Året 2010 var startskuddet på Tysklands verdi- og integreringsdebatt. Kirken har derimot holdt en lav profil, men noen unntak som støtter sosialdemokraten Thilo Sarazzins budskap om mangelfull integrering. Feminister er også på banen – på den riktige siden av banen, det vil si at de støtter muslimske kvinners frigjøring fra burka og hijab, mens familieministeren mener seg og andre tyskere for diskriminert: muslimer ser på dem som mindre verdt. Tyskland er med andre ord ikke hva landet var i 2009.

Ei norsk jente i statskirken ble pekt ut til å lese fra koranen under den kommende julegudstjenesten for Ellingsrudåsen skole. Det ble det heldigvis bråk ut av grunnet en samfunnsengasjert mor som kan ”sin koran”. Grillpølsa på bålet, er det derimot stille om. Den måtte ikke inneholde svin, all den tid det var hele én elev i klassen med foreldre som tror på islam.

Enkelte har tatt til orde for at forskere skal konstruere en ny nasjonal identitet, et «nytt vi». Radio Multikultis barnslige entusiasme for fremmede kulturer er transformert til et gigantisk sosialt eksperiment hvor vår egen kultur er salderingspost, skriver Asle Toje, som nedsabler ideen om det flerkulturelle samfunn. Ikke minst ut fra at flerkulturens fokus på gruppers rettigheter har ført til at mange europeere frykter for sine grunnlovsfriheter.

Ukens tegning fra Niels Thomsen.

Det bor omlag 40 000 jøder i Holland. De sjikaneres i økende grad og de angripes fysisk. Lederen av regjeringspartiet VVD, Frits Bolkestein, kommer med et slags vennligsinnet nødrop: han oppfordrer de hollandske jødene til å flytte til Israel og USA. Han oppfordrer ikke de som først og fremst står bak volden, unge marokkanske menn, om å migrere. Bolkesteins holdning er et varsel om et ideologisk nederlag som Europa vanskelig kan leve med, et Europa Norge definitivt er i samme bås med. Hvis jødene ser seg nødt til å flykte, hvem blir den neste gruppen?

En svensk politiker har infiltrert stormoskeen i Stockholm som besøkes av rundt 2 000 muslimer i helgene. Miljøpartiets Daniel Arrospide anla skjegg og kledde seg tradisjonelt. I seks måneder oppererte han under cover, og hva han opplevde av holdninger og planer burde ikke bare få Riksdagen til å agere, men også Stortinget. Arrospide forteller om hatprekener og terrorrekruttering. Han frykter at terrorforsøket i Stockholm var ingenting i forhold til hva som vil komme. Arrospide ser eksempelvis for seg bombing av kjernekraftverk på svensk jord.

Stockholm-bomberen vitner om et mønster: en radikal i kamp mot vestens samfunn, radikale som tilsynelatende er velfungerende, hyggelige og så flinke, som har kone og barn, og der omgivelsene reagerer med vanntro når det smeller. Den danske toppolitikeren Karen Jespersen har gjort deg noen tanker om dette påfallende mønsteret.

Det er like før Norges befolkning runder 5 millioner. Dette tilskrives først og fremst nok en innvandringsrekord i år, sammen med at fødselsraten øker. Innen utgangen av dette året har Norges befolkning økt med 65 000 personer, som tilsvarer 1,3 prosent av dagens befolkning. Dette er en økning på nesten 6 000 personer fra forrige rekordår i 2009. Det ligger åpent i dagen at presset på infrastrukturen blir voldsom i årene som kommer.

When it comes to Islam, the New York Times should win a special Pulitzer Prize for so nobly and valiantly missing the point over such a long period of time. In a report from Stockholm following a terrorist attack in that city, John F. Burns does the tradition proud.

I kveld blir det debatt på NRK 1 fjernsyn kl 21.30 med utgangspunkt i terroren i Stockholm. Inviterte er blant andre Abid Raja og Asghar Ali, sistenevnte som i 2007 ikke visste hva han skulle mene om å drepe homofile i Iran, førstnevnte som notorisk følger sharia, som at muslimer må kun gifte seg med muslimer, og som stod på barrikaden for at blasfemi (les: kritikk av islam) må inn i straffeloven, med mye mer. Førstnevnte har også vært leder av Pakistansk studentsamfunn, som notorisk har invitert ”predikanter” til foredrag som taler mot vestens frihetsideal. Helle Merete Brix har bitt seg merke i dette mønsteret. Brix kjøper ideen om at en selvmordsbomber utfører angrepet alene. Men de gjør det likevel ikke alene. ”De har moralsk støtte fra radikale predikanter, som naturligvis håper at deres budskap om intoleranse og jihad omsettes i ord i handling.” De som inviterer slike predikanter er medansvarlige for terror, mener Brix. HRS har en anelse av at NRKs debattleder i kveld har "glemt" Asghar Ali-skandalen og ikke husker hva Abid Raja har stått for i årenes løp, inntil siste stund.

15.12.10. Tidligere i år ble en fransk muslimsk kvinne i Nantes dømt for å ha kjørt bil iført maskering, det vil si niqab. En fransk domstol har nå omgjort dommen og mener at niqab ikke begrenser synet og derfor ikke utgjør en fare. Men hva med andre bilisters reaksjoner på møtet med en maskert bilist?

Underkastelse er idealet. Kritisk fornuft avskys. Man innprentes at man tilhører en overlegen ”rase”. Men alt hva man bruker i dagligdagen er oppfunnet av dem man kanaliserer sin egen mislykkethet mot, dem man kanaliserer hat mot. At man tilhører er reaksjonær kult, også politisk og økonomisk, fornektes hardnakket. Man skjønner rett og slett ikke hva som har gått så galt i den muslimske verden. Man skjønner ikke noe så enkelt som at ved å parkere halve befolkningen på sidelinjen, sammen med barna, så må det gå galt. Man skjønner ikke at veien ut av tragedien krever et brutalt oppgjør med egen mislykkethet, en selvransakelse den muslimske verden aldri har vært i nærhetene av å gripe fatt i.

In a new comic novel, the author P. J. Vanston takes us into the multifariously ludicrous world of the contemporary university – where Muslim radicals are treated with kid gloves and the truth about Islam is sacrificed in the name of multicultural sensitivity.

Mange av svenskene er i sjokk etter helgens selvmordsbomber. Julia Caesar forteller at det vrimler av forvirrede svensker i mediene med ”Inte kunde vi tro” og ”Inte i Sverige!”. Mennesker som intervjues på TV ler, åpenbart mer smigret av å være på TV enn i stand til å ta innover seg alvoret i det som har skjedd. Men det har skjedd, og Sveriges uskyld er gått over til de evige jaktmarker.

I en ny rapport fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, skal det fremkomme at det finnes 200 islamister i Sverige. De fleste av disse skal inngå i nettverk som omfavner vold. Det skriver Aftonbladet om rapporten som ikke offentliggjøres før i morgen.

I Conway Hall i London ble det nylig avholdt en særdeles interessant konferanse. Søkelyset ble rettet på noen viktige spørsmål, nemlig retten til å forlate islam, sharialovens syn på frafall og synet på multikultur. Konferansen ble arrangert av One Law for All, National Secular Society og andre organisasjoner, men tiltrakk seg ingen internasjonal presse. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.

Husker du Deepika som så seg tvunget til å rømme Norge grunnet ekstremisters trusler mot den unge norskpakistanske sangstjernen? Hun var bare 17 år den gang, og ingen fra den liberale samfunnselitens rekker ropte ut sin vrede og avsky. Hun flyktet jo fra ”sine egne”. Hva om det derimot hadde vært hvite høyreekstremister som jaget henne fra landet sitt? Da hadde nok ikke de liberale nølt et sekund med å storme barrikadene og protestere på det sterkeste. Moralens fane hadde vaiet. Historien til Deepika er et særdeles klart eksempel på hvordan de venstreradikale og liberale har veket unna vår tids reaksjonære krefter. I dag løftes Deepika frem av britiske Nick Cohen, som har sett seg meget trøtt og lei av de valne, de som har veket unna i frykt, de som kontinuerlig har valgt feil verdiside de siste par tiårene.

Svensk sikkerhetspoliti, Säpo, mener at selvmordsbomberen i Stockholm hadde planer om å gjennomføre tre bombeangrep. Etter bilbomben skulle han til det populære varehuset Åhléns og deretter til Stockholms sentralstasjon. Men på veien feilet han.

Jeg hadde egentlig tenkt å forbigå ”nyheten” fra SOS Rasisme i forrige måned i stillhet. Etter mange henvendelser fra HRS-sympatisører, og grunnet nettets ”udødelighet”, ser jeg meg likevel nødt til å bruke litt energi på ønsketenkningen og uredeligheten til SOS Rasisme.

Både Islamsk Råd Norge (IRN) og det liberale nettverket organisert i LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold) gikk i går ut og tok avstand fra helgas terrorhandling i Sverige. Jeg fristes til å si: selvfølgelig. Samtidig viser det at både IRN, LIM og andre er presset i et hjørne der både å tie og tale kan bli galt. Men hvem kan vi stole på? Hvem er de radikaliserte og hvor skjer radikaliseringen?

We’re lucky. We live in an open, liberal society based on human rights. The hijab is an emblem of opposition to these values. I believe that the increasing use of hijab that we have witnessed during the last decade is a storm warning – an alert informing us that our values are under siege. I hope I’m wrong – totally wrong. But that hope is fading day by day. When will it be possible to hold a substantial public conversation about all this with our leading politicians?

Hassan Mousa er en av islams mest sentrale frontfigurer i Sverige. Etter selvmordsangrepet i Stockholm i helgen, går Mousa ut og fordømmer handlingen og sier at det er en ”religiøs plikt å ta avstand fra terror”. Samme imam har agitert mot Vesten i Sveriges største moské i Stockholm og blant annet spurt moskéforsamlingen dette: ”Hvor lenge har dere tenkt å utstå denne fornedringen av muslimer uten å handle?”.

Reaksjonene etter selvmordsbomberens planer og angrep midt i julerushet i Stockholm opptar mange. Men reaksjonene er forskjellige, noen er redde, noen er forbannet, noen demper hendelsen ned og noen hauser den opp. Men alle sitter vi igjen med spørsmålet om dette kan skje igjen – og kan det skje meg? Den danske sosialantropologen Britta Mogensen taler med danskenes freidighet, og hun er ikke tvil: Vi kan ikke unngå lignende angrep i fremtiden, men vi kan redusere faren.

Svenske Julia Caesar har denne uken syslet med en kronikk som handlet spesielt om den nylige avsagte dommen mot de to svenskene som er dømt for å ha planlagt terrorangrep i Somalia. Caesar undrer seg således over hvor mange andre innvandrere i Vesten som kan bære på lignende planer, og i hvilken grad ulike regjeringer har kontroll. Men rett før Caesar skal trykke på sendknappen for at vi skal få ta del i hennes kronikk, så trykkes det også på andre knapper. I går ble en historisk dag for Sverige, en dag som kommer til å få store ettervirkninger: For første gang klarte en selvmordsbomber å utføre et terrorforsøk – og det midt i julehandelen i Drottninggaten Stockholm. Selvmordsbomberen døde, mens ytterligere liv ikke gikk tapt. Det er mirakelet.

Vesten er på full fart inn i jula. Det planlegges og stresses med baking, handling og vasking. Alt for at jula skal bli den høytid, den familietid og den fritid vi verdsetter så høyt. Så smeller det altså i Sverige. Dagen før tredje søndag i advent forsøker en selvmordsbomber å gjøre Sveriges mest attraktive handlegate, Drottninggatan i hovedstaden Stockholm, om til et blodbad. I Allahs navn. For noen av oss er denne avskyelige handlingen ikke uventet, men likevel gruer jeg meg vel så mye til å pine meg gjennom alle de kreative forklaringene som kommer. For jo flere forklaringsvariabler som trekkes inn, jo vanskeligere blir det for politikerne å iverksette politiske tiltak.