Det ulmer i Storbritannia. Politiet jakter på "tastaturkrigere" som beskyldes for å oppildne til rasehat. De britiske domstolene slår hardt ned på "innvandringskritikere" med lange fengselsstraffer, mens politiske venstreorienterte angrep på vanlige folks skepsis til innvandringspolitikken overses. Imens fortsetter den innvandringsrelaterte kriminaliteten. Nå begynner britene å få nok, og det er antakelig bare et tidsspørsmål før det smeller i det britiske samfunnet.

Demokrati handler tradisjonelt om frie valg hvor folkets stemme bestemmer lederskap og politikk, men det er sterke argumenter for at andre faktorer – som institusjonell styrke, kulturelle verdier, økonomiske forhold og ekstern innflytelse – er like avgjørende for et fungerende demokrati. Gaza gir et illustrerende eksempel på dette, spesielt med tanke på valget i 2006, hvor Norge bidro til å legge til rette for et valg som resulterte i Hamas’ seier, til tross for organisasjonens forpliktelse til sharia og terror.

Flere partier på den danske venstre- og høyresiden vil rive stormoskeen til Iran i København. Moskeen har i flere runder de siste årene blitt avslørt som en sentral for det iranske propaganda-apparatet, og betydelige summer har strømmet fra Iran til moskeen. Men statsminister Mette Frederiksen og sosialdemokratene nøler, det til tross for at nøyaktig samme type moské er stengt ned i Hamburg. Frederiksen og regjeringen hennes levnes nå liten ære i en av Danmarks viktigste aviser, Berlingske. Dét bør gjøre inntrykk på Frederiksen.

Gårsdagen møte i Det hvite hus mellom Ukrainas Zelenskyj og USAs Trump, med en solid europeiske baktropp, har elementene av enhver kjedelig fest; antrekk ble diskutert, deltakerne fikk rosende omtale, verten fikk skinne og ingen skandaler skjedde.

Hamas lemper på kravene overfor Israel, men vil ikke signere noen våpenhvileavtale uten å få garantier fra USA. 

Avsettelsen av Mohammad Mossadegh i 1953 kalles ofte et «vestlig kupp». Det er en halvsannhet – og en halvsannhet er en halv løgn. Denne halvsannheten mates til offentligheten av venstresiden, islamister og forskningsmiljøer, og gjentas ukritisk i media. Slik blir en kompleks maktkamp redusert til en moralfortelling som passer inn i et ideologisk ekkokammer. En bevisst og systematisk manipulasjon av historien. Når halvsannheter får dominere historien, former de også fremtiden. Spørsmålet er: Hvordan vil dagens hendelser bli fortalt om femti år – når våre medier og akademikere har valgt hvilke biter av sannheten som skal glemmes?

NATOs klandestine styrker, ofte referert til som "stay-behind"-nettverk, ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig som en del av en defensiv strategi mot en potensiell sovjetisk invasjon av Vest-Europa. Det er et fascinerende kapittel i den kalde krigens skyggeside, som blander strategisk forsvar med kontroversielle allianser og anklager om terrorisme. ROC, også kjent som Norsk okkupasjonsberedskap, ble etablert i 1947 som en del av en bredere vestlig strategi for å forberede motstand mot en potensiell sovjetisk invasjon.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

Trusler førte til at en visning av en Barbie-film ble avlyst like ved Paris. Dette fikk innenriksministeren Bruno Retailleau til å uttale seg i skarpe ordelag: - Vi er i Frankrike, og i Frankrike finnes det ikke noe moral- og dydspoliti. Dette presset fra en voldelig minoritet som ønsker å halalisere det offentlige rom er ikke akseptabelt. Velkommen til Det Nye Frankrike, der ikke minst kvinner skal forvises til mørket.

Konstantin Kisin har løftet KGB-desertøren Yuri Bezmenov opp fra glemselen, og det er all grunn til å lytte og lære. Bezmenov deserterte til Vesten i 1970 og introduserte konseptet ideologisk undergraving – en bevisst, langsiktig strategi brukt av Sovjetunionen for å svekke vestlige samfunn. Når man ser resultatet av at kommunist-Sovjet plukket opp det kontaktnettet nazistene hadde etablert med Det muslimske brorskap etter andre verdenskrig, er Bezmenovs innsikter ekstra viktige: De vestlige samfunnenes største trussel kommer ikke utenfra. Trusselen er plantet på innsiden. Rabita åpnet i Oslo i 1987, men det skulle ta mange tiår før statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) satte seg på gulvet i Norges største Brorskapsmoské. Da han endelig gjorde det, reagerte knapt noen.

Nå når lidelseshistoriene fra Gaza fullstendig dominerer nyhetsbildet, er det lett å glemme tidligere tragedier og ikke minst følge opp hva har skjedd i ettertid. Én av disse har vi i vår nære fortid; krigen i Afghanistan. Fra den kanten hører vi, typisk fra såkalte frivillige organisasjoner som er ute etter penger, om hvor dypt tragisk alt er, spesielt for kvinner og barn. Men det finnes sterke, modige afghanske kvinner som ikke lar seg stoppe av skjeggete menn som anser seg selv som toppen av næringskjeden.

Rangert etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Europas tre største økonomier henholdsvis Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Landene har til felles at på meningsmålingene leder de mest høyreorienterte politiske partiene - og deres posisjon svekkes ikke. 

Fafo-forskeren Olav Elgvin har intervjuet imamer i Norge om familierådgivning de tilbyr. I rapporten "Når imamen blir familierådgiver", kommer det klart frem hva Elgvin og Fafo ønsker seg: Mer islam inn i formelle organer i Norge. Rapporten er basert på anonyme intervjuer med imamer, ikke med en eneste kvinne som har søkt råd i moskeen. Med andre ord gir den ikke et snev av innsyn i hva som faktisk foregår på bakrommene når kvinner ber om skilsmisse eller foreldre søker hjelp for å få poden på rett kjøl.

Ropene om kolonimaktens grusomhet og palestinernes sårbarhet kan spores tilbake i tid. Jødehatet startet ikke med nakbaen i 1948. Forløperen til PLO, Den arabiske høykomiteen (AHC), var et produkt av Det muslimske brorskap. Det muslimske brorskapets paramilitære ving, Al-Jihaz al-Sirri - det hemmelige apparatet - ventet på at nazistene skulle bryte gjennom ved El Alamein. Arabiskspråklig tysk propaganda om dette fikk titusener av egyptiske jøder til å flykte østover. Historien viser at vi i vår egen samtidshistorie står på et svært farlig sted.

I det sydøstlige hjørnet av Spania ligger en liten by som heter Jumilla. Der har man sett seg lei på at muslimske innvandrere fra Marokko i stadig større grad okkuperer offentlige plasser til fellesbønn. I det katolske Spania har man ikke glemt de 800 årene Spania var okkupert av muslimer fra Nord-Afrika. Derfor aksepterer de ikke at islam på nytt brer om seg.

Israels drap på det som omtales som den profilerte Al Jazeera-journalisten Anas Al-Sharif har siden søndag skapt unison fordømmelse verden over, ikke minst i Vesten. Det israelske militæret, IDF, har hevdet at Al-Sharif utga seg for å være journalist mens han fungerte som en slags leder for en Hamas-terrorcelle. Langt de fleste medier og internasjonale organisasjoner, inkludert FNs menneskerettighetsråd og Journalister uten grenser, har fordømt drapet og uttrykt stor bekymring over angrep på journalister i Gaza. Nå er det dukket opp flere bevis for at Al-Sharif kanskje ikke var den journalisten man håpet på, og da starter kampen om hvilken beviskraft bevisene, om bevis i det hele tatt, skal ha.

Hizbollah har blittt kalt den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel og opererer som en stat i staten i Libanon. Den væpnede terrorgruppen - og politiske partiet - har hatt Israel som sin hovedfiende siden Israel okkuperte det sørlige Libanon i 1979, og formaliserte opprettelsen i 1982. Helt siden Hizbollah publiserte sitt manifest i 1985, der de lovte å kjempe helt til Israel var knust, har norsk støtte vært sentral. NRK Brennpunkts dokumentar fra 2009, der Odd Karsten Tveit går ned i terrortunneler lik Hamas sine tunneler på Gaza, er fremdeles tilgjengelig på NRKs nettsider. Da Israel klarte å svekke Hizbollah betydelig med personsøkerangrepet i fjor - målrettet mot navngitte terrorister - sendte Norge nye millioner.

Når Oljefondet gjøres til valgkampens moralske scene, er det ikke lenger forvaltning – det er politisk risikosport. Slike grep har ikke effekt på krigers utfall, men sender et farlig signal til verdens finansmarkeder: at Norges største finansielle institusjon er i ferd med å bli styrt av skiftende politiske vinder. Det er første skritt på veien mot å putinisere uavhengige institusjoner – og når den døren åpnes, finnes det ingen logisk sluttstrek.

Venstreorienterte grupper sitt hat og sin kamp mot Israel kan ende i det de vil definere som en frihetskamp. Kampen vil faktisk være brolagt med terrorisme og vold, vurderer den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp. Denne negative utviklingen har vi erfart de siste årene over hele Vesten, ikke minst i Norge, men vil det gjenspeiles i PSTs neste åpne sikkerhetsvurdering?

Hvem eier gleden? Hvem har makten til å si at kroppen skal være stille? Hvem bestemmer at rytme er synd? Da mullaene tok makten i 1979, bar de ikke bare med seg en ny politisk orden. De bar en teologi der livet skulle bøyes. Kroppen skulle tie. Gleden skulle dø.

Arbeidsledigheten i Norge økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal, ifølge nye tall fra SSB. Men hva forteller det oss - egentlig?

År ut og år inn har politikere på topplan strømmet til Oslos store moskeer i håp om å få napp i deres fiske etter stemmer. De fremstår som om de ingenting aner om den tunge totalitære slagsiden til organisert islam. Muslimers stemmer i våre storbyer blir viktigere og viktigere år for år for de politiske partiene grunnet den demografiske utviklingen. Det forunderlige med dette sirkuset er at de tidligere tiders vise, vestlige menns nådeløse og velfunderte karakteristikker av islam ser ut til å ha gått de samme av dagens politikere i glemmeboken. Det hele fremstår som frivillig hjelpeløst fra dagens politiske overklasse. Vil medier flest fortsatt ignorere Aps og Høyres kommende flørt med vår tids brune skjorter? Vil de la Støre og Solberg slippe unna det farlige narrespillet?

Ola Ulmo er nestleder for den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Til NRK forteller han at de både har offentlige og private samtaler med Hamas, men at Hamas ikke vil gi hjelpeorganisasjonen tilgang til gislene. Ulmo forteller deretter at hjelpeorganisasjonen heller ikke får besøkt palestinske fanger i Israel, og dermed ikke får gitt dem nødvendig nødhjelp. Dersom noen fremdeles tror at Røde Kors er en upolitisk organisasjon bør de tro om igjen. Yasser Arafats bror Fathi bidro både til opprettelse av PLO, opprettelse av Palestinske Røde Halvmåne hvor han ble president og støttet væpnet motstand mot Israel. Organisasjonen er like politisk den dag i dag, finansiert av dine og mine skattepenger.

CNNs korrespondent Frederik Pleitgen har rapportert fra en stor seremoni i Teheran. Hundrevis av kvinner holder babyene sine fram og lover å oppdra dem til å bli martyrer. Den islamistiske glorifisering av martyrdøden står i sterk kontrast til mediehistoriene om at det er Israel som med vilje dreper barn. - Det er ingenting mer ærefullt her enn å dø martyrdøden, og dette konseptet har fått særlig stor betydning nå som Iran er engasjert i kampen mot Israel og USA, rapporterer Pleitgen.

Den islamske republikken har i tiår skjult sin svakhet bak slagord om «strategisk dybde» og stedfortrederkriger. Nå står regimet avkledd: Armenia og Aserbajdsjan har i Det hvite hus signert en amerikansk-meglet avtale som åpner en ny korridor gjennom Syunik – tidligere Zangezur – nå rebrandet som Trump Route for International Peace and Prosperity (TRIPP).