HRS har mange gode venner i Danmark, som betyr mye for oss. De stiller opp i så vel tunge som gode stunder. Bekymrende telefoner, SMS og mail tikket således inn 22.juli fra den andre siden av Skagerak. Engasjementet fortsetter med dyp medfølelse med den norske nasjonen, og bekymring over at enkelte misbruker tragedien i politisk øyemed, ikke bare i Norge, men også blant annet i Danmark. Skribent Britta Mogensen deler sine tanker med oss.

22.juli er vår tidsalders 9.april. Anders Behring Breivik erklærte krig mot demokratiet. Hva tiden som kommer vil bringe med seg, vet kun Gud – hvis man tror på en Gud. Behring Breivik skal få massiv motstand – forhåpentligvis uten våpen, forhåpentligvis med saklig og anstendig debatt. Jeg håpet på det gode de første dagene. Jeg håpet blant annet at meningsmotstandere ville besinne seg. At særlig massakren på Utøya – som også massakrerte ord til å beskrive hva ingen andre enn Behring Breivik hadde fantasier til å forutse kunne skje i vårt lille land – ville få oss alle til å følge i Stoltenbergs ånd: at vi ville vise mer omtanke for hverandre, at vi ville føre debatten videre med en langt høyere grad av anstendighet og redelighet. Slik hedrer vi ofrene, tenkte jeg.

HRS sin vanlige feriestengning i juli er over, men ferien ble alt annet enn vanlig. Da den mest barbariske handlingen i fredstid fant sted 22. juli ble ikke bare den norske ferieidyllen brutt, men Norge gikk inn i bunnløs sorg. Ikke bare sorg over de mange menneskene som meningsløst ble revet fra oss, men sorg over at disse grusomme handlingene faktisk kunne finne sted på vår lille fredelige plett på jorden.

Stavanger har vært løftet frem som et eksempel til etterfølgelse i forhold til å forebygge overfallsvoldtekter. Senest i går av Aps Hadia Tadjik. I 2009 ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter og forsøk på dette. Fra november 2009 og frem til nå skal det ikke ha vært overfallsvoldtekter i byen. Dette viser seg ikke å stemme. Politiet går først nå ut med etterlysning av en afrikaner som skal ha voldtatt en ung kvinne i februar. Samtidig er en utvist gambisk borger varetektsfengslet i mai for overfallsvoldtekt. Også den siste voldtekten blir først nå i dag offentlig kjent.

Adil Khan, eller bedre kjent som danse-Adil etter at han tidligere vant Norske Talenter og deretter tok plass i dommerpanelet i samme program, har igjen uttalt seg om integreringspolitikken. Også denne gangen er Khan nådeløst ærlig: - Følg reglene eller forlat landet! Men utfordringen for Khan er flere. For eksempel hevder VG at Khan ikke er redd for å provosere, men selv sier han at han ikke er ute etter å provosere. Responsen fra de som kanskje opplever seg rammet lar derimot ikke vente på seg, og det er kjente strategier som benyttes.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har sammenlignet voldtekt med nesten-drap, og lovet hard skyts for å få bukt med problematikken, ikke minst knyttet til det økende problemet med overfallsvoldtekter. Da Oslopolitiet nylig la frem til sin voldtektsrapport for Oslo 2010, ble det også bebudet at Oslopolitiet snart skulle komme med sin strategirapport for hvordan de skal bekjempe voldtekt. Nå er den kommet. Nå mangler det bare at Storberget kaller den en god strategi. Men Oslopolitiets strategi ligner en farse.

Muslimsk kultur gir mening til millioner av mennesker og rommer dybde, tradisjoner og ideer om det gode, det hellige og det beundringsverdige, som gjør den fortjent til vår anerkjennelse. Alt annet ville være arroganse. Når muslimsk kultur kritiseres som tilbakestående, henvises det gjerne til at kvinner er undertrykte. Men er det bedre å være karrierefiksert og sende barna i barnehagen? Og: skal man ikke stole på muslimske kvinner når de sier at de ikke er undertrykte? Ordene tilhører den konservative kulturforskeren Kasper Støvring, som synes å ha ”glemt” det mest vesentlige i sitt forsvar for islams behandling av kvinner: den ”guddommelige” shariaens åk.

Hamas har gitt begrepet tvangsgifte en helt ny dimensjon. På Facebook har terrororganisasjonen annonsert etter en kone til en ung mann med fransk statsborgerskap. Det handler om gisselet Gilad Shalit, som ble tatt til fange for over fem år siden. Under tittelen ”Folket vil ha en kone til Shalit”, ble den arabiske Facebook-siden utstyrt med et bilde av en israelsk kvinnelig soldat med slavelenke rundt halsen, ført av en bevæpnet svartkledd maskert kvinne fra den militære fløyen av Hamas. Dette er å lese i billedteksten: ”Vi må bortføre en soldat som kan bli en kvinnelig Shalit, slik at de kan gifte seg og gi oss en hel haug med Shalit’er.” Gilad Shalit er en av mange franske gisselofre for islamister i Afrika og Midtøsten. Denne sommeren står Paris i gislenes tegn.

Tusener av britiske jenter risikerer å bli tatt utenlands for kjønnslemlestelse i sommer. Metropolitan Police og utenriksdepartementet anslår konkret at over 22 000 jenter under 15 år kan ende i hendene på omskjærere i utlandet. Derfor skal det nå kjøres en kampanje for å beskytte jenter mot overgrepet. I Norge er det derimot taust.

Hellas sin gjeld, landets offentlige underskudd og dårlige konkrurranseevne, tilsier at landet på et eller annet tidspunkt får vansker med å betale kreditorene. Hvordan kunne et EU-land komme så til de grader ut å kjøre? Hellas har selvsagt ansvar for tragedien. Landets økonomi er preget av en kvelende stor og ineffektiv offentlig sektor, utstrakt korrupsjon, et grotesk mangelfullt skattesystem og en elendig produktivitet. Men EU er medansvarlig, et EU som blant annet mangler respekt for nasjonale forskjeller blant medlemslandene, skriver Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

Homofarsen rundt Islamsk Råd Norge (IRN) fortsetter. Nå over tre og et halvt år etter at rådet sa de hadde sendt forespørsel til Det europeiske fatwarådet (ERFF) om hva de skulle mene om homofili og dødsstraff, svarer ERFF i dag at de aldri har mottatt et slikt spørsmål. Dermed sender Sara Azmeh Rasmussen et brev med spørsmålet til ERFF, som ERFF sier det kan ta flere år å svare på. Å ta livet av et menneske grunnet dets følelser er altså en uhyre komplisert problemstilling. Da har vel ERFF egentlig svart? Det sentrale spørsmålet er vel heller dette: Er det overhodet mulig å ta IRN og ERFF på alvor?

Siste tiden har nok vært hektisk i Dagbladet, da fristen for å anke Schjenken-dommen går ut i dag. Men mens stadig flere synes å ha forståelse for dommen, i alle fall utenfor journaliststanden, synes Dagbladets redaktør mer og mer febrilsk. Å smake egen medisin var kanskje det som skulle til.

The Dutch politician and critic of Islam has been found not guilty. But he remains an unfree man – and the mainstream media continue to smear him and distort his message, writes Bruce Bawer.

Ingen land i verden har så mange friby-forfattere som Norge. De kommer fra land som Iran, Afghanistan, Kongo, Vietnam og tidligere land i Sovjetunionen. Vi har friby-forfattere i både Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Kristiansand, Lillehammer, Drøbak, Skien, Trondheim og Tromsø. Er det umulig for fofatteren å vende tilbake til hjemlandet etter oppholdet her, må de få asyl. Presset på Europas grenser må ikke få oss til å glemme de som har reelt behov for asyl.

ESA har bestemt at Norge ikke har lov å nekte arbeidsledighetstrygd til utlendinger som kun har jobbet i Norge i kort tid. At Norge har regler som skal forhindre trygdemisbruk, bryr ESA seg ikke om. Tvert om får Norge to måneder (!) på seg til å ordne opp i ”diskrimineringen”.

Et overveldende flertall i det nederlandske parlamentet har stemt ja til å forby halal- og kosher-slakt. Det vil bli gitt unntak hvis man kan bevise at halal- eller kosher-slakt ikke påfører dyret mer lidelse enn vanlig slakt. Det er nå opp til senatet om vedtaket i parlamentet settes ut i live. Jødiske og muslimske ledere protesterer mot vedtaket, et vedtak som kan få konsekvenser også for andre europeiske lands regelverk knyttet til slakt av dyr.

Terroristnettverkene har utvidet horisonten og bruker ikke lengre bare hemmelige og passordlukkede forum for å spre sin propaganda, men har i stigende grad tatt i bruk sosiale medier som Facebook og YouTube for å radikalisere unge. En bekymrende tendens, vurderer danske PET i årets rapport.

Folketingsmedlem Naser Khader er født muslim, men er blitt en tviler, noe han også har gitt offentlig uttrykk for i Danmark. Det har fått noen muslimer til å slenge kraftig med leppa til Khader på hans Facebook-side. Khader hevner seg ved å henge ut mobben.

I. mai kunne USAs president Barack Obama annonnsere Osama bin Ladens dødsfall. Men vil amerikanske og europeiske politikere våge å ta innover seg påstanden til tidligere CIA-agent, Michael Scheuer, som i tre år jaktet på bin Laden, om at for mange muslimer var bin Laden en troende, som forsvarte troen, slik Muhammed utbredte sitt budskap ved bruk av jihad mot de vantro? Kan man trekke en direkte linje fra Muhammeds kamp mot eksempelvis diktere som utfordret hans ”hellighet” til anslag og trusler mot tegneren Kurt Westergaard? Helle Merete Brix har lest Scheuers bin Laden-biografi.

Over en tredjedel av alle anmeldelser som omhandler vold i hjemmet, har sin opprinnelse i Groruddalen. Politiets statistikk inneholder skremmende tall: omlag 70 prosent av familievoldsakene omhandler familier med innvandrerbakgrunn. Etterforskningssjefen mener at kulturforskjeller spiller en viktig rolle.

Rasjonalitet er på vikende front. Følelser og sentimentalitet får overhånd i den offentlige debatten, og mediestandens kommentatorer velger moteriktig: sannhet, faktualitet og selvstendig analyse vrakes, mener Stig Frøland. I en kronikk i VG peker han på Maria-Amelie-saken og Schenken-saken som eklatante eksempler på vår ”nye sentimentale" tidsånd. Frøland er foruroliget over at fremtredende maktpersoner i media, som kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, ikke er bekymret for utviklingen. Tvert om synes Åmås ”det er nok saklighet det ute”.

Eller skal vi si Europarådet vs LO? Eller Ap versus LO? Ikke lett å si, idet noen bærer flere hatter enn andre. Uansett mener vår tidligere statsminister, nå generalsekretær i Europarådet, Ap-politiker Thorbjørn Jagland at det er åpenbart at Europa trenger mer innvandring for å klare velferdspolitikken i framtida. Men han møter sterk motbør - fra ingen ringere enn LOs sjefsøkom Stein Reegård.

Helvete er brutt løs i Danmark. Det handler om Schengens åpne grenser og etterfølgende kriminalitet, om megastaten EU som har lagt seg som et klamt teppe over det lille landet, det handler om at flere og flere opplever at politikerne selger ut landet gjennom dommer og regler formulert i Brussel. I stort dreier hele debatten seg om De Anstendige kontra dem som visstnok vil tilbake til huleboerstadiet. Huleboeren Britta Mogensen har gjort seg noen tanker om sitt lands nye tilstand.

Grensekontrolldebatten og Hellas vitner om en farlig avstand mellom EU og den virkeligheten som borgerne opplever, hevder politisk kommentator Ralf Pittelkow. For EUs ønske om å få Hellas’ økonomi til å ligne resten av Europa, er nå beviselig lagt i ruiner. EUs uttrykte motstand mot grensekontroll er av samme karakter: EU vil ikke ha grensekontroll for å styrke EU-identiteten. Denne ovenfra-og-ned-holdningen kan true hele EU.

_Vi kan ikke gjøre innvandring om til noe så smålig som et regnskap. _Ut fra en humanitær synsvinkel må en være skarp motstander av holdninger som setter statens øyeblikkelige interesser foran alt annet – humanitet bør ikke være konjunkturbestemt. _Bokholderi-betraktninger, økonomi og kjølige beregninger er innvandringen ikke verdig. --- Hørt slike vurderinger i det siste? Tenker du at det er hjertesukk til Brochmannutvalgets rapport? Nei, det er fra debatten i Danmark – på begynnelsen av 1980-tallet. I dag kalles disse holdningene en dyr lærepenge.