H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit er høy beskytter for Norges Speiderforbund. I går besøkte hun den muslimske speidergruppen Rabita i Oslo. Speiderforbundet har de siste årene satset på å etablere en rekke ”muslimske speidergrupper”, da de mener det er integrering i praksis. Men en slik organisering kan også anses som segregering idet barn og unge skilles ut fra foreldrenes religiøse ståsted – under speiderens fane.

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

Nå er det ingen bønn mer. Frankrike setter foten ned: det er over og ut med fredagsbønner i Paris sine gater. Innenriksminister Claude Guéant sier loven vil bli håndhevet strengt. ”Å be i gatene er uverdig, og bryter med de sekulære prinsippene.” Loven kan bli utvidet til å gjelde hele Frankrike, da problemene med gatebønner også er betydelige i Nice og Marseille.

I dag vil den nederlandske regjeringen gå for et forbud mot ansiktstildekning. Nederland følger således etter Frankrike og Belgia. De som bryter forbudet vil straffes med rundt 3 000 kroner i bot.

Libe Rieber-Mohn er godt fornøyd med valget. Hun ser ikke ut til å ha problem med at en demokratisk prosess i Oslo Ap da kandidatlisten ble vedtatt, ser ut til å ha blitt overkjørt ved at ikke-vestlige velgere stemmer frem sine egne. Oslo Ap ble antakelig rammet av stammekulturen på valgdagen. Dette er kanskje bare en forsmak på et konfliktnivå som vil kunne eskalere.

Innen 10 til 15 år vil gettoområder i Danmark være utenfor myndighetenes kontroll og styrt av sharia, påstod eksperter i Extrabladet på søndag. Dette er feil, sier en dansk mann med lang fartstid i Det radikale venstre, og også tidligere nestleder av ”Multikulturell forening” i gettoen Gjellerupparken. Det har allerede skjedd, påstår han.

I julerushet i fjor i Stockholms utførte svenskirakeren Taimour Abdulwahab al-Abdaly et mislykket terrorangrep der kun hans ev ble drept. Det ble den gang spekulert i om kona i Luton kunne ha medvirket til radikaliseringen av al-Abdaly, som tidligere var DJ ved en lokal radiostasjon i Sverige og tilsynelatende velintegrert. Nå er kona arrestert, mistenkt for å ha planlagt terror.

Innvandrere fra Bangladesh og Pakistan får bevisst mange barn for å innkassere velferdsgoder. Temaet feies under teppet. Dette hevder Baroness Flather, som er født i Lahore. Samme Flather roser britiske indere for å ha adoptert britisk familiemønster. Hun ønsker nå å kutte i stønader til barnerike familier.

10 år etter terrorangrepet på USA, der 15 av 19 av terroristene var saudiarabere, fortsetter Saudi Arabia å spre vold og hatideologi i skolene, viser en ny undersøkelse. Barna manipuleres med samme styrke som før til å tro at ”kristne og jøder er fiender av muslimer”, jøder beskrives i skolebøker som ”aper”, kristne som ”svin”, og samme bøker fastslår dødsstraff for frafall. Skolebøkene sendes gratis verden rundt til muslimske land og miljø, og har blant annet medført en tiltakende radikalisering av det tidligere moderate Indonesia. Mon tro om slike saudiske bøker også brukes her på berget? Mon tro hvor lenge verdenssamfunnet vil vegre seg for å ta dette så alvorlig som det er?

Lenge så det ut til at økonomi skulle bli det viktigste spørsmålet i dansk valgkamp. Men da statsminister Lars Løkke Rasmussen på søndag fastslo at innvandringspolitikken må bygges på en rekke verdier som ikke kan relativiseres, åpnet han for en ny diskusjon. Samme dag uttalte endog professor Mehdi Mozaffari at sharialover håndheves i større eller mindre grad i alle danske gettoer. Så hva er det viktigste spørsmålet for et demokrati: å få orden på økonomien eller å sikre den demokratiske forpliktelsen, spør filosof Kai Sørlander.

I morgen går danskene til valgurnen. På meningsmålingene har rød blokk over tid ledet svakt an. Det kan tyde på at Danmark kan skilte med sin første kvinnelige statsminister i Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt. Noen lett oppgave får hun imidlertid ikke, verken hva gjelder forhandlinger med eventuelle regjeringspartnere eller med å tilfredsstille den største velgerskaren: velferdskoalisjonen. Det som imidlertid står mer klart, i alle fall hvis vi lytter til politisk rådgiver Ralf Pittelkow, er at det er skaffedyrene som taper valget.

Den danske tegneren Kurt Westergard var invitert til en pressekonferanse i Norge. Westergaard, ikke ukjent for sin tegning av Muhammed med bombe i turbanen, har illustrert en bok signert Geirr Lystrup, som de sammen skulle presentere på Litteraturhuset i Oslo. Men så kom PST inn i bildet, der Westergaard ble bedt om å returnere til Danmark med sine hjerteproblemer. Problemet er bare at Westergaard ikke synes å ha noen spesielle hjerteproblemer, derimot har han et overhengende trusselbilde.

Norske medier melder om sannsynlig regjeringsskifte i Danmark, og de går langt i å forklare de rødes eventuelle seier: Den danske valgkampens fravær av innvandrings- og integreringspolitikk, som ikke minst har parkert DF. Men kanskje forklaringen heller er at alle er fornøyd med de innstramninger som er gjort på feltet, og derfor er det heller ingen som vil endre dem – selv om en heter Thorning-Schmidt?

Kvinnegruppa Ottar, ved leder Asta B Håland, valgte å bruke 22.juli til å sette søkelyset på Human Rights Service. Hvis man blir svimmel av den slags, tror jeg man er ganske sunn. Ottar startet ut med kronikken ”Den store løgnen”, der det blant annet påstås at HRS er antifeministisk og der et ”bevis” er at jeg har samarbeidet med Patrick Buchanan, en amerikaner i toppolitikken på 90-tallet. Det viser seg at Patrick Buchanan egentlig var Bruce Bawer, ifølge Håland. I dag svarer jeg i Klassekampen, og forklarer mitt og HRS sitt ”utroskap”, et ”utroskap” jeg mener også er tegn på sunnhet. For hvis man gjør som særlig de mørkerøde gjør, nemlig å menges kun med egne trosfeller, så utfordres ikke tankene. Man blir fastlåst.

Debatten om shariaråd- og domstoler inntar flere og flere land, og stadig flere land i Europa opplever at det etableres slike råd. Det starter gjerne med et shariaråd, som tilbyr ulike tjenester, som regel knyttet til familieretten, for senere å ende opp som en domstol, med eller uten myndighetenes velsignelse. I Storbritannia er det minst fem shariadomstoler, i tillegg til en rekke shariaråd. Nå åpnes også en slik tjeneste i Antwerpen i Belgia.

Land der muslimer er i majoriteten scorer dårligst på en rekke områder knyttet til myndighetenes begrensinger av religionsutøvelse og sosial fiendtlig knyttet til religiøs tro. Den ferske PEW-undersøkelsen viser også at nesten en tredjedel av verdens befolkning lever i land der disse problemene har forverret seg betydelig i perioden 2006 til 2009. OIC-land kommer særlig dårlig ut av undersøkelsen.

Den danske tabloidavisen Extrabladet er kjent for å dramatisere virkeligheten til det ugjenkjennelige. Søndagens oppslag med ”sjokkmelding” om et Danmark på vei mot flere og flere shariastyrte områder, kan ved første øyekast gi inntrykk av å være nettopp overdramatisert. Når professor Mehdi Mozaffari langt på vei bekrefter dagens shariatilstander i gettopregede områder, er det likevel grunn til å ta ”sjokkmeldingen” alvorlig.

Etter USA, var Storbritannia det landet i verden som mistet flest borgere da Tvillingtårnene ble rammet av terror for ti år siden. Hvert år markeres hendelsen i London. I går på selve tiårsdagen, deltok HRS sin skribent Helle Merete Brix på markeringen, som ble avrundet med sangen ”Give us hope”: ”Det kan lyde banalt, men det er, hvad mennesker må tænke, hvad enten de har mistet et familiemedlem i New York, London, Utøya eller Oslo centrum,” skriver Brix, som aldri har opplevd flere uniformerte politi i en vestlig storby før.

Journalist Barbara Demick er av de journalister som til slutt lyktes med å ta seg inn i det lukkede landet Nord-Korea, bare for å erfare at det var umulig å arbeide som vestlig journalist der. Hun valgte en annen vei. Hun begynte å intervjue nordkorianere som var flyktet til enten Kina eller Sør-Korea. For hva gjør en totalitær makt med mennesker? Hva er ytringsfriheten verdt? Demicks intervjuer resulterte i boken “Nothing to envy. Real lives in North Korea”. Den har Julia Cæsar lest, og hun forteller her hvilke bilder som kommer frem når lyset rettes mot det mørklagte Nord-Korea.

Danmark er det landet i verden der borgerne har størst tillit til hverandre. En ny undersøkelse slår sprekker i idyllen. Innvandrere har langt mindre tillit til andre/fremmede. Aller minst tillit har etterkommerne. Generelt har innvandrere høyere tillit til ”pæredanskene” enn til sin egen gruppe. Samtidig er det store forskjeller innvandrergrupper mellom.

Marxisten og filosofen Jørgen Sandemose er aktuell med boken ”Venstrefløyen og islam”. I motsetning til den gjengse marxist, er Sandemose ikke islamofil, mildt sagt. Sandemose mener islams makt har som forutsetning stagnerte samfunnsforhold. Dette skyldes at "underkastelse under autoriteter i produksjonen hører til i gamle samfunn, som beror på rene knekteforhold. Islam er godt forenlig med slaveri, småborgerlig håndverk, gammelmodige manufakturer og livegent jordbruk, i en helt annen grad enn protestantisk kristendom er det”.

På mandag 12.september holder Polet stengt. Da er det kommunevalg i Norge. Vin til maten kan du likevel få, det er bare å gå på restaurant. Valgkampbrosjyrer er som menyer på en av Norges beste restauranter, dertil der noen av menyene er forskjellige priset alt etter hvor bemidlet du er. Men mens vi bestiller og bestiller, er det kaos på kjøkkenet.

I kjølvannet av 22.juli har mang en stemme brukt anledningen til å male den ene fanden etter den andre på veggen. Vår eminente forfatter og nå også filmskaper, Walid al-Kubaisi, er intet unntak. I Morgenbladet forrige uke benyttet Mohammad Usman Rana spaltene til å ”eurabisere” al-Kubaisi. Det var enkelt for al-Kubaisi å tilbakebevise feberfantasiene.

7.september prøvde SV å knuse det som skal være myter om innvandringen. Først Halvorsen: statsråden påstod gjentatte ganger at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge. Motdebattant Siv Jensen (FrP) protesterte ikke.

Majoriteten av befolkningen i Kososvo bekjenner seg til islam. I forrige uke vedtok parlamentet at både hijab og religionsundervisning ikke skal tillates i den offentlige skolen. Vedtaket utløste demonstrasjon i hovedstaden, med vedtaket ligger fast.