Det er en intens tid å leve i, først og fremst for mennesker som lever i krigssoner, men også for oss her i Vest-Europa, hvor frihetsverdiene vi har trodd også våre politikere har forfektet, stilles på hodet og forkastes til fordel for det som i stor grad er islamske særkrav.
Etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023 har sittende regjering illustrert til fulle hvor deres sympati ligger, godt støttet opp av et mediekorps som ivrig videreformidler Hamas-propaganda og de underligste forklaringer på hvordan man skal forstå begreper som folkerett og menneskerettigheter.
Fordømmelse av demokratiet
I denne politiske tilstanden, der stortingsflertallet har kastet demokratiets frihets- og likhetsidealer på bålet til fordel for støtte til denne verdens mest brutale regimer, er det med et visst mismot vi går inn i ferien, men på samme tid synes det som om en større grad av den tause majoritet er i ferd med å reagere.
Det tar tid, men vi må gå inn i sommeren med et håp om at flere tar til motmæle mot mobben som beveger seg gjennom gatene med slagord og plakater som hyller ayatollaen i Iran og terrorgrupper som har lovet å gjenta 7. oktober helt til de får viljen sin.
Det samme budskapet kommer dessverre fra Stortinget – og det spres med iver i politiske fora. Norge eksporterer fordømmelsen av demokratiet og den påfallende antisemittismen sin – Høyre i like stor grad som den sittende Arbeiderparti-regjeringen. Et eksempel kan være de nylige møtene i EU-kommisjonen. Norge legger frem for sin Israel-fordømmelse, denne gang båret fram av nettopp Høyre. «Den globale freden er truet», framsatt av Ingjerd Schou (H).
Deretter er dokumentet behandlet og flikket på. Langt fra denne verdens reelle lidende, langt fra virkelighetens trusler, sitter prisvinnende antisemitter med fete lommebøker og bruker tiden på å finslipe språket. Tekstendringene finner man i et eget dokument. Her er et eksempel på endringer før det endelige dokumentet kan vedtas:
Oversettelsen til norsk gir den opprinnelige ordlyden: «Modeller for bistandslevering godkjent av Israels sikkerhetskabinett, angivelig utformet for å omgå Hamas-kontrollerte kanaler, har risikert å bryte med sentrale humanitære prinsipper og har utsatt sivile og hjelpearbeidere for betydelig skade. Humanitær tilgang er fortsatt grovt utilstrekkelig på grunn av pågående fiendtligheter og operasjonelle restriksjoner. Angrep på distribusjonssteder og mangel på tilstrekkelige beskyttelsestiltak har ført til masseskader og dødsfall for over 460 hjelpearbeidere siden oktober 2023.»
Så kommer flikkingen. 62 mot 55 vedtar å endre «har risikert å bryte» med «har brutt». Slik fastslås på papiret at Israel bryter humanitære prinsipper og utsetter sivile og hjelpearbeidere for betydelig skade. Det gjøres heller ingen forskjell mellom skadde og drepte. Det er viktig å få et høyt tall. Det trengs ingen bevisførsel. Det er retorikk. Det er antisemittismens retorikk. Eksempelet er ikke enestående. Hele teksten behandles, spisses til, forskyver ansvar.
I utkastet til resolusjon, paragraf 14.1, erstattes ordene «de direkte fiendtlighetene mellom Israel og Iran og om USAs involvering» med følgende ord:
«bruddene på folkeretten av Israel og USA og den påfølgende gjengjeldelsen fra Iran»
Blodanklage
I virkelighetens verden ser det helt annerledes ut. I virkelighetens verden legges det fram bevis.
27. juni publiserte Hamas’ Arrow Unit en video som viser skyting og mishandling av to palestinere anklaget for tyveri. Publiseringen er en del av en rekke uttalelser og opptak som gruppen har spredt siden slutten av 2024, og som advarer palestinere mot å utføre kriminell aktivitet. Uttalelser og mediepublikasjoner reiser imidlertid spørsmål om gruppens intensjoner for rettshåndhevelse.
Sent i 2024 opprettet det Hamas-drevne innenriksdepartementet Arrow Unit, en styrke som tilsynelatende er opprettet for å håndheve loven. Siden gruppen startet sin virksomhet, har den utført offentlig mishandling, skyting og henrettelser av palestinere som ble ansett som kriminelle eller å samarbeide med Israel.
Siden gruppen startet sin virksomhet, har handlinger begått av Arrow Unit blitt grundig dokumentert og spredt av gruppen. Enheten driver en Telegram-kanal hvor den publiserer uttalelser om sine aktiviteter, inkludert trusler om arrestasjon og henrettelse mot palestinere som bryter loven.
Hvis man orker å se på videoen det er lenket til, forstår man kanskje litt mer av hvor hinsides det er å ønske en tostatsløsning basert på 1967-grensene – med Hamas ved bordet, slik Norge vil. Det er helt vanvittig. Dette er brutale terrorister som mishandler, skyter og dreper på mistanke. De dreper sine egne innbyggere. De torturerer dem. Mens det er Israel som er ansvarlig? Det er hinsides all fornuft å påstå noe slikt. Men det påstås – og Norge er aller ivrigst i å påstå det. Kall det hva det er. Det er blodanklage.
Så kan man legge til at Hamas har satt skuddpremie på hodet til enhver som er ansatt i firmaet som distribuerer mat i Gaza. Sivile får betalt for å drepe dem som leverer mat. Det nevnes ikke med et ord det heller.
Ei heller nevnes det at NATOs egne generaler vurderer at Israel opprettholder en etisk krigføringsstandard langt utover hva man kan forvente. Historiker og forfatter Ragnar Hatlem oppsummerte godt da han delte videoen der funnene oppsummeres.
En gruppe høytstående generaler fra NATO-land besøkte Gaza sammen med oberst Richard Kemp for å observere Israels militære operasjoner på nært hold.
Det de så, rystet deres verdensbilde – og avkledde den internasjonale kritikken av Israel som grunnløs og politisk motivert.
«Våre egne styrker kunne aldri opprettholdt et så høyt etisk nivå under lignende forhold», uttalte flere av generalene.
Vær kritisk
Når vi nå går inn i høysommer i Norge, er det med håp om at den stille majoritet kan bruke sommeren på å øke årvåkenheten og øke viljen til å heve stemmen. Les kritisk, lytt kritisk. Vær klar over at medienes «eksperter» er håndplukket, vær klar over at pressen bryter sine egne etiske regler når de ikke forklarer om forhold som er av betydning. Det skjer hele tiden, ikke bare i NRK, men eksempelvis også i Aftenposten. Avisen publiserte en NTB-melding basert på informasjon fra CARE Norge ved Gudrun Bertinussen. Overskriften var av det dramatiske slaget: «Helsemyndigheter: 59 drept i nye israelske angrep mot mennesker som forsøkte å få tak i nødhjelp».
Helsemyndighetene er som kjent Hamas, men Bertinussen gis ikke noen nærmere introduksjon enn at hun er utenlandssjef i CARE:
Gudrun Bertinussen er utenlandssjef i CARE. Hun forteller at hun har hatt kontakt med en person på Gazastripen som opplevde å stå midt i kuleregnet da han forsøkte å få tak i nødhjelp for tre dager tiden.
– En jeg snakket med søndag sammenligner situasjonen i Gaza de siste dagene med Squid Game. Folk fikk fem minutter på å prøve å samle sammen nødhjelp ved et utdelingspunkt, før tanks begynte å skyte inn i mengden, sier hun.
For å huske tilbake til skoledagene, er dette en perfekt eksempeltekst for å forklare etos, patos og logos i kommunikasjon. En rask oppfriskning: etos – å spille på avsenderens integritet og troverdighet (Hun er utenlandssjef og har vært i direkte kontakt med noen); patos – det å spille på mottakerens følelser (Hun forteller noe som er dypt opprørende); logos – å spille på mottakerens fornuft og intellekt med utgangspunkt i saken (Israel må logisk nok være ansvarlige når denne troverdige lederen forteller noe så opprørende).
Men hva med å fortelle litt om Bertinussens bakgrunn, slik Vær Varsom Plakaten fordrer? Nei, det gjøres selvsagt ikke. Ikke et pip om at Bertinussen har vært profesjonell Palestina-aktivist hele sitt voksne liv, sittet i redaksjonen i Palestina, som ble utgitt av Fellesutvalget for Palestina, at hun har vært aktiv i Norsk Folkehjelp i Gaza med årelange krav om å fjerne sikkerhetsgjerdet, at hun i de fleste normale henseende vil anses å være radikal. Ikke et pip.
For dette er dessverre Norge. Palestina-saken har spist seg inn i alle medieredaksjoner, i alle politiske fraksjoner og i et uant antall organisasjoner og bistandsgrupper. Den får støtte av en stor innvandret gruppe som deler det norske jødehatet.
Takk
Vi i HRS vil fortsette å være vanlige folks stemme og vise hvilke konsekvenser masseinnvandring fra den islamdominerte verden får på alle sentrale samfunnsnivå: skolen, helsevesenet, politiet, fengslene, NAV, bybildene og det offentlige rommet, og vi vil fortsette å verne om det ekte demokratiets frihetsverdier, de verdiene som hviler på friheten til å ytre seg, friheten til å være likestilt, friheten til å være fri fra vold og undertrykking.
Å verne om frihetsverdiene våre, som gir oss rett til å gå trygt gjennom bygatene med hvem enn vi vil, som gir oss rett til å gå tynnkledd på svaberg og strender, som gir oss rett til å nyte en øl i solveggen, rett til å lese den litteraturen vi velger selv og rett til å nyte musikk og kulturliv. Det er dette som er Norge. Det er dette som er vår høyt skattede frihet som det virkelig er verdt å kjempe for – hver eneste dag.
I år retter vi en ekstra takk til våre flinke, hardarbeidende eksiliranere som har bidratt med kunnskap og analyser og selvopplevde erfaringer om hvordan det er å miste friheten. De advarer og vi må lytte. Derfor håper vi at alle våre lesere følger Afshin Bagherpour og Solmaz Refling på Facebook også gjennom sommeren.
Så er vi selvsagt svært takknemlige for alle dere som følger med HRS. Vi er svært takknemlige for alle dere som også støtter oss økonomisk. Det er stort – hver eneste krone. Og det gir oss, ikke minst, energi til å fortsette kampen for et godt Norge og ekte, gode verdier. Vi er tilbake med fullt pågangsmot i august.
God sommer til dere alle fra Hege, Julie og Rita – og resten av oss som jobber i og for HRS.