Recently Aftenposten reported on a firm that was found guilty of discrimination by the Equality and Anti-Discrimination Ombud (LDO). ”To forbid the wearing of hijad is discrimination” read the headline, but Aftenposten later decided to alter it to “Hijab protest was discrimination.” The firm’s manager, Roger Trones, wanted to tell Aftenposten’s readers about his experience with the LDO, but his op-ed was rejected. Here is his account of his experience, which is important both because it shows that the LDO doesn’t seem to understand the intention underlying the ”reverse burden of proof” clause in the Discrimination Law and because it makes clear how easily the law can be exploited. Trones’s account also warns employers that they don’t enjoy the same rights as others in this country, and suggests that “hijab protests” can lead other employers to hesitate to employ Muslims.

The New York Times, supposedly America’s “newspaper of record,” has long boasted that it offers “all the news that’s fit to print.” But when it comes to American Muslims and Muslim organizations, the Times’s almost perfectly consistent policy has been “hear no evil, see no evil.” In this piece, Bruce Bawer takes a critical look at the latest absurd example of the Times’s typical spin on these matters.

I dag har jeg som andre europeere vendt meg til at trusselen om islamsk terror betyr konstante oppfordringer om å passe på bagasjen sin på toget og på flyplassen. Skjerpede sikkerhetsforanstaltninger når man flyr. Men hva jeg ikke har vent meg til er den europeiske venstrefløyens forståelse for terrorisme, en forståelse som ikke ser ut til å gå over,” skriver Helle Merete Brix.

Danmarks statistikk (DST) publiserte nylig en situasjonsrapport om innvandrere i Danmark anno 2008. I rapporten vier de et kapittel til kriminalitet, og det er ikke lystig lesning. Tallene forteller at ikke-vestlige mannlige innvandrere dominerer voldsstatistikken – og spesielt deres etterkommere – sammenlignet med danske menn og vestlige innvandrermenn. Dette tyder ikke på at ”tiden” er den beste integreringsfaktoren.

31 prosent vil forby nye bønnetårn i Norge, mens 17 prosent er usikre. 44 prosent sier nei til et slikt forbud. Det viser en ny undersøkelse utført av Respons Analyse for Aftenposten. Resultatet er dermed ikke ulikt det som meningsmålinger i Sveits viste før folkeavstemningen der det ble flertall for forbud.

Det islamske trossamfunnet i Danmark anklager arbeids- og likestillingsminister Inger Støjberg (V) for å handle i strid med loven etter at hun kunngjorde at kvinner som nekter å ta jobb fordi de ikke kan bruke hijab, heller ikke har rett på kontanthjelp.

Muslimske kvinner kan miste trygden hvis de nekter å ta imot en jobb fordi arbeidsgiveren ikke aksepterer hijab.

Hvert år velger et ukjent antall kvinner å oppsøke krisesentrene med en falsk voldshistorie for å oppnå fordeler. Dette kan være kvinner som er kommet til Norge på såkalte henteekteskap, der de dikter opp en voldelig ektemann for å få opphold på selvstendig grunnlag. Misbruket av regelen rammer ikke bare de kvinner som virkelig trenger hjelp, for bak hver falsk anklage sitter en evig stemplet mann. TV 2 har møtt to av dem.

Vi er midt i et slag hvor godt kjemper mot ondt, hvor modernitet kjemper mot barbarisme. Et slag for å bevare vestlige verdier. Og den avgjørende slagmarken er Israel, skriver Phyllis Chesler for rights.

Sosiologen Paul Scheffer satt innvandringen på dagsorden i Nederland for ti år siden med boken ”Det multikulturelle drama”. Hans advarsler om utfordringene som innvandringen medfører, skapte ramaskrik i hans eget parti Arbeiderpartiet. Slik er det ikke lenger. Scheffer er på ny bokaktuell, denne gangen med en kraftig påminnelse til Europas sosialdemokratiske part: ”Sosialdemokrater bør spørre om en velferdsstat som forvandler samfunnets mest risikovillige borgere til de mest passive - jeg tenker på innvandrerne - virkelig er progressiv og hjelper de svakeste? (…). Det er i for høy grad kommet til å handle om rettigheter uten at det spørres om borgerne ikke bør bidra før de kan gjøre seg fortjent til goder fra velferdsstaten, sier Scheffer.

Frankrike har Europas største andel muslimer. Dette har ført til betydelige utfordringer med integrering, som igjen har utløst bred debatt. En offisiell nasjonal dialog er nå underveis, hvor målet er å svare på spørsmålet: hva innebære det å være en franskmann? Hva er nasjonal identitet? Hva er vår nasjons verdier? I denne artikkelen, som er skrevet eksklusivt for rights.no, reflekterer Robert Redeker over nasjonal identitet på et intellektuelt og abstrakt nivå, som forklarer hvorfor han betraktes som en av de ledende filosofene i la belle Republique.

De har bodd i Danmark i opp til 24 år, men kan ikke mer dansk enn at de gjør seg fortstått på butikken og har liten eller ingen kontakt med dansker. En ny undersøkelse avdekker at kvinner som kom på ekteskap til Danmark fra Tyrkia hadde ønsker og intensjoner om å delta aktivt i samfunnet. Det satte deres dansk-tyrkiske familie en effektiv stopper for. De måtte leve opp til den tyrkiske kvinnerollen i Danmark, og slik sett er deres liv blitt i samfunnets grenseland – noe som også har gått ut over barna.

Lars Petter Soltvedt og Arnt Farbu ved Høgskolen i Buskerud mener Norge ikke skjønner sitt eget beste ved å innføre en mer restriktiv innvandringspolitikk. Vi har ikke skjønt hvilken ressurs innvandrere egentlig representerer, bare vi gir dem sjansen. Dessuten kan Norge i framtida bli sittende med skjegget i postkassa fordi andre land vil stikke av med de innvandrerne vi trenger selv, i alle fall som fremtidig velferdsstat. Men kronikørene utelater konsekvensene av det kjedelige faktum; det er stor forskjell på innvandrere.

I do not think that radical Islamists can yield on the subject of women's rights any more than they can yield on the subject of Israel's right to exist, true democracy, freedom of religion, or tolerance for homosexuals and for dissent. Here, then, is exactly where the greatest battle of the 21st century is joined, says Phyllis Chesler in this article written specially for rights.no.

Nesten trefjerdedeler av befolkningen i Tyskland frykter utbredelse av islam, viser en ny meningsmåling. En knapp majoritet i den føderale hovedstaden Berlin sier nei til å forby minareter, viser en annen ny måling.

I dag presenterte dansk statistikkbyrå, DST, fakta om innvandringen i Danmark. I forordet slår DST fast at innvandrernes og etterkommernes integrering i samfunnet har stor allmenn og politisk interesse. Hvert år, ja faktisk to ganger i året, samler DST opplysninger fra forskjellige statistikkområder for å gi et så bredt og nyansert bilde som mulig av innvandrerens og etterkommernes stilling i det danske samfunnet - i motsetning til vårt eget statistikkbyrå, SSB, som ikke klarer å presentere statistikk på innvandringsområdet uten at det tillegges en politisk slagside med sine (bort)forklaringer eller utelatelser. DST går derimot ikke av veien for å presentere tallenes tørre tale også hva gjelder for eksempel kriminalitet og forbruk av trygdeytelser. Kanskje noen ansvarlige politikere skulle be SSB lage en likelydende rapport for norske forhold?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de har avdekket norske nettsamfunn som sprer ekstreme, islamistiske verdier. Men de vil ikke si noe om de mener at denne aktiviteten er noen fare for rikets sikkerhet.

Bønnerop fra moskeer kan lyde skjønt, og det er bare et tidsspørsmål før krav om kall til bønn fra minareter fremsettes i Norge. Men bønnerop er ikke bare skjønt. Bønnerop er lyden av sharia som manifesteres i det offentlige rommet. Når islamistiske organisasjoner krever bønnerop bør vi møte dem på halvveien: Vi sier ja til kvinnelig bønneroper, som en motvekt til at kvinner ikke får sitere fra koranen offentlig. Da kommer det nok ikke flere krav om bønnerop, mener Helle Merete Brix. For et islamisert samfunn betyr at ”menns stemmer penetrerer det offentlige rommet fem ganger i døgnet, mens kvinner dekkes til og tier”.

Det sveitsiske forbudet mot minareter aktualiserer både grensene for frihet til religionsutøvelse (ikke trosfrihet, slik enkelte later til å tro) og ikke-vestlige innvandreres (muslimers) manglende aksept og internalisering av vestlige verdier. Et betimelig spørsmål er hvorvidt Vesten og Europa tåler æres-, frykt- og trusselkulturen islam hevdes å representere. Undersøkelser antyder at verken utdannelse eller arbeid nødvendigvis fremmer aksept, internalisering eller endrer muslimers lojalitet.

Det er foretatt en rekke meningsmålinger i Europa etter at det sveitsiske folket sa nei til å bygge flere minareter. Svært bred motstand mot bygging av minareter. Tre av fire londonere sier nei til flere minareter. Den britiske hovedstaden har allerede over 100 moskeer.

En kvinne i Belgia ble nylig bøtelagt da hun ikke etterfulgte det lokale forbudet mot å bruke burka i det offentlige rommet. Kvinnen fikk først en bot på 35 euro, men nektet å fjerne ansiktssløret. Da hun ble tatt igjen med burka, fikk hun en bot på 200 dollar. Hvor lang tid tar det før Europa våkner og bannlyser denne undertrykkende utrustningen?

A higher percentage of Muslims live in France than in any other European country. The challenges that have been posed to the country and its people as a result of the failure of many of these Muslims to integrate into French society and to embrace French values have led to widespread debate. What is national identity? What are our nation’s values? In the following article Robert Redeker addresses the question of national identity at a level of intellectual sophistication and abstraction that is uniquely Gallic and that makes it clear why he is considered one of the leading philosophers in la belle Republique.

Muslimene stemmer på sosialistene, og til gjengjeld inntar sosialistene en passiv holdning til politisk islam. Kirken søker islamsk støtte når det gjelder temaer som kjønnsnøytralt ekteskap og abortrettigheter. Og landet sender flere penger i statsstøtte til utlandet enn noen andre land i hele Europa. I et innsiktsfullt essay skrevet ekslusivt for rights.no, kaster den spanske statsviteren og journalisten Antonio Golmar lys over innvandringssituasjonen i landet sitt.

Det var i september 2007 at Bo Brekke (50), leder for Frelsesarmeens arbeidet i Pakistan, ble skutt og drept på sitt eget kontor i Lahore. En ansatt under Brekke ble pågrepet samme natt, mistenkt for å ha fått leiemordere til å utføre drapet. Da rettssaken startet i dag, ble det imidlertid lansert en ny teori for mordet: Brekke skal angivelig ha blitt drept som hevn for Muhammed-karikaturene.

Ved en høyskole i Haag er det bestemt at denne julen markeres uten juletre for ikke å provosere studenter med såkalt ”innvandrerbakgrunn”. I Amsterdam nektes byens trikkesjåfører å bruke halssmykke med kors. Men hijab til uniformen er ok.