Ytringsfrihet

En forvirret somalier eller terror mot friheten?

Somalieren som fredag kveld med øks og kniv forsøkte å drepe tegneren Kurt Westergaard i hans eget hjem, kan kanskje betegnes som en forvirret somalier. Men al-shabab’s støtte til 28-årings avskyelige handling, beviser at det står en like forvirret organisasjon bak. Nå sniker spørsmålet seg på; er vår frihet blitt så skjør? Hvorfor går en mann som dette fri i det danske samfunnet? Hvor mange er det av hans like? I Danmark, i Norge, i Tyskland, i Italia, i Storbritannia, i Sverige, ja, i Europa eller i verden for den saks skyld? Skal vi sitte med hendene i fanget og observere handlinger som dette, hvor vi har latt oss fange av stigmatiseringsspøkelset, slik at vi ikke engang våger å stille spørsmål eller si hva vi mener? Skal vi i feighet og metthet dytte personer som Westergaard foran oss – vi tar selvsagt avstand fra vold og overgrep i alle former, men vi passer på å plassere oss slik i rekken at noen andre må ta støyten. I dag er det Westergaard, i morgen er det hvem? Vi vet mer om det enn vi sier høyt: i morgen er det en annen som har ”forulempet” islam. Let’s face it: problemet er islam.

Rita Karlsen , HRS

Jeg registrerer at det nye året er knapt blitt tre dager gammelt, og jeg har allerede brukt mesteparten av tiden til det jeg misliker mer og mer; islam. Ikke religionen islam, ei heller muslimer, men dette syke, infame, systemet islam, ideologien islam, det politiske systemet islam, det islam som foreskriver rett og galt for alle forhold i samfunnet, være seg om du kan nappe øyenbryn eller hvem som har livets rett. Det islam som ikke kan holde seg unna det offentlige rom fordi det i sitt grunnleggende system skal og må dirigere, korrigere, kontrollere – det islam hvor all makt ligger i de saler vi ikke vil inn i.

Men hva gjør vi? Jo, vi diskuterer symptomer – men vi går ikke til kjernen. Symptomene kan være hijab, burka, halamat, segregering av kjønn, skilsmisse, arv – eller av mer prinsipiell karakter: forhold til sannhet og løgn, til fellesøkonomi eller til fellesskapet. La alle muslimer være så mye muslimer de vil, men når det kreves endrede samfunnsforhold – eller spesiell tilrettelegging – fordi noen hevder seg krenket av grunnleggende frihetsverdier, så er kravet at frihetsverdiene skal respekteres.

Hvem vil reise seg og avvise at grunnleggende frihetsverdier i pluralistiske demokrati er likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet? Hvem vil det?

Disse verdiene er kjernen i debatten – og de samme verdier er uforenlig med islam. Det er den forbitrende sannheten. Men vi skal altså pludre om ”retten” kvinner skal ha for å dekke seg til i det offentlige rom, ”retten” til å slakte dyr uten bedøvelse, ”retten” til at jenter ikke må oppholde seg i rom med ukjente gutter, ”retten” til at menn og kvinner har totalt ulike betingelser for å kunne bryte ut av ekteskapet, ”retten” til at kvinner skal arve halvparten av menn. Og vi skal forvirres av islams foreskriving om når en ”kan” lyve og når en må si sannheten, en økonomisk organisering som går på tvers av de etablerte økonomiske systemene og et fellesskap som vi ikke vet om mentalt er her eller der. La meg da slippe å si at det ikke gjelder alle som tilkjennegir seg eller er født inn i islam! Jeg betviler ikke engang at det nødvendigvis ikke har noe med religionen islam å gjøre – jeg bare registrerer at mange muslimer oppfører seg helt forkastelig i forhold til en rekke av det overnevnte. Derfor sier jeg også forvirres. Eksempler? Ja, hva med drosjejukset som to av Aftenpostens journalister avdekket? Hvor mange pakistanere var involvert på en eller annen måte? Etter all sannsynlighet et skremmende høyt tall – og som viser mentalitetsforskjellen: ja, også etniske norske drosjesjåfører og andre driver med økonomisk juks, svindel og triksing, men de får ikke med seg horder av familie, slekt, venner og en rekke andre aktører. Samme fenomenet gjør seg gjeldende i forhold til såkalte æresdrap eller annen æresrelatert vold, det er organisert og satt i system, det dirigeres, korrigeres, kontrolleres og alle har sin veldefinerte rolle. Vis meg en norsk familie som ville opptre lignende når en ektemann har drept sin kone. Min bastante påstand er at den familien eksisterer ikke.

Muslimers inntog i Europa har tatt oss på sengen idet vi har gått bakveien inn i debatten. Vi fomler rundt i forståelse, misforståelse, toleranse eller intoleranse for ulike symptomer. Men dette er symptomer vi skal ”normalisere”. Drosjesvindlerne hadde ”lært” det av sine norske kollegaer. Æresdrap og sjalusidrap er to sider av samme sak. Hijab og skaut er det samme, og registrer forsøkene på å sammenholde burka og miniskjørt, kjønnslemleste og piercing. Sharia inn i norske rettssaler – fordi det vil ”hjelpe” muslimske familier (les: kvinner og barn)? Segregert undervisning på skoler – for da får de muslimske barna komme? Samme tankegang når det gjelder muslimske heldekkende badedrakter (les: dykkerdrakter). Symptomene begynner å bli mange, men vi fortsetter å ”normalisere”. La oss ta et skritt tilbake: hva er det vi i så fall vi ”normaliserer” til?

La meg gjenta min ”grusomme” konklusjon: De grunnleggende frihetsverdiene – likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet – er ikke forenelig med islam. Jeg eksemplifiserer kort – og til dels urettferdig, men det rokker ikke ved sannhetsgehalten:

· Likeverd mellom mennesker: Uforenlig med islam fordi muslimer er definert som overmennesker, mest uttalt overfor jøder, men så vel representert innad i islam i forhold til seksuell orientering.

· Likestilling mellom kjønn: Uforenelig med islam fordi muslimske kvinner og menn har sine klart definerte roller, som på en rekke områder ikke gir kvinner samme rettigheter som menn (for eksempel barnefordeling, skilsmisse, arv, eventuell krav om tildekking, mannens rett til sex, muslimske kvinner kan bare gifte seg med muslimske menn).

· Ytringsfrihet: Uforenlig med islam da det for eksempel ikke er lov å si eller gjøre noe som kan antas å være ufordelaktig om profeten Muhammed, eller på annen måte målbære kritikk av islam.

· Religiøs frihet: Uforenlig med islam da det er dødsstraff for frafall.

Og så lurer noen på hvorfor Westergaard ble forsøkt drept? Og så tillater noen seg å si at slike som Westergaard har valgt en konfrontasjonslinje? Hvorfor sitter jeg da her – på hemmelig adresse? Jo, jeg har tillatt at HRS kritiserer islam. Dertil leser jeg om ”krenkende muslimer” som hevder de knapt kan si sin mening fordi de får ubehagelige tilbakemeldinger. Jeg registrerer at muslimer opptar mer og mer av det offentlige rom med krav på tvers av frihetsverdiene, som de også krever respekt for – i religionsfrihetens navn.

HRS peker på integreringsutfordringer knyttet til verdier, dessverre for muslimer er mange av disse knyttet til islam. HRS peker på fremtidsutfordringer ved dagens innvandring. Det bør alle frihetselskende gjøre. Nyttårsfortsettet for 2010 må være at vi blir ærligere. Vi må henge bjella på katta og vi må stoppe terroren mot frihetsverdiene – ikke minst i forhold til alle frihetselskende muslimer, om de nå er her eller der.

Og for dette kan jeg forvente å bli drept eller å bli buret inn?

Les også:

Avverget terroranslag mot Hillary Clinton hos rights.no

PET: Overfaldsmand har terrorforbindelser i Politiken.dk

Al-Shabaab roser angreb mod tegner i jp.dk

Somaliere rystede over angreb på tegner i jp.dk

En angrep på ytringsfriheten hos NRK.no

Kokkvold: Vi har bøyd oss i frykt for islamistene i Nettavisen

Kulturkamp, jp.dk’s leder

Pittelkow: Terror mod ytringsfriheden i jp.dk

JP-tegner tilbudt personlig livvagt hos jp.dk

PST vurderer trusselsituasjonen i Aftenposten

Samleside om Muhammed-karikaturene (frem til april 2007)