Terrorisme og ekstremisme

En tro versus realisme

10 år etter terrorangrepet på USA, der 15 av 19 av terroristene var saudiarabere, fortsetter Saudi Arabia å spre vold og hatideologi i skolene, viser en ny undersøkelse. Barna manipuleres med samme styrke som før til å tro at ”kristne og jøder er fiender av muslimer”, jøder beskrives i skolebøker som ”aper”, kristne som ”svin”, og samme bøker fastslår dødsstraff for frafall. Skolebøkene sendes gratis verden rundt til muslimske land og miljø, og har blant annet medført en tiltakende radikalisering av det tidligere moderate Indonesia. Mon tro om slike saudiske bøker også brukes her på berget? Mon tro hvor lenge verdenssamfunnet vil vegre seg for å ta dette så alvorlig som det er?

Hege Storhaug, HRS

Hva lærer barn i moskeer i Norge og Europa? Hvilke bøker brukes på koranskoler? Se det temaet har det ikke vært politisk interesse for, verken ved kommunevalg, ved Stortingsvalg eller ved politiske besøk i moskeer. Det er likeledes en urimelig påstand å hevde at norske journalister renner ned moskeene i søken etter hvilke ideologiske føringer imamer og dets like legger til rette for. Jeg tror politikere som eventuelt har tenkt tanken på at de ideologiske forholdene i moskeene burde granskes, like raskt har tenkt tanken: foreslår jeg dette, vil media og meningsmotstandere kjøre en veritabel klapperjakt på meg.

Da det i juni ble avdekket svært utbredt ekstremisme i moskeer i USA, burde likevel alarmklokkene gått Europa over. Det er verdt å minne om hva undersøkelsen i USA viste:

· 81 prosent av moskeene støtter og promoterer voldelig jihad.

· 51 prosent presenterer tekster som støtter oppunder vold.

· Kun 19 prosent av de 100 undersøkte moskeene presenterer ikke voldelige tekster.

· I 84,5 prosent av moskeene anbefaler imamer medlemmene å studere voldelige tekster.

· 80 prosent av moskeene oppfordrer medlemmene til å støtte terror økonomisk.

Det er nærliggende å anta at aktiv saudisk påvirkning er én an mange årsaker til denne skrekkinngytende avsløringen. Og Saudi-Arabia har ikke tenkt å modere seg, viser en fersk undersøkelse.

A new report shows that Saudi Arabia, home to 15 of the 19 terrorist hijackers of 9/11, continues to promote a violent form of Islam through its school system and textbooks 10 years after the attacks.

“The Saudi government has given over its textbooks to the clerical Wahhabi extremists that it partners with to maintain control of the country,” said Nina Shea, director of the Hudson Institute’s Center for Religious Freedom, in a Sept. 13 interview with CNA.

As a consequence, the texts continue to teach students that “the Jews and the Christians are enemies” of Muslims, and that “the struggle of this (Muslim) nation with the Jews and Christians … will continue as long as God wills.”

While describing Jews as “apes” and Christians as “swine,” the middle-school and high-school books command death for apostates from Islam, while encouraging violence against non-Muslims who refuse to make a “covenant” or come “under protection” of the Muslims.

“In the general usage, Jihad is divided into the following categories: … Wrestling with the unbelievers by calling them (to Islam) and fighting them,” teaches the 12th-grade text “Hadith and Islamic Culture,” used in the 2010-2011 school year by the Kingdom of Saudi Arabia’s Ministry of Education.

In a report released on the 10th anniversary of the 9/11 terrorist attacks, Shea notes that “some Saudis themselves have acknowledged the problem posed by the nation’s curriculum.”

“Nevertheless, the encouragement of violence and extremism remains an integral part of Saudi Arabia’s national textbooks, particularly those on religion. Five million Saudi students are exposed to them in Saudi classrooms each year.”

Millioner av muslimer drar på haj til Mekka hvert år, som også gir en unik mulighet for Saudi-Arabia til å bringe budskapet sitt ut i verden. Men hva ligger bak myndighetenes ideologiske kurs? I 1979 prøvde ekstremister å beleire Mekkas stormoské og styrte monarkiet. Dette rystet selvsagt sjeikene, og to hendelser samme år forsterket sjokket: revolusjonen til Khomeini i Iran og Sovjets invasjon av Afghanistan, forklarer rapporten. Sjeikene gikk derfor til forhandlingsbordet med de skriftlærde.

“They gave them the Islamic affairs ministry, to export their creed around the world – and they gave them the education ministry, to indoctrinate Saudis themselves.”

Man skulle tro at det internasjonale samfunnet reagerte kraftig på utviklingen. Men nei, også vestlige ledere har i de over 30 årene som nå er gått stort sett stått med lua i hånden. Selv har jeg aldri registrert at en eneste norsk statsråd har tatt opp bekymring over indoktrineringen i skolene med det saudiske lederskapet, ei heller ”transporten” av ideologi.

After the 9/11 attacks, “we all learned that in fact Saudis were being radicalized, and attacking us and others.” Shea said that U.S. diplomats “made a few complaints, but there was no sustained diplomacy – not on the par that’s needed to see this change.”

The religious freedom director compared this weak U.S. effort to the substantial progress made on the subject of terrorist funding, “to the point where the Saudi religious establishment issued a fatwa in 2010, saying that financing terror was a sin. That’s an amazing breakthrough. It took a long time to get that.”

“But there’s no hope in sight for reform of the Saudi textbooks, because there isn’t that kind of pressure from the United States.” Shea thinks that’s because “the U.S. just doesn’t want to get involved in the ideological contest.”

Sperren hos internasjonale ledere kan skyldes at det oppleves som ubehagelig å skulle kritisere hva som fremføres som religion. Og frykt for aggressivt motsvar fra saudisk hold. Shea tror imidlertid at internasjonalt press kan få sjeikene til å endre kursen.

More specifically, she believes that both Republican and Democratic administrations have been reluctant to quarrel with Saudi officials over what’s seen as an exclusively religious matter.

“I think that the diplomats, frankly, are very uncomfortable talking about religion. They don’t know how to analyze it, and they are really blind to it … There is a reluctance, by diplomats, to talk about religion. (As though) somehow they’re ‘criticizing Islam’ if they say that.”

“I think that they’re afraid to anger the Saudis. But they’re not afraid (when) insisting that terrorist financing stop. They’ve made some success there. They need to see this in the same light.”

Diplomatic pressure would succeed if applied, Shea says, because of the oil-rich kingdom’s sensitivity to criticism and its need to maintain a good relationship with the U.S.“The Saudis do care about their reputation. And seeing the United States as the guarantor of their own security (against regional rivals) … they don’t defend this education. When it’s raised, they either say that it’s been cleaned up or it will be cleaned up.”

“They don’t defend it at all – and that’s what makes me feel that if we keep the spotlight on it, and keep pressure on, they will eventually have to do something about it.”

But since there is not an incentive, the pace of progress in reforming the textbooks since 9/11 has been “glacial.”

Mens internasjonale ledere vegrer seg for å ta i temaet, spres saudisk propaganda i stadig større grad, og med stadig verre konsekvenser. Også i landet som en gang var kjent for å være et mildt islamsk land, Indonesia.

In the meantime, the Saudi clerics’ Wahhabist interpretation of Islam continues to spread throughout the Muslim world.

“Indonesia which was traditionally noted as a very moderate, open society, has become more radicalized,” she noted, describing the progress of the ideology in the world’s largest Muslim country.

“It’s not just confined to Saudi Arabia. They’re posted online, these textbooks, and also shipped around the world to Muslim communities by the Saudis – free of charge, using their vast oil wealth. And it’s radicalizing societies.”

Det sies at politisk unnfallenhet i én generasjon, skaper vold i neste generasjon. At den ideologiske formørkelsen skulle gå over av seg selv (dialog?), mener jeg man skal være uhyre naiv for å tro. Det er vitterlig ingen ting annet enn nettopp ”en tro”.