaard i hans eget hjem, kan kanskje betegnes som en forvirret somalier. Men al-shabab’s støtte til 28-årings avskyelige handling, beviser at det står en like forvirret organisasjon bak. Nå sniker spørsmålet seg på; er vår frihet blitt så skjør? Hvorfor går en mann som dette fri i det danske samfunnet? Hvor mange er det av hans like? I Danmark, i Norge, i Tyskland, i Italia, i Storbritannia, i Sverige, ja, i Europa eller i verden for den saks skyld? Skal vi sitte med hendene i fanget og observere handlinger som dette, hvor vi har latt oss fange av stigmatiseringsspøkelset, slik at vi ikke engang våger å stille spørsmål eller si hva vi mener? Skal vi i feighet og metthet dytte personer som Westergaard foran oss – vi tar selvsagt avstand fra vold og overgrep i alle former, men vi passer på å plassere oss slik i rekken at noen andre må ta støyten. I dag er det Westergaard, i morgen er det hvem? Vi vet mer om det enn vi sier høyt: i morgen er det en annen som har ”forulempet” islam. Let’s face it: problemet er islam.

Før jul skapte danske Lars Hedegard i Trykkefrihedsselskabet (TFS) bruduljer i media etter hans usagn om seksuelle overgrep innad i muslimske familier. Utspillet fikk blant annet Naser Khader til å trekke seg som rådsmedlem i TFS. Det gjør ikke jeg, for Hedegaard har satt fingeren på et svært ømtålig tema som fortjener en nyansert og dyptpløyende debatt. Det ville nemlig lette manges hjerter om seksuelle overgrep mot særlig jentebarn og kvinner innad i muslimske storfamilier og i muslimske samfunn blir satt på dagsordenen. Derfor er det bakstrebersk at Naser Khader velger å melde seg ut av TFS istedenfor å formilde kunnskap han måtte ha om dette sensitive temaet.

Så skjedde det vi alle fryktet kunne skje. Den danske Muhammed-tegner Kurt Westergaard ble forsøkt drept – i sitt eget hjem, og det til tross for at han og familien har levd under beskyttelse i lang tid. Gjerningsmannen ble skutt av politiet, men er ikke livstruende skadd. Uwe Max Jensen har snakket med Westeergard etter gårkveldens skrekkopplevelse.

”Jeg opplever meg som heldig. Jeg har knyttet livslange bånd med folk som har en annen kulturreligiøs bakgrunn som meg, både praktiserende muslimer i Pakistan og Norge, og praktiserende og ikke-praktiserende muslimer i Norge av ulik nasjonal bakgrunn. Særlig mine nærmeste i Pakistan betyr mye for meg. De er blant de aller kjæreste vennene i livet mitt, og slik ble det antakelig fordi vi møttes som mennesker, ikke som troende på den ene eller andre ideologien eller religionen, men vi var opptatt av menneskeverd. Vi så hverandre derfor først og fremst som personer og fant den gode tonen sammen.” Slik åpnet Hege Storhaug innledningen sin på Vårt Lands debattkveld torsdag 28.januar.

Islam økte tilstedeværelse i Vesten har fremmet en vesentlig debatt; nemlig debatten om sharia kontra vestlig lovgivning. Skal vi tillate at sharialovene eksisterer sammen med vestlige lover? Spørsmålet belyses av Helle Merete Brix.