I dagens kronikk i Jyllands-Posten utfordrer Karen Jespersen (V) og Hege Storhaug Danmarks nye integreringsminister Søren Pind. Vil han gjennomføre nødvendige lovendringer for å sikre ikke-vestlige jenter og gutters personlige frihet? Bakteppet for kronikken er den knusende dommen i Oslo tingrett tidligere i år, der fire personer ble dømt til harde straffer for å ha tvunget et jentebarn på 13 år til å gifte seg med en voksen fetter.

I Karachi i 1993 så jeg dem for første gang. Kvinner på gaten som røkte sigaretter og flørtet åpenlyst med menn. Ja, jeg gned meg i øyene, og lett forvirret begynte jeg en søken etter svar på hvem disse kvinnene var: Pakistans åpenbart frieste kvinner. Det ble en lang reise, som ble avrundet med et forløsende høydepunkt på kvinnedagen 8.mars i Rawalpindi: Bobby, den vakreste og dyktigste danseren blant kushraene i byen har blitt nasjonal kjendis etter at hun startet opp kampen for at hun og hennes like, først og fremst transseksuelle, skal nyte godt av grunnleggende menneskerettigheter, som et offentlig identiteteskort der Bobby verken registreres som kvinne eller mann, men som det tredje kjønnet

DEL1: Er religion en trussel mot kvinners muligheter for et fritt liv? Dette var et av de sentrale spørsmålene på helgens konferanse, arrangert av organisasjonen One Law for All i London. En rekke av foredragsholderne jobber til daglig med problematikk knyttet til vold og kvinner, herunder såkalte æresdrap, og konklusjonen synes klar: religion er en trussel mot kvinners frihet.

Det er åpenbart at Regjeringen er i villrede når det gjelder integreringspolitikken. Regjeringens inkluderingsutvalg, som ikke må forveksles med Arbeiderpartiets inkluderingsutvalg, lanserer nå det de kaller en ”dialogomat”. Hva dette merkelige ordet skal bety vet ikke jeg, men det hele baserer seg på at alle som ønsker kan besvare et spørreskjema. Og så heter det at ”Nå kan du bestemme integreringspolitikken”. Jeg tillater meg å tvile.

”Er du nødt til å komme?” Spørsmålet kommer på telefon fra en venn gjennom 18 år et par uker før min 17.avreise til De renes land. Spørsmålet ledsages av en konstatering: ”Pakistan er ikke hva det var sist gang du var her i 2004.” Ja, blant annet derfor ville jeg dra. For å oppleve på kropp og sinn Det Nye Pakistan. Starten på reisen ble brutal, nådeløs og symptomatisk for Pakistans nye tilstand: En henrettelse på åpen gate. Drept fordi man er imot drap. Velkommen til landet som kan by på alt av mennesker, muligheter og stengsler.

Canadas største avis, National Post, bringer i dag en kommentarartikkel av Hege Storhaug om islamiseringen av Europa. Artikkelen en knyttet til utgivelsen av ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser” på engelsk: ”But the Greatest of These is Freedom. The Consequences of Immigration in Europe.”

Stadig flere EU-dommer påvirker dansk utlendingspolitikk. Den siste, den såkalte Zambrano-dommen, fastslår at barn som er statsborger i et EU-land har rett til å få deres foreldre til landet. Folketingsmedlem og integreringsordfører for Venstre, Karen Jespersen, mener dommen dør boikottes av Danmark.

Til nå har EU-domstolen brukt EU-borgernes fri bevegelighet mellom medlemslandene som argument for å blande seg inn i hvem som skal få opphold i et medlemsland. Med Zamrano-dommen er dette bildet endret. Nå bruker EU statsborgerskap ervervet ved fødsel som argument. Denne dommen er et skritt mot Europas Forente Stater under sterk elitestyring, hevder Ralf Pittelkow.

Når politikere kommer med utspill som ikke bare står i strid med folkemeningen og sunn fornuft, men også med de lover som de selv har vært med å vedta, da vekker det min nysgjerrighet. Når tre av landets fire største dagsaviser dessuten applauderer dumhetene, blir jeg uhyggelig nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvorfor de gjør som de gjør. Hvem er personene bak beslutningen? Hvordan tenker de? Hva er deres drivkraft? Hva vil de oppnå Hvordan ser deres risikokalkyle ut? Det er Julia Cesær som stiller sin nysgjerrighet.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg ønsker økt innsyn i muslimske trossamfunns ideologiske base. Utvalget ønsker også offentlige registre for å få åpenhet om utenlandsk finansiering av trossamfunn. Liknende tiltak vil lederen av integrasjonskomiteen i Danmark ha. I anledning at Danmark har fått ny integreringsminister, utfordrer Karen Jespersen (V) Søren Pind: vil han følge i Norges fotspor og slik avdekke de reelle initiativtakere og sponsorer av to stormoskeer i København?

På kvinnedagen gjestet den amerikanske forfatteren og feministen Erica Jong København. Hun er invitert av danske Center for Information om Kvinde-og Kønsforskning, og kveldens tema er mødre og døtre. Helle M. Brix lar seg forundre over hvordan en arabisk kvinne som har kjempet til seg sine rettigheter blir redusert til et underholdningsobjekt, mens den unge vestlige feminist blir oppfordret til å bruke sin frihet til å forandre verden.

Danmark har fått ny integrasjonsminister. Søren Pind utmerket seg med usedvanlig klar tale i fjor da han ga uttrykk for hvor trett og lei han var av alt pratet om integrering. Pind pekte på verdimessig assimilering som løsning på integreringsutfordringene. Nå sitter han altså i den øverste politiske integreringsstolen i Danmark. Vil han fortsette med klar tale som varemerke – uten konkrete tiltak – eller vil vi nå se en ny statsråd i Danmark som lager vei i vellinga? Jyllands-Postens kommentator Ralf Pittelkow mener Søren Pinds troverdighet nå er Avhengig av at han bruker de instrumenter han kan som statsråd: regler og lovverk, og et klart budskap om hva som fordres konkret av innvandrere for å bli en fullverdig dansk borger.

Det var neppe noen som lot seg overraske av gårsdagens oppslag i Dagsrevyen om somaliere og trygdemisbruk. Derimot er det overraskende at journalist Fredrik Solvang i NRK klarte å få tall på bordet over misbrukets omfang. All ære til han for det. Statlige myndigheter, om det så er NAV kontroll, SSB eller politikerne, er nemlig svært så tilbakeholdende med konkret informasjon og tall på dette feltet. Det har heller ikke manglet på advarsler om trygdemisbruket, for eksempel fra profesjonelle aktører som politiet. Likevel vender regjeringen problemstillingen ryggen. Tror de det skal gå over av seg selv?

Journalist Halvor Tjønn jobber i Aftenposten. I tillegg er Tjønn historiker og har skrevet flere bøker, den siste skal publiseres om to uker. Men det forhindrer ikke Aftenposten fra å la deres anmelder, Aage Borchegrevink, i går komme med en helt uforståelig slakt av, ja, personen Halvor Tjønn. Mon tro om det kan handle om at Tjønns bok handler om Muhammed? Borchgrevink hevder i sin ”anmeldelse” at islamistenes tid er forbi – samme dag som et titalls kristne ble drept i Egypt og et førtitalls mennesker ble drept i Peshawar av en Taliban-bombe. At den samme Borchregvink ønsker oss tilbake til tiden før religionskritikk ble legitimt, er opplagt. Hans Rustad har kommentert saken på en glimrende måte.

En ny EU-dom setter den stramme danske utlendingspolitikken under ytterlig press. Men om dommen slår dårlig ut for danske regler for familiegjenforening, er den en katastrofe for norsk politikk på området.

Dansk Folkeparti (DF) har fått nok av EUs overstyring av den danske utlendingspolitikken. Nå krever de at den nye integreringsministeren Søren Pind tar et grep slik at Danmark i enda sterkere grad kan reservere seg fra EU.

Den nye integreringsminister i Danmark, Søren Pind, kan bli den første europeiske minister på innvandrings- og integreringsfeltet som markerer seg som en verdiminister. Pind fastslår at Danmark står i en kulturkamp, der det er viktig å sikre det danske samfunnets fremtid ved felleskap, frihetsverdier og tillit.

Bloggen ”Opplyste muslimer” er nå operativ. Bak bloggen står forfatter og filmskaper Walid al-Kubaisi. Han har startet bloggen med midler fra Fritt Ord, og ifølge bloggens slagord er ambisjonene høye: - Forteller deg hvordan det egentlig er.

Kvinnedagen fikk et noe bestemt uttrykk i Danmark. Fire statsråder måtte gå, to av dem kvinner, og fire nye menn ble satt inn. En av de mest interessante, er Søren Pind som integreringsminister. Pind er kjent for å avvise integrering, men taler derimot varmt for assimilering.

Så var dagen der igjen: kvinnedagen, eller som den het da den ble født for vel 100 år siden: kvinners internasjonale kampdag. Det var da kvinnekamp var klassekamp og omvendt. I dag er kvinnekampen blitt til kvinnedagen, der kvinner gratuleres med dagen. Er kvinnedagen redusert til en festdag for i hovedsak å feire tidligere kampers seire?

Et romantisk forhold mellom en muslimsk kvinne og en kristen mann skal ha medført til sammenstøt i Egypt. Kristne beskylder Det muslimske brorskapet for at å stå bak kirkebrenning.

Norge skal bli «verdensmestere i mangfold». Vi blir ikke spurt, vi blir fortalt. De som bestemmer, oppfatter multikulturalisme, det som på norsk kalles «flerkultur», som noe udelt positivt. Vi skal altså bli verdens mest heterogene samfunn. Midlet til å nå målet er storstilt fremmedkulturell innvandring kombinert med milde integreringstiltak. Resultatet er selv-segregerte innvandrersamfunn, skriver Asle Toje.

En meningsmåling viser at president Nicolas Sarkozy mister grepet om velgerne, mens Marine Le Pen fra ytterste høyrefløy fosser frem i kampen om å bli Frankrikes neste president.

Av og til henger ikke svaret på greip med spørsmålet – og av og til kommer svaret uten noe spørsmål. I dag forteller førsteamanuensis Stig Jarle Hansen og masterstudent Therese Arnesen oss om Det muslimske brorskapets uløselige bånd mellom politikk og religion, deres overordnede mål med kalifatet, organisasjonens støtte til demokrati bygd på sharia og konservative holdninger som gir seg utslag i bruk av Hudud-straffer. Og svaret? Det er tilrådelig med dialog.

Pakistan’s minister for minorities, Shahbaz Bhatti, a man with a family, was murdered Wednesday last week. He was shot outside his home, in a relatively secure residential area of Islamabad, a relatively secure city in Pakistan. He is the second high government official to be murdered for fighting the human-rights violations contained in Pakistan’s blasphemy law.