Norge har, med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, over tid gjort det til et sentralt poeng at de, på Norges vegne, har anerkjent en tostatsløsning mellom Israel og - den ikke definerte staten - Palestina. Ap synes hellig overbevist om at en tostatsløsning vil skape fred i området, og overser dermed de reelle konfliktene. At stadig flere vestlige stater går inn for en slik "løsning" tar Ap til inntekt for at de har valgt rett, men i beste fall kan det kalles en lat, og for seg selv; en komfortabel, analyse.

Babyer som blir født på Leipzig universitetssykehus (UKL) havner på oppslagstavlen og får hilsen og hjerter som en hyggelig markering de nybakte foreldrene kan glede seg over. Søndag var det verken Markus eller Emma som ble ønsket velkommen til verden. "Hjertelig velkommen, Yahya Sinwar", sto det, til glede for foreldrene som hadde oppkalt barnet sitt etter Hamas-leder og hjernen bak terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Fødeavdelingen la sågar hilsenen ut på Instagram. Også i Norge har navnet Yahya blitt påfallende populært siden terroren mot Israel, viser SSBs navnestatistikk.

Overskriften til denne artikkelen er hentet direkte fra en artikkel i Al-Hayat Al-Jadida, selvstyremyndighetenes offisielle dagsavis som utkommer på Vestbredden. Her fortelles historien om en 14-årig jente som ble tvangsgiftet og måtte avbryte sin skolegang, til tross for at aldersgrensen for ekteskap på Vestbredden er 18 år. Men det finnes unntak fra hovedregelen.

Overskriften er et ordtak som er en metafor for å illustrere hvordan økonomisk kapital kan brukes til å påvirke og manipulere politiske og sosiale prosesser. Skal våre politikere fremheve egne politiske poenger der løsningen (ofte er) er (mer) penger - vel og merke ikke sine egne penger, men felleskapets - så blir det ekstra betydningsfullt å operere med relative begreper, slik som for eksempel "fattigdom". Så lenge vi ikke helt eksakt vet hva som legges i fattige, kan vi vanskelig gjøres oss opp en mening om hva som er de beste politiske tiltakene. Da kan velgerne lett både påvirkes og manipuleres.

I 2021 var østerrikske Leonie 13 år gammel og som mange andre tenåringer var hun i opposisjon, både til foreldre og skolen. Hun hadde åpenbart en klokketro på at hun kunne ta vare på seg selv og gikk sine egne veier. På denne veien møtte hun tre afghanske asylsøkere, og derfor ble ikke Leonie eldre enn 13 år. Hennes siste reis ble imidlertid en vekker for Østerrike, da en ny fase i debatten startet og endringer i innvandringspolitikken presset seg på.

Lars Gules nylige Facebook-innlegg, der han vil navngi alle som viser "minst hint" av forståelse for Israels politikk, er ikke bare en skremmende form for politisk gapestokk – det er et angrep på demokratiet og ytringsfriheten. Parallellene til metoder brukt av totalitære ledere som Mao og Pol Pot er åpenbare. Det minner om at jeg selv måtte flykte fra et land der kvinner og sekulære stemmer ble kneblet. Jeg er verken jøde eller sionist, men dette handler om prinsippet: retten til å ytre seg uten frykt.

Arabiske forskere har en omfattende oversikt over ekstremisme, og under fanen "politisk islam" har senteret også kastet blikket mot Norge og Rabita-moskeen. Senteret er tydelig på at Rabita-moskeen tilhører Det muslimske brorskap - og at moskeen har vært tilholdssted for kjente terrorister. Senteret opplyser videre at moske-Norges kanskje mektigste mann, Rabita-moskeens Basim Ghozlan, har et "kunya", altså religiøst kallenavn for viktige personer. I miljøet går Ghozlan under kallenavnet Abu Bilal.

De siste tiårene har den ene meningsmålingen etter den andre vist at flertallet i Vest-Europa og Norge er dypt urolig for islams fremvekst. Men uroen hjelper lite, for politikerne har for lengst snudd ryggen til slike målinger og fortsetter heller å spille søt musikk. Enten det er Høyre eller Ap som leder en regjering, endres ikke spillelisten. Ettertiden kan komme til å dømme både Støre og Solberg hardt. Nå undrer vi oss: Hvilke moskeer skal de denne gangen besøke før nasjonalvalget i september?

Det er neppe så mange av partiene som er fornøyd med dagens måling. Ap er på nedadgående kurve, FrP på oppadgående, mens Høyre forblir i skyggeland. MDG, Venstre og KrF er alle under sperregrensen. Et rødgrønt flertall vil dermed være totalt avhengig av Rødt. 

Politikere, spesielt fra Ap og Høyre, har en tid snakket varmt om én-til-én-oppfølging for å få ungdommer på det kriminelle skråplanet på rett kjøl. Ideen har de ikke minst hentet fra lignende prosjekter i Danmark. Men det er bare én ting Norge glemmer, som også er typisk for vår oljemarinerte økonomi og proppfulle statskasse: at slike tiltak er svært kostbare. Nå har Nettavisens Gunnar Stavrum avdekket at tre ungdommer (!) i Alna bydel i Oslo til sammen vil koste bydelen 60 millioner kroner - i året - for å bli fotfulgt 24 timer i døgnet. 

Den 30. juli var det en politisk valgduell mellom Aps Jonas Gahr Støre og FrPs Sylvi Listhaug, arrangert av partiene selv. Her skulle de forklare de enorme forskjellene mellom partiene - om høstens viktige vei- eller verdivalg, men uenighetene virket mer enn konstruert. Etter de sedvanlige Ap-beskyldningene om "mer til de rike", landet Støre på standpunktet om at FrP vil rasere fellesskolen - og det vil være oppskriften på en oppsplitting av landet. Nedturen for norsk skole skal ifølge Støre ha skutt fart etter 2015. At Støre med denne analysen gir en adekvat forklaring på hvordan den ikke-bærekraftige innvandringen ødelegger et land, synes ikke å falle han inn. 

The Arab Center for Extremism Studies fastslår at Det muslimske brorskap er avhengig av Palestina-aktivisme for å finansiere sine aktiviteter i Europa. Den historiske tråden er tydelig, fra Nazi-Tyskland via grunnleggeren av Brorskapet, Hassan al-Banna, til hans slektning Yasser Arafat, fram til i dag. Brorskapets "veldedighetsarbeid" lenkes også til Norge, skriver det arabiske ekstremismesenteret på sine nettsider.

Mens norske politikere ikke evner å beklage at de tok feil om innvandringens konsekvenser, har danskene krøpet til korset. Det danske folk ville ha sagt «absolutt nei» hvis de hadde blitt fortalt – da man lempet for innvandringen – at det ville være nesten en million innvandrere og etterkommere i dag i Danmark. I Norge har vi godt over en million, med en mindre befolkning. Innvandringen er et resultat av mange dårlige avgjørelser, hevder den sosialdemokratiske innvandrings- og integreringsministeren Kaare Dybvad Bek. Han trekker spesifikt frem en lov som det «verste lovforslaget noensinne».

En lang og varm sommer nærmer seg slutten, mens norske politikere er i gang med valgkamp - prosessen der partiene framstiller seg som overveiende uenige med hverandre, før det dannes en regjering som stort sett gjør det samme som den forrige, helt uavhengig av hvem som tildeles nøklene til regjeringskontorene. Vi i HRS er klare til å kommentere og analysere, og vi gleder oss til å ha dere lesernes følge gjennom høsten. Vi kan også love noen grundige avsløringer i den kommende tiden.

«Hva bryr du deg mest om – seier eller din egen moralske overlegenhet? Hva foretrekker du – å beseire fiendene våre eller din egen hjemlige komfort? Det raser kriger i dag. To demokratier – ufullkomne, uten tvil, men frie samfunn sammenliknet med fiendene sine – kjemper mot to allierte tyrannier. Nederlag for Israel og Ukraina ville bety utslettelse, utryddelse.» Dette sier den toneangivende historikeren og amerikaneren Niall Ferguson. Han er absolutt verdt å lytte til i disse propagandatidene.

Før Gud fikk skjegg, het han Pervardegâr. Ikke hersker. Ikke befaler. Men vokter. Han voktet tankene våre. Ordene våre. Våre handlinger. Han voktet balansen i oss – lyset i hjertet og mørket i sinnet – og lot oss velge selv.

Israels regjering er under press fra mange sider. Dels fra gislenes familier som ikke synes det gjøres nok for å bringe gislene hjem, og dels fra venstreorienterte vestlige politikere som snakker om menneskerettigheter og humanisme og vedtar at det allerede eksisterer en palestinsk stat som de kan anerkjenne. Samtidig lar Hamas de israelske gislene grave sine egne graver.

Sommeren kommer, uavhengig av krig, uro og velgrunnede bekymringer. Det er takket være dere, våre trofaste lesere, bidragsytere og støttespillere, at vi igjen kan ønske dere en god sommer, for uten dere - ingen rights.no, ingen HRS. Det er en spesiell tid å ta ferie i, en tid der det i skrivende stund er en skjør våpenhvile mellom Israel og Iran - en våpenhvile som millioner iranere frykter enda mer enn de frykter krig. I Europa tar maktislam til gatene mens politikerne fører en tiltakende autoritær politikk - en politikk som er i utakt med alt man forbinder med demokratiets frihetsidealer. Og til høsten er det valg.

Som profesjonell kan jeg ikke lengre tie, sier psykoterapeut Taj Adeel. Han er bosatt i Danmark og mener at hans muslimske bakgrunn og tilgang til ellers lukkede miljøer, har gitt han mulighetene til å møte utallige unge mennesker som sliter med konsekvensene av psykisk vold i islams navn. Adeel påpeker at respekt, tro og lojalitet til familien er viktige verdier - men når de brukes som våpen mot barns rett til trygghet, omdannes verdiene til kontrollmekanismer.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fronter regjeringens ønske om å innføre EUs Digital Services Act i Norge. Det markerer et betydelig skritt mot større offentlig kontroll over informasjon og ytringer. Parallellene til bokbålene på 1930-tallet er tydelige: begge involverer undertrykkelse av uenige stemmer, straff av de som tenker annerledes, og skjuling av informasjon ansett som uønsket.

I mer enn halvannet år har Israel forsøkt å frigjøre sine gisler og ødelegge terrororganisasjonen Hamas som massakrerte 1.200 israelere og kidnappet over 200 og førte dem til Gaza. Israels utfordring har hele tiden vært at Hamas skjuler seg i et nettverk av tunneler dypt under bakken, samtidig som de bruker de israelske gislene, så vel som hele sivilbefolkningen i Gaza, som menneskelige skjold. Nå bekrefter palestinske selvstyremyndigheter at Hamas' dødsskvadroner også står bak drap på palestinere i matkøer. Stikk i strid med hva som konsekvent omtales i norske medier.

Khoda er ikke Allah – og Iran er ikke skapt for underkastelse. Da islam kom til Iran, kom det ikke som en tro. Det kom som en invasjon.

Det blir tydeligere og tydeligere i våre gater og på våre torg: Vår tids fremadstormende brune krefter marsjerer tryggere og tryggere sammen. Enten de er kommunister, sosialister eller muslimske fundamentalister forenes de i et felles hat mot Israel, USA og kapitalismen. Dette fellesskapet rundt jødehatet har et 100 års gammelt bakteppe, med Nazi-Tyskland i sin kjerne. Dette ubehaget er så voldsomt at man nærmest mister normalt vokabular. Det er desverre god grunn til å anta at politisk ledelse ikke helt forstår hvilken ideologiske tsunami som har bygget seg opp. I Norge i 2025.

Hvert år presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring, og stort sett stilles de samme spørsmålene som har vært stilt de forutgående år. Det skjer til tross for kritikk, som SSB ikke evner å lytte til, knyttet til upresise spørsmål/utsagn. Men la oss gjøre et kort forsøk til.

Itamar Marcus, grunnlegger og daglig leder av Palestinian Media Watch, har nylig gitt en halvtimes intervju med en av Oslos frikirker, Oslokirken. Her forteller han om hva som er PMW's oppgaver, og hvorfor PMW er en viktig kilde for informasjon - ikke bare for HRS.