Årets «Holdninger til innvandrere og innvandring» kan leses i sin helhet her, og hvis du tidligere har lest disse rapportene så vil du neppe finne mye nytt, men klare å irritere deg over det samme som før.
Så la oss derfor se på tre utsagn, som SSB selv har trukket frem, nemlig;
- Om det bør «bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag?»
- Hva som er holdningen til utsagnet «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet».
- Om «innvandrere skal likebehandles på arbeidsmarkedet».
Svarene på disse utsagnene er imidlertid ikke det mest interessante, det mest interessante er hva de faktisk prøver å finne svar på.
Om det bør bli lettere/vanskeligere/som i dag for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge innebærer for det første at flyktninger og asylsøkere likestilles. Det kan være en del som mener at reelle flyktninger bør kunne få opphold, men mener det motsatte om asylsøkere. Hvordan skal en respondere da? Med «som i dag»?
Og hva er egentlig «som i dag»? Det samme alternativet har vært brukt siden 2002, der politikken på området ikke har stått stille (selv om det politisk går tregt). Dessuten: Hvor mange av respondentene har til enhver tid oversikt hva som er gjeldende politikk (og praksis) på området?
Så utsagnet «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet». Hva er innvandrere flest? Kan man sammenligne en danske og en somalier? Eller en vesteuropeer med en fra Midtøsten? Og hva menes med «utrygghet» – for arbeidsplassen, for kriminalitet? Har man noe vett i pannen blir en jo «presset» til å ta avstand fra et slikt utsagn, alternativt helle mot enig i en slags protest.
Bedre er ikke dette vanvittige «innvandrere skal likebehandles på arbeidsmarkedet». Hva får SSB til å tro at arbeidsfolk, innvandrer eller ikke, skal forskjellsbehandles? Det virker ikke som SSB har fått med seg at det norske folk er noe av det minst rasistiske på denne jord.
Da er det bare å vente på neste års repeat.