Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem 6.oktober. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit diskriminerer svart” som det skal handle om. Tar man et blikk tilbake i tid, til 90-tallet, var det allerede da åpenbart hva som var problemene for eksempelvis unge norske muslimer: ufrihet innad i egne familier og miljø. Derfor publiserer rights.no boken Hellig tvang fra 1998.

I går ble statsbudsjettet 2012 fremlagt, og som kjent er HRS en del av dette budsjettet. Alltids en beskjeden del, og vi regnet med at andelen ville bli enda mer beskjeden. Derfor var vi alt annet enn overrasket da vi i presentasjonen hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ble presentert for en kraftig nedjustering av vår tildeling. Interessant er det også at regjeringen har forberedt seg på debatt om denne nedskjæringen. Men den forskjellsbehandlingen som statsråd Audun Lysbakken bedriver, burde heller kvalifisert til at han måtte forlate statsrådstolen.

Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit-diskriminerer-svart”. Dette fikk tankene mine til å gå noen år tilbake.

Lederen av Frihetspartiet i Nederland, Geert Wilders, skriver bok om islams historie. Boken skal etter planen lanseres i USA i april neste år og deretter i en rekke andre land.

Fra eksperthold anslås det at rundt en halv million jenter og kvinner i Europa er kjønnslemlestet, og at 180 000 årlig er i risikosonen for å utsettes for dette overgrepet. Det er altså et anslag. Langt mer interessant er en uttalelse fra en somalisk ung kvinne i Irland. Ifrah Ahmed på 23 år er kjønnslemlestet og kjemper aktivt mot praksisen. Dette høster hun ikke applaus for blant somaliere i sitt nye hjemland. Tvert om fordømmes hun hardt av både somaliske menn og kvinner. Dette sier ”noe” om utbredelsen blant høyaktuelle grupper i Europa, inkludert Norge?

Omlag 17.000 jøder bodde i Hamburg i 1933, i februar 1945 var det bare et par hundre igjen. To år senere telte byens jøder i underkant av 1.300, og to tiår senere, i 1970, var antallet bare vokst med et par hundre personer. Innvandring av jøder særlig fra det tidligere Sovjetunionen fikk antallet jøder i Hamburg opp til over 5.000 i 2003.

I en ny debatt med Ayaan Hirsi Ali blir hun blant annet utfordret på hvorfor hun foreslår kristendommen heller enn jødedommen i bytte med islam. En humørfylt og synlig gravid Ayaan svarer godt for seg – og avslører at sønnen er ventet å komme til verden 1.juledag.

Flerkoneri var så godt som ukjent blant britiske muslimer for 15 til 20 år siden. I dag sies det at flerkoneri er utbredt, til og med blant 3.generasjons muslimske briter. Typisk blir mannen giftet bort i ung alder til en kvinne/slektning i opprinnelseslandet, for så å inngå nye ekteskap i Storbritannia. På de britiske øyene ser det ut til at flerkoneri er langt mer utbredt blant menn med pakistansk opprinnelse enn i Pakistan. Statistikk fra shariadomstoler viser at flerkoneri er på niende plass hva gjelder kvinners argument for å skille seg.

Det måtte bli et kjærlighetsbrev til Iran, sier den iranskfødte journalisten Kamin Mohammadi om sin debutbok. Hun har sett seg lei på bøker som presenterer det mest bedrøvelige og sensasjonelle fra Iran. ”Sånn er ikke mitt Iran”, påpeker Mohammadi, som er født inn i en overklasseklan i Iran og som har levd store deler av sitt liv i frihet i Storbritannia.

Danmark har fått sin nye regjering, men ikke alle er like begeistret for det nye mannskapet som skal lede Danmark. Ikke minst handler skepsisen om hvordan koalisjonen av Socialdemokratiet (S), Socialistisk Folkeparti (SF) og Det Radikale Venstre (RV), med Enhedslisten (Ø) som støtteparti, skal klare å praktisere en felles politikk. Britta Mogensen forteller ut fra hennes ståsted mer om de forskjellige partiene.

Fremveksten av bigami (to koner) eller polygami (flere enn to koner) er et tema som HRS har hatt på dagsorden i årevis. Problematikken synes særlig politisk betent, noe som beklageligvis er en gjenganger så lenge det også handler om islam, og dermed er det ingen som seriøst griper fatt i problematikken. Nå har det imidlertid begynt å røre på seg i Storbritannia, ikke minst fordi problemet begynner å bli svært så omfattende. Ikke bare ser man at barna er skadelidende, men det er også dyrt for samfunnet.

I fjernsynsdebatter i valgkampinnspurten nærmest tryglet Kristin Halvorsen Siv Jensen om å slå fast at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge på et tidspunkt. Jensen svarte tilbake at hun aldri har sagt noe slikt, og Halvorsen sukket lettet. Samtidig gikk Audun Lysbakken ut mot Jensen og påstod at Jensen overdrev når hun har påstått at ”veldig mange” henter ektefelle i opprinnelseslandet. Kun ”tre prosent” i andregenerasjon henter ektefelle, sa Lysbakken. Dette ble til en debatt etter et innlegg av HRS i VG. Men hvem svarte for Halvorsen? Se det var SSB. Det må man kunne hevde er å få solid fangst på kroken, en fangst som kan illustreres med en hverdagshistorie fra ”hunde-Norge”.

En datter gjengvoldtas, det lokale stammerådet dømmer henne til døden, men familien nekter å etterkomme ordren og flykter. Ja, det handler om Pakistan, om en usedvanlig familie som nå trues med alvorlige represalier.

I dag la Danmarks nye statsminister Helle Thorning-Schmidt frem regjeringsplattformen, og skeptikerne til den nye regjeringen fikk rett: De Radikale får stor innflytelse på innvandrings- og integreringspolitikken, til tross for at politikken har bred støtte i folket. Det skal blant annet bli lettere å familieinnvandre til Danmark, lettere å få permanent opphold og statsborgerskap, samtidig som integreringsdepartementet legges ned. Er nedleggelsen et tegn på at verdipolitikken skal skyves i bakgrunn, spør politisk kommentator Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

De glemte barna er ikke glemt lenger. Media fokuserer nå på barn i Oslo som er fraværende etter årets skolestart. Siden HRS startet opp for 10 år siden, har vi hatt fokus på det ”ubehagelige” temaet ”hjemsendelse/dumping” av barn i foreldrenes opprinnelsesland. Det har vært et arbeid i motbakke, dog med små fremskritt i ny og ne. Vi har merket oss følgende: å arbeide for barns rettigheter gir lite status. Videre: den politiske vinden har snudd. Ingen politikere ser lenger ut til å kjøpe argumentasjon om at lange opphold i foreldrenes hjemland – for såkalt å lære kultur og språk der – er av det gode. Men verktøyene mangler. Det er fremdeles fritt frem for foreldre å holde barna på de mest lugubre skolene i tredje verden under hvilke som helst elendige forhold sosialt. At kunnskapsminister Halvorsen og co våger å la være å ta i dette, er oss nærmest en gåte.

I dag er det seks år siden den verdenshistoriske publiseringen av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten. Publiseringen gjorde Kurt Wetsergaard verdensberømt – med en meget høy pris: frihetsberøvelse i sitt eget hjem, sin egen by, sitt eget hjemland, og i verden for øvrig. Attentat, drapstrusler, en pris på hodet. Likevel er en rekke samfunnsdebattanter og politiker fokusert på ”debattens tone” – vel og merke ikke tonen fra voldselement og islamister, men fra ytringsfrihetsforkjempere. Ubalansen er påtakelig, og den er skremmende. Å tale Mekka og Muhammed midt imot er en øvelse i dagens Europa som kan koste livet. Tas situasjonen alvorlig? Vil den nye danske statsministeren leve opp til at ”ytringsfrihet er demokratiets salt”? Thorning-Schmidts historie tilsier ikke det. ”Vi står midt i en kulturkamp som vi risikerer å tape,” advarer Helle Merete Brix og Uwe Max Jensen.

I går gikk bystyret i Trondheim inn for at såkalte papirløse innvandrere skal få arbeidstillatelse, skoletilbud og helsetjenester i byen. Vedtaket strider mot de nasjonale reglene, og taler regjeringen midt i mot. Vedtaket i seg selv er uten betydning, men er derimot med på å skape falske forhåpninger for illegale innvandrere.

Hjem, kjære hjem. En floskel? Det tror jeg ikke, tvert om: det er en god grunn til at dette uttrykket sitter i ryggmargen på oss. Det handler om det nære, det kjente. Det handler om lukter, lyder og smaker. Om omgangsform mennesker imellom. I vår tids globalisering, prøver særlig akademikere å underkjenne det grunnleggende menneskelige: Røtter. Tilhørighet. Da særlig tilhørighetsfølelse til en nasjonalstat. Nasjonalstaten har utgått på dato, visstnok. De av oss som eksempelvis kjenner reelle flyktninger, har nok en annen forståelse av røtters betydning for mennesket.

En 37 år gammel mann i Brussel likte dårlig at kona i burka ble stoppet av politiet og bedt om å identifisere seg. At ansiktstildekning er forbudt i Belgia, betydde tydeligvis ingenting for 37-åringen, som like godt slo til en av politibetjentene, fremsatte drapstrusler, og ba kona om å gå hjem.

Steindam 103 i Hamburg rommer en uhyggelig historie. Det var på denne adressen at 11.september ble planlagt av Muhammed Atta med flere. Moskeen her har hatt tilhengere fra Tyskland (konvertitter), Marokko, Bosnia, Iran, Egypt, Russland og en rekke afrikanske land. Typisk var tilhengerne menn under 30 år, mange ”tilbakevendte” til islam etter et liv med rus og vold. Til tross for terroren i 2001, og til tross for intens overvåking av moskeen i de påfølgende år, tok det tyske myndigheter ni år å få stengt moskeen etter ransaking på innsiden av de fire veggene.

En terrorcelle bestående av seks unge menn fra Birmingham ble fremstilt i retten i går, siktet for å ha planlagt massedrap av egne landsmenn. De skal ha fått opplæring i bruk av våpen, eksplosive og kjemikalier i terrorøyemed i Pakistan. Målet skal ha vært å gjennomføre en rekke selvmordsattentat. Samtlige seks som ble fremstilt i fengslingsmøtet er født i Storbritannia.

To tyske konvertitter til islam er arrestert i Storbritannia, siktet etter terrorparagrafer. De to unge mennene skal ha oppbevart material som kan benyttes til å utføre terror. Samtidig arresterte spansk politi fem menn fra Algerie, også de siktet etter terrorparagrafer. De fem skal ha bånd til radikale islamister i Frankrike, Italia og Sveits. I Norge starter snart rettssaken mot tre terrortiltalte islamister som skal ha planlagt angrep på Jyllands-Posten. Fokuset blant sentrale norske element i det offentlige ordskiftet er dog høyreekstremisme, det til tross for at PST sier at trusselbildet er det samme som før 22.juli: islamistisk terror er vår tids store fare. Kjipt for visse kretser?

Etter 22/7 har det såkalte antirasistiske miljøet fått blod på tann. Representanter fra disse miljøene har skruppelløst hengt merkelapper på dem de definerer som sine fiender - samtidig som de varmt har snakket om fellesskap og inkludering. Ytterpunktene blir definert som muslimsk versus ikke-muslimsk miljø. Den politiske og økonomiske utnyttelsen av 22/7 begynner å bli åpenbar, men det verste er at den kan være en selvoppfyllende profeti etter Anders B. Breiviks manifest.

Statstisk sentralbyrå (SSB) har vært utsatt for kritikk for sine befolkningsfremskrivninger, og nå utsettes Statistiska Centralbyrån (SCB) for akkurat det samme. SCB har beregnet at den svenske befolkningen vil utgjøre 10,5 millioner personer i 2040 hvis innvandringen fortsetter som i dag. Demografikonsulent Åke Nilsson mener derimot at SCB tar feil, og hevder at Sveriges befolkning vil være på minst 12 millioner i 2040.

Konfliktråd med base i islams skrifter bør få makt og offisielle status. Dette mener visstnok ikke Islamsk Råd, men direktør ved Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach. Mannen synes at sharia ikke er ”noen trussel eller spesielt skummelt”. Tvert om. Langbach ser ut til å mene at alle vi andre som reagerer negativt på sharia har misforstått et eller annet. Ikke overraskende, all den tid samme domstol synes det er kjekt med hijab på dommere. Mer betenkelig er det at Siv Jensen og Islamsk Råd fremstår som hjertens enige om at sharia ikke er ønskelig i Norge. Noe skurrer?