De britiske barna går kledd etter Muhammeds tradisjon med ankelside, vide bukser og med toppen av hodet tildekket. Føttene er bare. De pugger koranen og lærer om sharia. Av de 166 muslimske skolene på de britiske øyene, defineres 26 av dem som ytterliggående der barna bor på internat. En måling viser at halvparten av muslimske foreldre ønsker å sende barna til skoler kun for muslimer. Foreldrenes bakgrunn kan være alt fra lege til grønnsaksforhandler. Muslimske skoler har i over to tiår vært preget av hemmelighold. For første gang åpner en internatskole dørene for media. Her utdannes fremtidens muslimske elite i et ”shariamiljø”, ettersom ”det er obligatorisk for alle muslimer å etterleve sharia”. Målet er å fostre imamer og religiøse veiledere.

Aftenpostens hovedoppslag i dag er at imamer i Norge ønsker seg shariaråd etter britisk modell, og Domstolsadministrasjonen mener det bare er et tidsspørsmål før vi får et slikt råd. Vel, slike råd opererer allerede i dag ”på bakrommene”, men derfra til offentlig å godkjenne ørkenjuss som tvinger kvinner inn i en annenrangs posisjon, bør være en umulig vei å gå. Vi ønsker vel ikke Nürnbergliknende lovverk på norsk jord, eller?

Regjeringens politikk overfor kjønnslemlestelse og dumping av barn er kanskje det mest makabre sviket i norsk historie overfor barn. Situasjonen er beviselig denne: Politikerne er ute av kontroll og har ikke maktmidler i en gang opplagte og svært grove saker. Dette må de ta konsekvensene av og endre lovverket, i stortingsmannen Johann Castbergsk ånd, som ved lovverket fikk løftet barn født utenfor ekteskap og deres mødre inn i verdighet i 1915. I min verden betyr dette at et ervervet statsborgerskap kan man fratas, skriver Hege Storhaug i kronikk i VG i dag.

Muslimske land i FN-systemet presser på for å få et økt fokus på det de mener er økende rasisme mot muslimer i vesten. Islam ”skal beskyttes fra kommentarer som muslimer kan oppfatte som nedsettende”, heter det. OIC mener FN må fokusere på det som benevnes som ”moderne rasisme, særlig i vestlige samfunn”. Ja, da er de OIC på linje med Antirasistisk senter og dets like.

Etter at HRS i 2004 avdekket at barn i Norge kan ha store deler av sin oppvekst og skolegang i utlandet, grep Danmark fatt i problematikken. Blant annet fikk kommunene i oppdrag å kontrollere om dette også var vanlig praksis i Danmark, samt å etablere rutiner for kontroll med hvor danske barn faktisk oppholder seg. I fjor ble det i København kommune avdekket 380 økonomiske svindelsaker med barn, det vil si at foreldrene hevet både barnetrygd og ekstra boligstøtte – til tross for at barna ikke befant seg i Danmark.

Med toppkarakter i 17 av 18 fag synes det å være lite pakistanskfødte Fizza Kanwal Arain (19) ikke kan få til. Selv i norsk fikk Fizza en sekser, og det bare etter ni år i Norge. Men selv hevder hun at hun sliter med dårlig hukommelse. Hemmeligheten er å følge med i undervisningen, sier Fizza.

Over 20 somaliske foreninger i Danmark mistenkes for å sende store pengebeløp til Somalia. Politiet vet verken hva pengene benyttes til eller hvor de kommer fra. Bare på 12 måneder var det snakk om 359 millioner kroner.

Den jordanske mannen (24) drepte sin gravide søster (26), fordi hun ikke var gift med barnefaren. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort fordi det var et såkalt æresdrap.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan være et forvarsel om hvilke tider den norske skuta seiler inn i. Det vil si en ny samfunnsmessig istid. Uten å nevne et eneste ord om de grove udokumenterte påstandene om HRS, utbetales driftsmidlene rundt fire måneder forsinket. Den autoritære stilen minner om land man helst ikke vil assosieres med. Sannhet er plassert i baksetet. Man har tatt i bruk alle metoder for å skjerme ”forbryteren” og tilsøle ”offeret”.

Mainstream media er ikke særlig villig til å foreta en bred dekning av alle æresdrapene som foregår. Dette hevder Phyllis Chesler, som har sett på noen av de æresdrapene som er begått i Nord-Amerika, og som stort sett bare har ført til en notis i en eller annen avis.

Innenriksministeren i den nye regjeringen i Storbritannia har nektet den indiske islamisten Zakir Naik innreise til Storbritannia. Dette er den samme Zakir Naik som fremstår som en hovedideolog for Islam Net, og som både PSS og MSS har promotert.

Vi lever i et moderne, sekulært og fritt land hvor vi nyter stor frihet. Kvinner og menn er på de fleste praktiske områdene helt likestilte, og alle har friheten til selv å bestemme over eget liv. Dette er ihvertfall noe vi liker å tro. Men er det virkelig sant? Spørsmålet stilles av Himanshu Gulati og Aina Stenersen, begge FpU, som mener at også ungdommen må ha en stemme i verdikampen. Det er i så fall en utfordring som vi bringer videre.

I FNs menneskerettighetsråd i går kritiserte Norge menneskerettighetssituasjonen i Iran. Det heter at dette skjedde på vegne av mer enn 50 land. Den felles uttalelsen ble holdt i forbindelse med at det er ett år siden det omstridte presidentvalget i Iran.

For andre gang på kort tid fremkommer det at adoptivforeldre returnerer barna til opprinnelseslandet. Er dette en ny redselsfull trend som utvikler seg i en ”globalisert” tid? Dette må stoppes før det får utvikle seg.

Fotballens grunnlov har tydeligvis klart noe mange land sliter med: De har et forbud mot private, politiske og religiøse symboler under mesterskap. FIFA følger forbudet tett opp under årets VM, der den største synderen visstnok er ventet å bli Brasil.

Storbritannia bør passe seg. Fremveksten av ekstremistiske grupper og disse gruppenes virkemidler blir bare mer og mer avskyelig. Gårsdagens soldatparade ble spolert av islamister på den ene siden og høyreekstreme på den andre siden.

Ny versjon: Defineringen av HRS som islamofob i ny rapport bestilt av Audun Lysbakke og ført i pennen av Antirasistisk senter (ARS), kan leses her. Rapporten er et innspill til FNs komité mot diskriminering og rasisme, skrev rights i går. Avslutningen av kapitlet, der det mer enn antydes at HRS bør frateas statsstøtte, var falt ut. Dette er korrigert nå og markert med uthevet skrift.

Reaksjonene lar ikke vente på seg hva gjelder statsråd Audun Lysbakken (SV) og hans departements behandling av HRS. En svært presis observasjon er gjort av Nina Hjerpset-Østlie i document.no: Hun mener at "ropet om hjelp fra FN til å få skaffet HRS av veien" beskriver Antirasistisk senter og inkluderingsminister Audun Lysbakkens hjelpeløshet. Deres rop er "et monument over egen tilkortkommenhet"”.

BRUCE BAWER: A handful of far-left organizations have been given enormous power to silence those they disagree with.

To nyheter i går forteller hver sin historie som likevel er tvillinger: Norge sier ja til at man kan stilles skolerett i en rettssal der dommeren er ikledd det mest påtrengende politiserte symbolet i vår tid, hijab. Domstoladministrasjonen avgjørelse om å åpne dørene for politikk og sharia i fru justitias hule, åpner for mange scenarioer og konflikter. I Barcelona fattet den politiske ledelsen et diametralt motsatt vedtak. Ansiktstildekning i offentlige bygninger forbys, og det til tross for at burka og niqab er svært lite utbredt. Man tar tyren ved hornene. Man venter ikke til ”de er mange nok”, for så å sette foten ned. På facebook er det nå satt i gang en aksjon mot Domstoladministrasjonens vedtak.

Etter at krusifiks-dommen falt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og jurister mener den kan få betydning for nasjonale flagg med religiøse symboler, er ikke den danske statsråden Birthe Rønn Hornbech nådig. Hun mener EMD er politisert og har valgt side, og at de er på vei til å utradere seg selv.

Nå har vi “slåss” mot forvaltningen i over ett år, men i dag kom tilsagnsbrevet. Det er vel bare å si at det var på tide. Så er det vel bare å mobilisere til neste angrep.

Nye tall i Eurobarometer-undersøkelsen fra EU-kommisjonen avdekker at tilliten til regjeringer og borgerne mellom faller i hele Europa. Den økonomiske krisen og tilhørende tiltak får skylden. Men kanskje enda viktigere; tillitstapet forventes å fortsette. Det lover ikke godt for land i en ”globalisert tid”. Samtidig vil noe kvele debatten. I Norge står Antirastisk senter som et slående eksempel.

OMOD og Antirasistisk senter fortsetter å spre usannheter. Til tross for at HRS har gjennomdokumentert tilfeller av avdekket kjønnslemlestelse utført på norskfødte jenter, fortsetter de å hevde at ingen tilfeller er avdekket. Dette kommer frem i en såkalt skyggerapport om rasisme i Norge i forbindelse med at FNs rasismekomité i 2011 skal vurdere norske forhold om samme tema. Rapporten er finansiert av Audun Lysbakken og ARS står som utgiver.

Skyggerapporten om rasisme og diskriminering i Norge som er bestilt av Audun Lysbakken, levner liten tvil: rapportskriverne, der mange av dem er på samme budsjettpost som HRS, definerer HRS som islamofobe, og mener at ”myndighetene må seriøst vurdere om HRS bidrar til integrering i lys av offentlige midler som gis av Regjeringen”. Rapporten skal Audun Lysbakken oversende FN, som skal vurdere Norges innsats mot rasisme og diskriminering neste år. Prosessen mot HRS ruller med andre ord tungt videre. Mon tro om noen sentrale aktører snart begynner å føle et visst gnag i samvittigheten?