Trond Ellingsen

Rabitamoskeen i Oslo er et av Norges største muslimske trossamfunn. Det er også den moskeen politikere valfarter til når det nærmer seg valg og man vil ha imamen til å si i prekenen sin hvilket parti de som sitter på bønneteppene skal stemme på. HRS har gjennomgått Rabitas regnskap for 2023 og gjort noen interessante funn.

Fra Israel ble erklært som et selvstendig land i 1948 og til langt utpå 60- og tidlig 70-tall var Norge en av Israels sterkeste støttespillere. Så skjedde det noe. I dag er Norges utenriksminister persona non grata i Israel, mens støtten til palestinerne aldri har vært sterkere. Kan vi gjøre noe med det?

Hvis utenriksminister Barth Eide trodde alt kunne bli som før selv om Norge anerkjente Palestina som selvstendig stat, så tok han grundig feil. Israel ser ikke lenger noen grunn til at Norges ambassade i Tel Aviv skal brukes til å representere noe Norge anser som en selvstendig stat, men som Israel er i de facto krig med.

Palestinerne på Vestbredden har selvsagt sin egen TV-kanal, og det som sendes der tas opp kontinuerlig av den israelske vaktbikkja Palestinian Media Watch. Men det som sendes her på arabisk blir aldri referert av norske medier. I og med at Norge sender 700 millioner kroner årlig til selvstyremyndighetene, burde vi vel få vite hva som skjer?

Kjell Arild Pollestad, som mange av oss helst husker som pater Pollestad i Den katolske kirke, har satt seg ned og oversatt verdens mest leste bok på nytt, basert på originalmanuskriptene som ble skrevet på arameisk, hebraisk og gresk for mer enn 2.000 år siden. Oppgaven han satte seg var å gjenskape den poesien som fantes i de gamle tekstene og som han mener mangler i de nyere oversettelsene. Hvor godt han har lyktes med det er vanskelig å si uten å være like språkmektig som Pollestad åpenbart er. Uansett - resultatet er imponerende.

Når den norske regjering nå har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina, hvordan går det med tostatsløsningen som norske politikere til stadighet snakker varmt om? Og hva mener de palestinske selvstyremyndigheter om en slik løsning? Eller er dette bare et nytt eksemplar av papegøyerasen "Norwegian Blue"?

Så var HRS-jakten i gang igjen, der jegeren Faktisk.no nok en gang viser at de leser rights.no så vrangvillig, ja for ikke å si; så uintelligent som mulig. Denne gangen tråkker Faktisk.no inn i konflikten mellom Hamas og Israel, der de henger seg opp i at HRS har vist til at beboerne i Gaza er ofre for en terrororganisasjon som de i 2006 - det siste valget som er blitt avholdt - selv har valgt, og i ettertid har gjort minimalt for å bli kvitt. Feil, sier Faktisk.no, men hva som er feil er vanskeligere å få tak i. Her kan du lese vårt tilsvar. 

Den 22. mai er en mørk dag for samarbeidet mellom Midtøstens eneste demokrati, Israel, og Norge. Da besluttet regjeringen Støre å anerkjenne Palestina som selvstendig stat, selv om de knapt tilfredstiller noen av forutsetningene for å være en stat. Kanskje bortsett fra Gaza.

For en tid tilbake ble den israelske pressetalsmann David Mencer intervjuet av NRK's Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. På slutten av intervjuet konstaterte Mencer at uansett hvilke bevis Israel legger frem, så blir det det aldri nok for mennesker som ikke ønsker å se sannheten. Nå har FN gitt Mencer rett: Hamas hadde manipulert tallet på omkomne sivile.

På et hotellrom i Malmø sitter en ung kvinne som skal synge en sang. Hun kan ikke gå ut av hotellet hun bor på. Det er for farlig for henne. Stedet der hun skal opptre, Malmø Arena, er bevoktet av det største politioppbud i nyere tid. Hun kommer nemlig fra Israel og skal synge om å slippe gislene fri.

NRKs korrepondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, har nylig intervjuet David Mencer, pressetalsmann ved statsministerens kontor i Israel, om det som nå skjer i Gaza. Intervjuet har fått unison hyllest blant Wolasmals journalistkolleger i norsk presse. Er hyldesten fortjent, eller blottstilte Wolasmal bare sin egen uvitenhet om hva som er realitetene på bakken?

Det mangler ikke på nyheter i norske medier om at Israel er ansvarlig for at barn sulter i hjel i Gaza fordi de ikke slipper inn tilstrekkelig nødhjelp over grensen. Men kan hele eller deler av ansvaret ligge et helt annet sted, noe som nylig ble bekreftet på Fatahs egen TV-kanal?

Sjefredaktør Martin Krasnik i danske Weekendavisen har utgitt i bokform det han har skrevet etter Hamas sin massakre av over 1200 jøder den 7. oktober i fjor. Boken er oversatt til norsk og har fått en viss omtale i norsk presse. Her søker Krasnik å analysere bakgrunnen for den tilsynelatende evigvarende konflikten mellom jøder (som han selv er) og palestinere. Er det noe kunnskap å hente i boken? Bortsett fra innblikk i forfatterens plagede sinn der han innerst inne håper at alle en gang skal begynne å bli snille mot hverandre?

Den mangeårige NRK-journalisten Atta Ansari har i sin nye bok beskrevet den blasfemikultur som eksisterer på landsbygda i Punjab i Pakistan, der predikanter, advokater og religiøse og politiske bevegelser samarbeider om å senke terskelen for represalier mot blasfemianklagede. Og der den beste måte å bli kvitt noen du ikke liker er å sette ut et rykte om at han har fornærmet den såkalte profeten som døde for 1400 år siden. (Copyright Aschehoug)

Det sies at man får de politikerne man fortjener. Antagelig er det mye rett i det. Så lenge folk flest ikke engasjerer seg, åpner det mulighetene for at folk som aldri skulle vært valgt til noe som helst havner i posisjoner de aldri skulle hatt. Derfor tas det feil bestlutninger. Men med verdens største statseide fond å støtte seg på så går det greit likevel.

Det er en naturlig del av Røde Kors sin virksomhet å overvåke soningsforholdene for innsatte i fengsler. Og det må de kunne gjøre overalt der Røde Kors er representert. Men hva hvis Røde Kors sin virksomhet indirekte bidrar til å støtte terrorisme?

Utenriksminister Espen Barth Eide sendte den 7. mars ut en pressemelding der han frarådet norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde det som omtales som de folkerettsstridige israelske bosetningene. Men hvordan kan han begrunne en boikott av varer og tjenester fra de delene av dagens Israel som ble overtatt fra nabolandene som angrep Israel i 1967? Og hva mener han om Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros?

Det er i år 1000 år siden Olav Haraldsson innførte kristendommen ved lov på tinget i Moster. Og det er bare 6 år til 2030 da vi kan markere 1000-års dagen for Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad. Hvordan står det til med Den norske kirke i dag?

Aftenposten kunne nylig opplyse at det nå skal være avgjort at det blir Anniken Huitfeldt som blir Norges neste ambassadør til USA når nåværende ambassadør fratrer i august. Men hvem andre var det som søkte? Nå er søkerlisten lagt ut på Facebook. Og Anniken Huitfeldt er ikke blant de som søkte innen fristen.

For en lege med sterkt markeringsbehov er det viktig å være aktiv på sosiale medier. Det er også viktig å treffe ungdommen der de er, og det er på TikTok. Da kan man kanskje etterhvert oppnå kjendisstatus. For en lege med innvandrerbakgrunn følger det respekt og status med slikt.

Hvis det er noe FN har etablert som best kan sammenlignes med en gjøkunge som sparker de andre ut av redet og vokser over hodet på de som forer den, så er det UNRWA. HRS har sett litt nærmere på hvem som forer gjøkungen, og hvilke myter som er skapt rundt den.

I år kan vi feire 750-års jubileet for kong Magnus Lagabøtes Landslov av 1274. Den forandret Norge til noe som likner en rettsstat. Dette er grundig omtalt i prof. Jørn Øyrehagen Sundes nye bok om kongen som endret Norge.

Henrik Beckheim legger av og til ut podcaster med folk det er vel verdt å bli bedre kjent med. En av dem er lederen av Palestinian Media Watch, Itamar Marcus, som for en tid tilbake var på besøk i Oslo. Det han kunne fortelle om hva som rører seg hos palestinerne og om deres forhold til Israel, er ganske så sjokkerende.

Hvis noen er nyskjerrige på hva som foregår inne i hodene på palestinerne på Vestbredden og i Gaza, så vet vi det nå. Palestinernes eget meningsmålingsbyrå - AWRAD - har offentliggjort en rapport laget umiddelbart etter massakren i Israel den 7. oktober. Og dette er tildels sjokkerende lesning.

Operahuset i Oslo ble lørdag 28. oktober "dekorert" med et palestinaflagg som i dagens situasjon vanskelig kan tolkes som annet enn støtte til terrororganisasjonen Hamas. Hvordan kunne dette skje?