På nyttårsaften 2006/07 ble Hege Storhaug overfalt i sitt eget hjem på Kampen i Oslo. Saken ble anmeldt til politiet, under forutsetning at den ble skjermet. Storhaug ønsket ikke at overfallet på henne skulle føre til at andre trakk seg ut av offentligheten i sensitive saker som innvandring og integrering, i tillegg til at hun ikke ønsket å bidra til å gi overgriperen eller overgriperne den oppmerksomhet den/de sikkert ønsket. Etter angrepet på Kurt Westergaard 1.nyttårsdag kommenterte Storhaug angrepet på henne her på rights.no, og dette ble fanget opp av Vebjørn Selbekk i DagenMagazinet. I dag forteller hun på Web-TV om angrepet.

I går på NRK møtte vi noen som må være blant de herligste mennesker på denne jord. Ashee og Zawar begikk det som er dødssynd i Pakistan, de ble forelsket og inngikk et kjærlighetsekteskap - mot familienes vilje. Kjærligheten førte dem på flukt, og etter to år endte denne flukten i Ål i Hallingdal, nå som en liten familie på tre medlemmer. Med nytt fremtidshåp ønsket de å bli en del av det norske samfunnet, noe de selv tok et smart grep om. Dette er hva integreringen virkelig handler om – ja, me smallas!

I den siste tiden har Aftenposten prisverdig nok tatt opp problematikken med politisert forskning, samt at programmet ”Hjernevask” (NRK) på sin måte har synliggjort at også innenfor akademia råder et faglig troshierarki. I dagens Morgenbladet tas det derimot en ”Sarah Palin” – i et lavmål av en artikkel som bygger på personangrep. Skurkerollene innehas av Unni Wikan, Walid al-Kubaisi og Hege Storhaug. Helten er Sindre Bangstad, som har en medhjelper i Thomas Hylland Eriksen. Rammen for det hele er islams innflytelse i Vesten. Morgenbladets artikkel vitner om årets journalistiske bunnrekord, og vi er midt i januar.

En av ”nyhetene” som verserer i dagens medier, er at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i et brev kritiserer Norge og justisminister Knut Storberget (Ap) for å trosse deres råd mot å sende avviste asylsøkere tilbake til Irak. Det samme brevet har UNHCR tidligere sendt Sverige og Danmark, uten at disse landene brydde seg nevneverdig. UNHCR lar seg heller ikke affisere av en dom i Menneskerettighetsdomstolen fra juni 2009. Denne stadfester at det er fullt mulig å sende de avviste asylsøkerne tilbake til Irak. Dommen synes også ukjent for norske medier.

Etter at Aftenposten satte søkelyset på fremmedkontrollen på Grønland, altså det såkalte ”moralpolitiet” bestående av muslimske menn og kvinner som særlig trakasserer kvinner og homofile, har de sedvanlige pakistanske talspersonene vært på banen med sine ”gode råd”, råd som viser at de verken henger med i utviklingen eller synes å forstå integreringens utfordringer. Kanskje Aftenposten skulle vurdere kildebruken sin? Eventuelt stille kritiske og informative motspørsmål til intervjuobjektene, så vi slipper repeterende manipulasjoner og desinformasjon?

Mannen som angrep Kurt Westergaard skal være beryktet i Sverige for sine aktiviteter knyttet til terrorisme. Han skal blant annet ha vært i Sverige flere ganger på rekrutteringsturer med selvmordsterrorister, hvor de prøvde å finne potensielle rekrutter i ulike moskeer. Da kan en jo spørre seg, spiller moskeene noen rolle i dette?

I Danmark har de nå telt antallet burka- og niqabkvinner, men jeg tror ikke de vet hvorfor. Dessuten er svaret tre burkakvinner og rundt 150 niqabkvinner – men der er halvparten konvertitter, med trykk på ”men”. Så da slipper de å gjøre noe, eller det blir lettere å gjøre noe?

”Vi vestlige burde ha som slagord: vi er alle Kurt Westergaard-er,” sier den franske filosofilæreren Robert Redeker til Jyllands-Posten. Redeker mener Voltaire ville ha beundret Westergaard, og han beklager at attentatet mot Westergaard møtes med likegyldighet og frykt blant intellektuelle. Som Westergaard er også Redeker politisk flyktning i eget land grunnet islamismen.

Fem år etter Muhammed-bråket har selvsensuren gode kår i Danmark. Ulike kunstnere eller publisister innrømmer at de legger bånd på seg selv. Felles er at de frykter at kunstuttrykk som provoserer kan føre til voldelige reaksjoner. Dette avdekkes i en ny undersøkelse fra Ugebrevet A4. Situasjonen i Norge er ukjent.

HEGE STORHAUG: It is heartbreaking, even as it is unsurprising. In Britain, the authorities are now reporting the forced marriage of girls as young as nine years old on British soil. We are not talking about one case, but several, which take place under official protection. We are not speaking, then, about parents or ”husbands” who are being charged with a criminal offense. The situation, in other words, is completely unacceptable and makes clear that we have a crying need for a new approach to these matters. Government must put their foot down – and powerfully so – so that there will be no doubt as to the way in which such grotesque crimes will be addressed.

Pakistanske myndigheter skal ha fordømt Aftenpostens beslutning om å publisere Muhammed-tegningene. Aftenposten er usikker på om det medfører riktighet. Utenriksdepartementet (UD) kjenner ikke til om en slik kunngjøring er kommet fra Pakistan.

Det er rystende, samtidig som det ikke er overraskende. I Storbritannia melder myndighetene nå om tvangsekteskap av jenter helt ned i niårsalderen på britisk jord. Vi snakker ikke om ett tilfelle, men flere, som lever under beskyttelse fra myndighetene. Det meldes dog ikke om straffesaker overfor foreldre og ”ektemenn”. Situasjonen er med andre ord fullstendig uakseptabel og varsler om et skrikende behov for nye tider. Foten må settes så kraftig ned at det ikke levnes noen tvil om hva en slik grotesk forbrytelse svares med.

Hvilke illustrasjoner som skal følge hvilke saker er en avgjørelse redaksjonene bruker mye tid og energi på. Det kan få noen morsomme utfall – i alle fall hvis de ses i kontekst. I dag vinner svenskene, representert ved SvD.

Medier skal være toneangivende, veivisere og en gi oss avgjørende peilepinner på hvilken retning samfunnet vårt beveger seg i. De ligger derimot opp mot ti år etter utviklingen. Dette må kunne konstateres etter dagens hovedoppslag i Aftenposten om at Grønland er blitt en muslimsk getto, der religiøs kontroll generelt, og kontroll av jenter og kvinner spesielt, er utbredt.

Deler av Norge roter seg mer og mer bort i forståelse for det såkalte flerkulturelle Norge. På Stovner, som har en høy innvandrerandel, bor Oslos tidligere skolebyråd med sin familie. Før jul fikk familien beskjed fra sønnens skole om at den planlagte juleavslutningen burde døpes om til «desemberavslutning», slik at ingen skulle ta anstøt. Har Norge virkelig ingen kulturarv som bør bevares? Blir vi kulturløse i møte med det flerkulturelle?

Muhammed-saken er gått inn i en ny – og forhåpentligvis – fruktbar fase. Flere medieredaksjoner ser betydningen av å publisere tegningene som har skapt så mye bråk, og som har ført til en rekke demonstrasjoner, også voldelige, samt drap og drapsforsøk. Flere har kanskje også innsett av offerrollen mange muslimske frontfigurer stupte inn i var et spill, og at Europa lot seg lure av islamister. Siden saken på ny er blitt aktuell, bør vi alle ta et tilbakeblikk på hva som egentlig skjedde da det stormet som verst.

What is Norway up to? The question can be put directly to the country’s Prime Minister, Jens Stoltenberg, because in his New Year’s speech he placed particular emphasis on the fact that it will be work that will make the difference in securing Norway’s future. Work, work, work – and now comes the news that criminal foreigners who serve more than a year in jail will henceforth automatically qualify for welfare. After three years in prison, they will have a right to a government pension and to health coverage. This will be the case even if they have come to Norway illegally. In other words, it pays for foreigners to come to Norway and commit serious crimes – and the more serious the crime, the greater the reward. The word ”shocking” is hardly sufficient.

Muhammed Atta, som styrte flyet inn i det nordlige tårn i World Trade Center 11.september 2001, kom som 24-åring i 1992 til Hamburg. Moskeen som Atta frekventerte er senere blitt avslørt som en av de moskeene hvor flere menn har dratt til al-Qaidas treningsleirer i Pakistan. Ja, i enhver terrorsak i Vesten har en eller annen moské stått sentralt, gjerne gjentatte ganger, men det er selvsagt ingen forbindelser med disse moskeene og terrorister? Helle Merete Brix har sett nærmere på problemstillingen.

”I den politisk korrekte verden tar man det for gitt at alle problemer er det danske samfunns egen skyld. Mordforsøket er PET’s (sikkerhetstjenesten, red.merk.) skyld. Ja, i siste ende mener man at det er Westergaards egen skyld, selv om man ikke riktig tør å si det i øyeblikket. Han kunne jo bare ha latt være å bruke ytringsfriheten sin. Men Westergaards tegning og hele Muhammed-saken er kun en del av en voldsom muslimsk offensiv for at forhindre en fri debatt om islam i den vestlige verden.” Dette skriver Jyllands-Postens Ralf Pittelkow.

At en bestefar ble prøvd drept på grunn av en tegning av en mann som levde for 1388 år siden, er ikke en "konkret nyhetsbegrunnelse" til å vise leseren tegningen, sier Aftenpostens sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd. Men det "kan hende" at Aftenposten en dag trykker denne tegningen, men det vil bli vurdert opp mot hvilke "sterke religiøse følelser" publiseringen kan medføre, ifølge samme redaktør. Denne kapitulasjonen for vold fikk Hege Storhaug til å skrive et innlegg til avisen - som ble refusert. Da er det kjekt å ha World Wide Web.

Det heter at hvis overskriften er et spørsmål, er svaret som oftest ja. Så også denne gangen. I går fikk vi presentert nyheten om at kriminelle utlendinger i fengsel anses som å være lovlig i Norge, og blir derav automatisk medlemmer i folketrygden. Jo lengre fengselsstraffer, jo mer rettigheter. Men det het derimot at eksempelvis kontantstøtte og barnetrygd kunne de samme se langt etter, hvilket jeg tillot meg å betvile. Min tvil var dessverre berettiget.

Rooshanie Ejaz (25), sendte en e-post før jul som gjorde inntrykk. Utgangspunktet var en bekymringsmelding fra meg angående sikkerhetssituasjonen i Lahore, hvor selvmordsbombere herjer. Jeg spurte hvordan det var å leve i dette helvete. Hun svarte med et eksempel: Når vi er i bilen til og fra jobb, og sekundene tikker og går og går mens vi venter på grønt lys, føles det som jeg følelsemessig mister fullstendig kontroll: ”I freak out.”

I have now begun to fear waiting for the light to turn green at the very crowded traffic signals of Lahore. Because; who knows when someone decides that now is the time to punish those who need punishment, and this “someone” does it through his own form of ‘freedom of opinion’?

I den muslimske verdenen er reaksjonene sterke etter at Sveits sier nei til flere minareter. Ordet som stempler djevelen, rasisme, sitter løst. Dette mener Rooshanie Ejaz, bosatt i Lahore og troende muslim, er det reneste hykleriet. Muslimer må rett og slett “begynne å se realistisk på seg selv før de kan beskylde en eneste person eller et land for å være rasistisk”, skriver hun.

I hele Europa snakker man om fremmedfrykt. Hvordan kan det være at vi ikke har en eneste annen gruppe i Europa som føler seg uavbrutt fornærmet? Ikke kineserne, ikke mexicanerne, ikke polakkene, ikke russerne. Det dreier seg om at det er én eneste gruppe som ikke vil anerkjenne spillereglene. Påpeker man det, er man straks stemplet som islamhater. Men det er dem som stempler, som er rasister, for de vil ikke ha noe av at man tar deres edle, ville sinne fra dem.” Dette sier en av Tysklands ledende intellektuelle i anledning attentatet mot Westergaard, journalisten Henryk Broder, som er forfatteren bak blant annet boken om Muhammed-karikaturene ”Hurra! vi kapitulerer".