Når politikere kommer med utspill som ikke bare står i strid med folkemeningen og sunn fornuft, men også med de lover som de selv har vært med å vedta, da vekker det min nysgjerrighet. Når tre av landets fire største dagsaviser dessuten applauderer dumhetene, blir jeg uhyggelig nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvorfor de gjør som de gjør. Hvem er personene bak beslutningen? Hvordan tenker de? Hva er deres drivkraft? Hva vil de oppnå Hvordan ser deres risikokalkyle ut? Det er Julia Cesær som stiller sin nysgjerrighet.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg ønsker økt innsyn i muslimske trossamfunns ideologiske base. Utvalget ønsker også offentlige registre for å få åpenhet om utenlandsk finansiering av trossamfunn. Liknende tiltak vil lederen av integrasjonskomiteen i Danmark ha. I anledning at Danmark har fått ny integreringsminister, utfordrer Karen Jespersen (V) Søren Pind: vil han følge i Norges fotspor og slik avdekke de reelle initiativtakere og sponsorer av to stormoskeer i København?

På kvinnedagen gjestet den amerikanske forfatteren og feministen Erica Jong København. Hun er invitert av danske Center for Information om Kvinde-og Kønsforskning, og kveldens tema er mødre og døtre. Helle M. Brix lar seg forundre over hvordan en arabisk kvinne som har kjempet til seg sine rettigheter blir redusert til et underholdningsobjekt, mens den unge vestlige feminist blir oppfordret til å bruke sin frihet til å forandre verden.

Danmark har fått ny integrasjonsminister. Søren Pind utmerket seg med usedvanlig klar tale i fjor da han ga uttrykk for hvor trett og lei han var av alt pratet om integrering. Pind pekte på verdimessig assimilering som løsning på integreringsutfordringene. Nå sitter han altså i den øverste politiske integreringsstolen i Danmark. Vil han fortsette med klar tale som varemerke – uten konkrete tiltak – eller vil vi nå se en ny statsråd i Danmark som lager vei i vellinga? Jyllands-Postens kommentator Ralf Pittelkow mener Søren Pinds troverdighet nå er Avhengig av at han bruker de instrumenter han kan som statsråd: regler og lovverk, og et klart budskap om hva som fordres konkret av innvandrere for å bli en fullverdig dansk borger.

Det var neppe noen som lot seg overraske av gårsdagens oppslag i Dagsrevyen om somaliere og trygdemisbruk. Derimot er det overraskende at journalist Fredrik Solvang i NRK klarte å få tall på bordet over misbrukets omfang. All ære til han for det. Statlige myndigheter, om det så er NAV kontroll, SSB eller politikerne, er nemlig svært så tilbakeholdende med konkret informasjon og tall på dette feltet. Det har heller ikke manglet på advarsler om trygdemisbruket, for eksempel fra profesjonelle aktører som politiet. Likevel vender regjeringen problemstillingen ryggen. Tror de det skal gå over av seg selv?

Journalist Halvor Tjønn jobber i Aftenposten. I tillegg er Tjønn historiker og har skrevet flere bøker, den siste skal publiseres om to uker. Men det forhindrer ikke Aftenposten fra å la deres anmelder, Aage Borchegrevink, i går komme med en helt uforståelig slakt av, ja, personen Halvor Tjønn. Mon tro om det kan handle om at Tjønns bok handler om Muhammed? Borchgrevink hevder i sin ”anmeldelse” at islamistenes tid er forbi – samme dag som et titalls kristne ble drept i Egypt og et førtitalls mennesker ble drept i Peshawar av en Taliban-bombe. At den samme Borchregvink ønsker oss tilbake til tiden før religionskritikk ble legitimt, er opplagt. Hans Rustad har kommentert saken på en glimrende måte.

En ny EU-dom setter den stramme danske utlendingspolitikken under ytterlig press. Men om dommen slår dårlig ut for danske regler for familiegjenforening, er den en katastrofe for norsk politikk på området.

Dansk Folkeparti (DF) har fått nok av EUs overstyring av den danske utlendingspolitikken. Nå krever de at den nye integreringsministeren Søren Pind tar et grep slik at Danmark i enda sterkere grad kan reservere seg fra EU.

Den nye integreringsminister i Danmark, Søren Pind, kan bli den første europeiske minister på innvandrings- og integreringsfeltet som markerer seg som en verdiminister. Pind fastslår at Danmark står i en kulturkamp, der det er viktig å sikre det danske samfunnets fremtid ved felleskap, frihetsverdier og tillit.

Bloggen ”Opplyste muslimer” er nå operativ. Bak bloggen står forfatter og filmskaper Walid al-Kubaisi. Han har startet bloggen med midler fra Fritt Ord, og ifølge bloggens slagord er ambisjonene høye: - Forteller deg hvordan det egentlig er.

Kvinnedagen fikk et noe bestemt uttrykk i Danmark. Fire statsråder måtte gå, to av dem kvinner, og fire nye menn ble satt inn. En av de mest interessante, er Søren Pind som integreringsminister. Pind er kjent for å avvise integrering, men taler derimot varmt for assimilering.

Så var dagen der igjen: kvinnedagen, eller som den het da den ble født for vel 100 år siden: kvinners internasjonale kampdag. Det var da kvinnekamp var klassekamp og omvendt. I dag er kvinnekampen blitt til kvinnedagen, der kvinner gratuleres med dagen. Er kvinnedagen redusert til en festdag for i hovedsak å feire tidligere kampers seire?

Et romantisk forhold mellom en muslimsk kvinne og en kristen mann skal ha medført til sammenstøt i Egypt. Kristne beskylder Det muslimske brorskapet for at å stå bak kirkebrenning.

Norge skal bli «verdensmestere i mangfold». Vi blir ikke spurt, vi blir fortalt. De som bestemmer, oppfatter multikulturalisme, det som på norsk kalles «flerkultur», som noe udelt positivt. Vi skal altså bli verdens mest heterogene samfunn. Midlet til å nå målet er storstilt fremmedkulturell innvandring kombinert med milde integreringstiltak. Resultatet er selv-segregerte innvandrersamfunn, skriver Asle Toje.

En meningsmåling viser at president Nicolas Sarkozy mister grepet om velgerne, mens Marine Le Pen fra ytterste høyrefløy fosser frem i kampen om å bli Frankrikes neste president.

Av og til henger ikke svaret på greip med spørsmålet – og av og til kommer svaret uten noe spørsmål. I dag forteller førsteamanuensis Stig Jarle Hansen og masterstudent Therese Arnesen oss om Det muslimske brorskapets uløselige bånd mellom politikk og religion, deres overordnede mål med kalifatet, organisasjonens støtte til demokrati bygd på sharia og konservative holdninger som gir seg utslag i bruk av Hudud-straffer. Og svaret? Det er tilrådelig med dialog.

Pakistan’s minister for minorities, Shahbaz Bhatti, a man with a family, was murdered Wednesday last week. He was shot outside his home, in a relatively secure residential area of Islamabad, a relatively secure city in Pakistan. He is the second high government official to be murdered for fighting the human-rights violations contained in Pakistan’s blasphemy law.

Blir europeiske land politisk og kulturelt invadert av islam? Er islams makt blitt Europas nye virkelighet? Uansett politisk ståsted, må vi forholde oss til en del ubehagelige fakta. Jeg retter søkelyset på noen av dem.

Det planlagte mosképrosjekt ved Ground Zero har ført til voldsom debatt. Prosjektet splitter, og HRS har snakket med to personer som har sterke meninger om prosjektet og om forholdet mellom politikk og religion. Mona Eltahawy, prisbelønnet egyptiskfødt kommentator og journalist, sier ja til prosjektet, mens Douglas Murray, direktør for tenketanken Centre of Social Cohesion i London, som har spesialisert seg på muslimsk radikalisering, sier nei.

For den svenske regjeringen og Miljøpartiet (mp) rekker det ikke at Sverige har verdens mest ekstreme innvandringspolitikk. Den skal bli enda mer ekstrem. Dette er fem partier som ikke kan få nok av multikultur. Regjeringen har inngått en ny avtale med mp i innvandringspolitikken som i praksis vil si at det blir fritt frem for uregulert innvandring til Sverige – et land som allerede ligger i tet som trekkplaster for kriminelle menneskesmuglere. Nå kommer landet til å bli et uimotståelig reisemål for mennesker som savner asylgrunner, men som gjerne vil bli forsørget av svenske skattebetalere. Dette hevder Julia Caesar i dagens kronikk, hvor hun forklarer den svenske regjeringens handlinger med det hun benevner som Khadaffisyndromet.

Morgenbladet har startet opp en spalte, den såkalte ”Etikeren”, som kunne vært interessant, men som dessverre fremstår som mer enn komisk. Hvem denne overdommeren - eller ”etikeren” - er, forblir en hemmelighet, og det er kanskje like bra. Også spørsmålsstilleren, eller den som fremlegger det etiske problemet, er anonym. Således aner jeg aner ikke om det hele er oppspinn, men den anonyme etikeren fornekter seg i alle fall ikke.

Pakistansk minoritetsminister Shahbaz Bhatti ble i dag drept da ukjente gjerningsmenn åpnet ild mot bilen idet han var på vei til jobb. Bhatti, som var den eneste kristne ministeren i regjeringen, har gått inn for endringer i Pakistans strenge blasfemilovgivning.

Så tok da endelig FNs menneskerettighetsråd til vettet og utestengte Libya. Etter først å ha tillatt land som notorisk bryter FNs universelle menneskerettighetserklæring på det groveste som likeverdige medlemmer av Rådet, har nå opprørene i Midtøsten og araberland fått Rådet på andre tanker. Spørsmålet er likevel om dette er en handling fra Rådets side fordi de står på menneskerettighetenes side, eller om det bare er en politisk markering. For Rådet sliter med sin troverdighet.

Et planlagt mosképrosjekt ved Ground Zero har ført til voldsom debatt. Prosjektet splitter politikere, ofre etter 11. september, akademikere og amerikanske muslimer. HRS har snakket med to personer som har sterke meninger om prosjektet og om forholdet mellom politikk og religion. Den ene er Mona Eltahawy, prisbelønnet egyptiskfødt kommentator og journalist, den andre er Douglas Murray, direktør for tenketanken Centre of Social Cohesion i London, som har spesialisert seg på muslimsk radikalisering.

En saudiarabisk student i USA er arrestert under mistanke om å forberede et bombeangrep. Den 20 år gamle mannen skal ha planlagt å bombe hjemmet til tidligere president George W Bush og atomkraftverk. President Barack Obama ble orientert på forhånd om arrestasjonen.