Rita Karlsen, HRS
Innvandrings- og integreringspolitikk er et særdeles politisk betent område. Det blir heller ikke bedre av at det nettopp er dette politiske området som er Fremskrittspartiets (FrPs) største vekstpotensial. Så langt har derfor de øvrige politiske partiene forsøkt å drive innvandrings- og integreringspolitikken i det stille, for på denne måten ikke å bidra til FrPs vekst. For eksempel er det blitt inngått lyssky avtaler foran stortingsvalg om ikke å løfte frem dette politikkområdet. Denne strategien har gått en stund, men man kan vel trygt si at tiden har gått forbi strategien. Utfordringene med innvandringen har i dag vokst seg så store at de ikke lengre lar seg skjule. Så nå har de øvrige partiene, med regjeringspartiene i spissen, og i særdeleshet Arbeiderpartiet (Ap), bestemt seg for å ta dette politikkområdet ”tilbake”. Det skal ikke lengre foregå på ”FrPs premisser”. Det beste eksempelet på det er Aps snuoperasjon.
Men det beste jeg kan si om innvandrings- og integreringspolitikken til våre politiske partier, inkludert FrP, selv om de sånn sett er de beste i klassen, er mangelen på en integreringspolitikk. Vi skulle altså skrive 2011 før Ap innså at de måtte ha en grundig gjennomgang av sitt politiske engasjement på området. FrP kom med sitt politiske integreringsdokument for flere år siden, men kan kritiseres for å være vel mye på innvandringssiden i forhold til integreringssiden. Dog skal FrP ha rett i én ting: det er en uløselig sammenheng mellom innvandring og integrering, til tross for at de fleste andre partiene kvier seg for å si det rett ut.
Etter Aps inkluderingsutvalg sin lansering av 99 tiltak for integrering, der FrP selvsagt har benyttet situasjonen til å påpeke at en rekke av forslagene er gamle FrP-forslag, heter det nå at det er FrPs motiver for politikken som er dårlig. Aps, og formodentlig regjeringens, motiver er derimot de aller beste.
Om regjeringen fortsatt er usikker på om de har folket med seg eller om de er ute etter å skaffe seg best mulig legitimitet for fremtidig politikk på området vites ikke, men i alle fall har regjeringens inkluderingsutvalg bestemt seg for å gi folket en mulighet til å komme med sin mening. Eller som VG Nett skriver: Regjeringens inkluderingsutvalg håper på titusenvis av svar når de ber deg om hjelp til å løse problemene i integrerings-Norge.
Man kan undre seg om VG ikke har fått med seg at regjeringens mantra er at ”integreringen går godt”, og de kan umulig heller ikke ha fått med seg at integreringsminister Audun Lysbakken (SV) strategi er løfte frem det som går godt, da et problemorientert fokus i seg selv er til hinder for integreringen. I alle fall stiller ikke VG ett eneste spørsmål til inkluderingsutvalgets valg om en såkalt ”dialogomat”.
Mandag lanserer utvalget en såkalt «dialogomat» på sine nettsider, hvor de ber deg om å dele dine synspunkter på hvordan man kan få til en bedre integrering.- Vi håper spesielt på tilbakemeldinger fra folk med innvandrerbakgrunn og de som ikke er så aktive i politikken ellers. Alle har jo synspunkter på denne politikken, men ikke alle deltar i den politiske debatten, sier utvalgsleder Osmund Kaldheim til VG Nett.Vil bruke nettetIfølge utvalgslederen er tanken at det er lettere å nå de som ikke vanligvis engasjerer seg politisk via nettet.- Ettersom så mange er aktive på nettet, håper vi å få inn forslag fra titusenvis av mennesker. Vi er et lite utvalg på 17 personer, og det er klart at disse kan komme med mange flere forslag enn det vi kan, sier han.Blant spørsmålene du blir bedt om å svare på, er «Hva er de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk?» og «hva mener du bør være de viktigste verdiene i Norge?»
I tillegg blir du bedt som å si din egen mening om hva som skal til for å bedre den norske integreringen.
HRS burde vel egentlig juble over initiativet, da vi flere ganger har etterlyst et bredere engasjement om hva som for eksempel ligger i å være norsk og hva som skal være det norske samfunnets grunnleggende, og ufravikelige, verdier. Men jeg har en mistanke om at denne såkalte ”dialogomat” (ja, jeg konstaterer at ”dialog” er gått til hode på en og annen) kan bli en hodepine for de samme. For hva vil skje hvis svarene ikke stemmer overrens med det som ligger integreringsutvalgets medlemmer nærmest? Og hvordan skal integreringsutvalget bli enig om hva svarenes konklusjon er?
Etter en rask gjennomgang av skjemaet kan jeg fastslå at utvalget ville tjent på å få kvalitetssikret spørsmålene – og svaralternativene. Det første spørsmålet lyder ”Hva mener du bør være de viktigste verdiene i Norge?”, og alternativene som nevnes er følgende:
· Likestilling
· Demokrati
· Ytringsfrihet
· Toleranse
· Solidaritet
· Respekt for loven
· Respekt for alle religioner
· Like muligheter for alle
· Frihet for diskriminering
· Sosial og økonomisk likhet
· Nasjonal stolthet/patriotisme
· Respekt for alle mennesker uansett opprinnelse
· Annet, noter …
Da HRS utformet vårt formål og målsetting brukte vi mye tid på å definere verdigrunnlaget. Vi oppdaget nemlig at det som tilsynelatende er enkelt, kan være svært så vanskelig. Spesielt fordi verdier både er vanskelig å gjensidig utelukke og rangere. HRS havnet på at verdimessige bærebjelker i vårt demokrati er:• likeverd mellom mennesker uansett etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet• likestilling mellom kjønnene • religiøs frihet• ytringsfrihet• respekt for individets ukrenkelighet• lojalitet til velferds- og nasjonalstaten
Inkluderingsutvalget ”verdiliste” inneholder også en del av disse momentene, men i en særdeles uryddig fremstilling. For eksempel finnes det en rekke demokratier (folkestyre/flertallsdemokrati, konkurransedemokrati, deltakerdemokrati, konstitusjonelt demokrati osv), noe som tilsier at utvalget må gjette seg til hva respondentene egentlig mener – eller kanskje utvalget allerede har en klar oppfatning av det, så det er uinteressant hva folket svarer? Det kan også synes som om utvalget ”ikke liker” nasjonalisme, for det lyder utvilsomt bedre å ha ”lojalitet til velferds- og nasjonalstaten” (som HRS uttrykker det) enn å bli klassifisert som en ”patriot”. Og hva mener utvalget med ”solidaritet” – solidaritet for hva da? Eller ”respekt for alle religioner”? Ekskluderer det respekt for ikke-religiøse? Sånn kunne jeg fortsatt gjennom hele listen – den er med andre ord svært vanskelig å svare på fordi forarbeidet er for dårlig.
Bedre blir det heller ikke når vi kommer til neste spørsmål: ”Hva er de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk?” Alternativene tenderer mot pinlig:
· Å være født i utlandet
· Ikke å snakke norsk
· Å være fra en etnisk minoritet
· Hudfarge/ikke å være hvit
· Aksent/måte å snakke på
· Annen religion enn kristendom
· Annet statsborgerskap enn norsk
· Det finnes ikke barrierer
· Ingen av disse
· Vet ikke
· Annet, noter …
Her kunne det vært interessant og gitt inkluderingsutvalget en liten oppgave: Hva er det som gjør at adopterte i Norge stort sett alltid oppfattes som ”norske”? Det kan være at svaret på oppgaven ville gitt utvalget noen ideer til ”alternativer”. Men vel så viktig: Hva er det å være norsk? Det er vanskelig å krysse av for ”barrierer” til noe en nødvendigvis ikke er sikker på hva er.
De to neste spørsmålene avdekker også utvalgets slagside: ”Hva mener du er viktigst for å få til god integrering? Hvordan mener du majoritetsbefolkningen eventuelt bør bidra?” Mangler det ikke et spørsmål her? Det burde i så fall lyde som følgende; Hvordan mener du minoritetsbefolkningen eventuelt bør bidra? Eller mener utvalget at disse ikke skal bidra?
Dessverre – initiativet kunne vært godt, men det krever betydelig bedre forarbeid.
Skjemaet finner du her – lykke til!